Posted by: Avil | september 27, 2007

Den finaste haustdagen

Det må ha vore i dag.

Eg kjøpte meg ei bålsteikepanne i dag (lukke kan kjøpast!), og etter ein del om og men vart ungane med meg til skogs. Inne ved vatnet laga me bål, og mens ungane kasta steinar i vatnet og bygga seg små Blairwitch-varder av pinnar og småstein steikte eg pannekaker. Sola varma skikkeleg, det var blikkstilt og røyken steig rett opp.

Om eg ikkje hadde vore slik ein knøl skulle eg ha vist bileter. Men eg får dei liksom ikkje frå mobilen og over på blåggen.

De får berre tru meg. Den finaste haustdagen var i dag.

Posted in Uncategorized

« Vinnaren av Vinduets novellekonkurranse
Faens møkk »

Responses

ááááhh savner trær pá hösten.. savner trær egentlig hele áret. Det er det stusseligste med isbiten. Mangelen pá ly fra vind og ved til bál. Er liksom ikke helt den samme stemningen med primus…

By: Örn on september 27, 2007
at 8:07 pm

Primus er ganske kult det og. Primus og snøborg.

By: Avil on september 27, 2007
at 8:17 pm

Så koselig. Gode minner for meg er sommer med geiter,turer,bål og pannekaker. Pannekakerøre i melkespann som vi skiftet på å bære.

By: Raglan on september 27, 2007
at 8:31 pm

Jeg tror jeg fikk et akutt snev av dysleksi da jeg leste posten din, for jeg kunne virkelig ikke skjønne hva slags type panne en blåstekepanne er. Enten det, ellers så er det fullmånen som gjør at jeg er litt rar.

By: Flopsy on september 27, 2007
at 9:12 pm

27.september er alltid den fineste høstdagen. Alltid (nesten) knallblå himmel og sol. Det vet jeg fordi det er den dagen jeg ble mor for første gang.

By: Skorpionkvinnen on september 28, 2007
at 7:57 am

Raglan: Eg ser for meg meterhøge stablar med pannekaker.

Flopsy: Flumånen gjer alle litt dyspleksiske.

Skorpionkvinnen: Gratulerer med overstått bursdag til ungen!

By: Avil on september 28, 2007
at 8:11 am

Takk takk, Avil. Ungen er ganske stor nå, siden jeg er sånn (ikke)middelaldrende 40-something.
Men han er kjekk. Og morsom. Så han ble feiret behørig av mor og søsken og slekt forøvrig :-)

By: Skorpionkvinnen on september 28, 2007
at 8:53 am

Så herlig! Pannekaker er det beste som fins, og stekt på bålpanne ute i skogen…sukk!

*min yngste hadde bursdag dagen før - det var óg en vakker dag*

By: Goodwill on september 28, 2007
at 8:53 am

Skorpionkvinnen: Store ungar er også ungar. ;)

Goodwill: Ja, den bålpanna blir snart brukt igjen, det er heilt sikkert.

By: Avil on september 28, 2007
at 8:58 am

Det hørtes ut som en perfekt tur. Heldiggriser. Hva er en blåpanne?

By: bloodymary on september 28, 2007
at 2:51 pm

Hva er en blåpanne?

Det er hva en får nå en ivrig bærplukker tipper over ende i en blåbærtue.

Bålstekepanne er derimot en stekepanne med langt nok skaft til at det er komfortabelt å steke over et bål.

Et lykkelig liv kan du skape av små gleder, og å steke pannekakene ute hos blåbæra er nesten for bra til å kalles en av livets små gleder.

By: Håkon on september 28, 2007
at 5:04 pm

Én gang har jeg tatt med barn i skogen for å steke pannekaker. Det begynner å bli en stund siden, det var høsten 1997. Jeg tok blåbær opp fra fryseren, strøk den rutete duken, pakket ned pledd og fiskesaker. Det begynte så fint. Vi fikk en kjempestor abbor, det har jeg bilde av. Vi stekte pannekaker og alt var så veldig perfekt. Så kom det skyer. Vi pakket sammen, turen hadde vært bra og kunne avsluttes. Det begynte å duskeregne. Det begynte å pøseregne. Så vi løp. Med alt som var av pikkpakk, vi løp og løp. Guttungen var to og et halvt år og satt i barnevogn. Barnevognen ristet og ristet. Guttungen blir ofte bilsyk. Man trenger ikke å sitte i bil for å bli bilsyk. Så han spydde. Han spydde som en gris. Og der stod vi i høljeregnet, en halv mil hjemmefra, med en gutt som badet i pannekaker og blåbærsyltetøy. Selv om det er gått ti år, tror jeg ikke det blir flere pannekaketurer. Men pinnebrød er veldig godt.

By: Mona on september 28, 2007
at 7:59 pm

Trikset er garantert godt ver, kort tur, ein destinasjon der ungane kan ha det gøy mens dei venter, og helst ein annan familie med.
Denne gongen gjekk det nesten galt for eg var aleine med ungane. Då kan ein ikkje både passe bål og redde ein treåring som har sett foten fast/kasta skoen sin på sjøen/skal bæsje.
Heldigvis kom både manden (eg var åndsnærverande nok til å ha med mobil, så han fann oss då han kom frå jobb) og ein annan familie (som viste seg bålkyndige).

By: Avil on september 28, 2007
at 8:11 pm

Håkon: Takk for ypperlig forklaring! Da slipper jeg å lure neste gang jeg kommer over ordet blåstekepanne, og det kan jo være kjekt ;-)

By: Flopsy on september 28, 2007
at 10:41 pm

Blå og bål virker vldig likt etter et par glass rødvin:-) Takk for utgreiingen.

By: bloodymary on september 29, 2007
at 8:38 am

Du er no den finaste mammaen du Avil.
Meningen med livet er godhet og goder. ( for andre og seg selv)
Jeg for min del koser meg med svart kaffe og avis. Leser akkurat om Nina Karin Monsen og hennes “hverdagfilosofi.” I dag vil jeg bare være snill med meg selv. Søndag kveld kan ungene ligge over. Snill

By: Eto on september 29, 2007
at 9:58 am

Legg igjen et svar






Your response:

Kategorier