I dag har eg litt feber (jo, eg har! 37 grader under armen er ordentleg feber!) og då passar det bra å snakke om temperaturar og folk og slikt.
Eg er oppdratt i ein heim der far min likte å ha det varmt, mens mor mi likte å ha det kaldt. På dagtid fann dei eit kompromiss (eg syns i alle fall ikkje dei hadde det for varmt). På natta veit eg dei aldri blei samde. Ikkje er blitt samde. Dei diskuterer det ved middagsbordet framleis.
- Korleis kan du orke å sove i det varme rommet? Eg ligg og vrir meg og blir sprø!
- Eg blir sjuk om eg skal sove i den trekken!
No nyttar eg utropsteikn for å illustrere kor viktig dette er for dei. Om ikkje lesarkrinsen min hadde enkelte sarte hydrologar og slikt, hadde eg nytta caps lock.
Far min vann ikkje berre kampen om det lukka soveromsvindauga. Genene hans viste seg også å vere dominante. Eg fyrer heile året, lukkar dører og har ullsokkar på. No, til dømes, har eg fyrt i ovnen, eg har ullgenser og ullsokkar og syns framleis det er på grensen til utriveleg her.
På fredag var me på besøk hos bror min. Svigerinna mi kunne fortelje at han er så redd trekk at han er blitt haspenazi (må ikkje forvekslast med askenazi, noko han faktisk også er på eit vis). Haspar som ikkje er skikkeleg lukka, og då meiner me skikkeleg, vert avslørt på trekkradaren med det same han kjem inn i rommet.
Eg gifta meg med ein som likar å ha det skikkeleg varmt. Varmt i stova, varmt på soverommet, varmt overalt.
Slik tenkte eg at ekteskapet mitt skulle bli harmonisk og eg skulle få eit lukkeleg liv utan krangling i caps lock over middagen.
Det har gått veldig fint.
Men så viste det seg at trass dobbelt sett frysepinngener, har me fått veldig varmblodige born.
Når eg har det passe fint i ullgenseren, sit ungane i underbuksa og har svetteperler på dei små, raude nasene.
Bummer.
Jeg og kjaeresten er som foreldrene dine, bare omvendt. Han liker, som Minnesotaer flest, aa late som det er vinter hele aaret. Saerlig paa natta skal det helst vaere minusgrader, mens han pakker seg inn i tre tunge dyner som han kaller sin “coocoon”. Kaldt paa natta er greit for meg og, men det er ikke like goy naar vi har sentral varme (kulde), og det er akkurat like kaldt paa badet naar jeg staar opp 5 paa morgenen for aa dra paa jobb.
Stakkars deg, Minneapolise! Du har mi fulle medkjensle!
Kjenner igjen frysefølelsen, sitter med ullsokker og strikkejakke på meg… Har vært fryktelig varm på et øre i hele kveld, har du hørt om lokal feber noen gang? Hvor i alle dager skal jeg stikke termometeret for å finne det ut??
Anyway… Kjekt at du nevner meg i bloggrollen din, og at du slenger inn en kommentar i ny og ne. Lykke til med bokprosjektet ditt, og med den andre viktige kampen du kjemper. Og med vedfyringen…
Nissemann: Du har jo ein veldig god blågg, då. Takk for lykkønskingar. Eg ville satse på grautomslag til øyra.
Min mann burde sovet på terrassen. Trenger jeg si mer?
Haspenazi, haha! Det skal jeg definitivt begynne å kalle meg selv. Problemstillingen er veldig kjent her også, og det er altså jeg som er haspenazien.
Math & Flops: Det er ikkje lett for oss frysepinnar.
Du er den tapreste! Jeg hadde ikke orket å få ned en halv setning engang, om jeg hadde hatt 37 grader under armen. Man kan legge på minst en halv. Og det var fint at jeg fant en nissemann her inne, for jeg visste ikke hva jeg skulle ha på okserullen min. Hurra! Og god bedring!
For noen år siden hadde jeg og mannen en ganske innbitt diskusjon om vinduet skulle være åpent eller ikke. Vi hadde vindu ved fotenden av sengen og jeg var gravid og syntes det var altfor, altfor varmt. Så jeg vant. Han hentet seg en varmeflaske til å ha ved føttene.
Det var is i varmeflasken neste morgen. Det var litt vanskelig å vinne flere temperaturdiskusjoner den vinteren.
Mona: Nissemann på okserullen i boks. Godt med alt som er gjort. Eller i det minste planlagt.
Lin: *ringer genevekonvensjonen*
“Temperaturen er hög uti kroppen: Næmere förti enn trettiosju. Slik skal det vara når ångan er oppe, slik som at fallet er i detta nu”. Det er mye energi i høy temperatur. Hehe
Hm. Eg sit ganske roleg her.
Merkelig fenomen, dette med kvinneblogger. Jeg vet ikke om noen blogger som kun leses/kommenteres av menn, men finner ofte gode blogger som kun kvinner kommenterer. Det kan være noe med språket, som Mona skriver om. Kan det være..? Jeg tror kanskje det kan være et pinnsvin. Ja, det tror jeg det er. Eller er det noe helt annet?
Kjekt å være på okserullen også, forresten… :o)
I denne tråden har to menn kommentert og den eine hamna på okserullen. Det kan også vere noko av forklaringa.
Au, den smalt… Ikke meningen å skue hunden på hårene, burde sjekket nøyere - men har klikket rundt på en del blogger i bloggrullen din + kommentarfeltene - og så generaliserte jeg akkurat litt for mye… :o)
*ler*
ja, eg har visst litt mange damer på blåggrullen. Men eg prøver verkeleg. Eg har deg, Tromp, Esquil, Hjorthen, genese, Sauegjeteren og Kent der då.
Er det kjempeumodent å dele gjestene sine inn i guttegjester og jentegjester? Det føltes så riktig der og da. Uansett, jeg er veldig stolt av okserullen min. Det er ikke mange som har en okserull med nissemann. Eller, nå snakker jeg meg litt bort. Sa jeg guttegjester? Nissemann hadde jo ikke engang vært innom. Men nå har han jo det, og da blir det sikkert litt umodent. Men gjort er gjort og så veldig fint at jeg fant ut sånn helt plutselig at blogg var fint.
Mona: Bloggroll (eller okserull…
har ingenting med hvem som er innom deg å gjøre, men er som oftest mer en liste over hvilke blogger du selv leser / anbefaler. Kanskje du havner på min rull en gang også?
Nissemann: Eg er redd Mona meiner heilt ordentleg okserull.
Eller så deler ho gjestene sine inn i okserullar og kurullar.
Det hadde jeg visst hvis jeg hadde tenkt meg om.
(Altså, nå har ikke jeg noen Bloggroll på siden min. Jeg har en okserull, og jeg syns du er ganske freidig som skal fortelle meg hva en okserull er. Dessuten har du vært på besøk.)
Der var du jo, Avil. Godt du kom. Denne nissemannen skjønner jo ingenting.
Hahaha! Tenk å vere nissemann og rote seg inn i ein dameblogg full av joleførebuing.
*humrer*
Fem damer og tre menn. Denne diskusjonen er snart heilt i balanse.
“Heilt” er et tøyelig begrep, skjønner jeg
Berre ei av damene skiftar kjønn oppnår me equilibrium.
Ellers vil eg meine at ei 3/5-fordeling er ganske bra, samanlikna med så mange andre område i samfunnet.
OK, jeg skjønner at jeg ikke skjønner noe, så nå sier jeg ikke mer for å unngå å si noe dumt, og så natta…
Da har je, på oppfordring, kjønnskvotert denne diskusjonstråden. Måtte hell og lykke følge den.
Hva varme og kulde angår så er det ganske ok å ikke fryse om dagen, og veldig ubehagelig å svette når man skal sove.
Takk, Håkon!