Farmor mi er eldre enn Doris Lessing. Ho har klaga over smaklaus og dårleg mat dei siste åra. Vel, sånn går det når ein blir gammal, har eg tenkt.
- Kålrabien er ikkje som før! Den er svampete og mjuk og stappa blir ikkje god, har ho klaga.
- Det tek like lang tid å koke desse gulrøtene som det tek å koke poteter. Det er rett og slett noko i vegen med dei!
Farmor mi er oppvaksen på gard, og har alltid laga utmerka tradisjonell mat. Det nyttar ikkje å lure henne med utvatna pølser eller kjøpepotetekaker.
Likevel har eg altså tenkt at det var alderen.
Det viste seg å vere kunstgjødselen.
For no har ho kjøpt økologiske grønsaker.
- Sjå denne kålrabien! Sjå kor gul og fin han er. Og knallhard, og god på smak. Sjå skalet, det må skjærast av. Slik det skal vere. Den kålrabien me har fått kjøpt dei siste ti åra har jo nesten vore laus i skalet. Men sjå på dette!
Så sist me var på besøk fekk me servert utelukkande økologiske grønsaker. Gulrøtter som mørnar fort og smakar slik gulrøter smakte heime på garden i Kvinnherad for åtti år sidan.
I går kjøpte eg berre økologisk. Rett smak på maten er ein del av barneoppdraginga. Dei skal vite kva gulrøtter eigentleg skal smake. Det vart litt dyrare. Men du verda så godt smøret var på egget i dag.
Langsom mat gir et lengre liv, og det smaker bedre også.
“Langsom mat” høres ut som å spise brunsnegler. Men oldemora di er litt av ei dame, jeg skal prøve en økologisk handlekurv en gang. Kjekt med nye impulser, savner jo smak på tomatene selv… Og pærene, hvorfor smaker 90 % av pærene du kjøper vann? Jeg er ikke så glad i epler, spiser derfor en del pære. Men det er langt mellom de søte og knasende sprø.
Skummelt, egentlig, at det er så markant forskjell. Selv om jeg egentlig vet det. Det var uansett en påminner om å kjøpe mere økologisk- både i et miljøperspektiv, og av rent egoistiske grunner.
Selv om jeg bare er mormor, er jeg veldig enig med denne farmoren. Jeg velger økologisk på mer og mer.
Langsom mat har en snegle som logo, men du behøver ikke spise den. Det er en Internasjonal bevegelse som skal fremme lokal og gjerne økologisk mat. Når det gjelder frukt og grønnsaker er det viktig poeng at det som får modne lengst mulig tid på trær og busker eller i jorda smaker bedre enn det som er høstet i sin grønne ungdom for å modnes på et kjølelager. Noen industribønder har også odlet fram planter som vokser og modnes fort, og som tåler å reise langt og lenge, men som ofte kan ha lite smak.
Både mormor og farmor insisterte på egne kjøkkenhager, og det som vokste i disse hagene fikk mer kjærlighet en sprøytemidler. Som den moderne globetrotter jeg er så er jeg redd at drømmer er å få en hageflekk på et sted hvor jeg kan dyrke mine egne appelsiner og fiken.
Ein klatt Røros-smør og litt Læssøe-salt på blautkokt øko-egg er nesten overdriven luksus.
Jeg har vel et avslappet forhold til økologiske grønnsaker. Men når det gjelder egg: Til baking etc kan det være det samme. Men bløtkokte egg; finnes ikke maken til dem som er økologiske. Så nå tar jeg meg et par.
Hurra for økologisk mat!
Økologisk mat er bra for folk og bra for jorda! Sånn er det med den saken. Og passe bløtkokte egg med smørklatt, mmmmm…. Men det med smørklatt i egget kjenner jeg nesten ingen andre enn meg som bruker. Er det et sørvestlandsk fenomen??
Kan hende?
Aaah, deilig!
Økobonden Kim gratulerer dere alle med et riktig valg. Dette varmet!
Jeg venter med lengsel til Kolonihagen utvider tilbudet sitt til litt lenger ut enn Oslo…