No står anda i ovnen, full av epler frå hagen og svisker frå butikken.
For nokre år sidan såg eg ein kokk på tv som leika grusom mafiaboss mens han vaska salat. Han skreik til salaten at den skulle betale, og så laga han gurglelydar (på vegne av salaten) mens han trykka den brutalt ned i ei skål med vatn.
I dag har eg hatt omlag like stor glede av å leike sjuk og ond plastisk kirurg, då eg sydde anda saman.
Synd det ikkje skal vere salat til, no når eg var så godt i gong.
Kan hende søtpotetene må bøte med livet.
For dei som undrar seg over at me skal ha and no igjen, må eg jo innrømme at eg ikkje et raudt kjøt. Fordi det er så synd på dyrene. *fnis*
Eg har heldigvis ikkje empati nok til at det rekk til fiskane og fuglane også.
Åh. Din måndag er betre enn min.
Du har forøvrig sjølvsagt heilt rett, den elgen som bur i frysaren min har det ikkje godt. Ikkje eingong mor hans ville kjend han igjen.
Har det godt, nei? Verre enn som så, han er dau!
For de ekstreme fuglematvrak kan jeg anbefale å google på turducken (har ikke kommet over noe norsk ord for dette, nei).
Det såg jo godt ut, då. Men kylling og kalkun er grusomt keisame på smak.
-Nå lurer du sikkert på hvem jeg er. Jeg er antikrist, og jeg er i et hevnlystent humør i dag.
Mitt navn er V. Coccotti, og jeg jobber for blåstråle Boyle, så nå vet du hvor lite oksemøkk jeg farer med.
Jeg vil vite hvor Aksel har gjort av seg?
*Scratch. En groe forsvinner med potetskrelleren*
-Gjør vondt, gjør det ikke? Men jeg kan love deg, dette er så bra som det noensinne vil bli. Heretter blir det bare værre.
(Aksel er en tidligpotetsort. Dialogen er bastardisert fra en filmklassiker)
Hoho, den skal eg prøve på søtpotetene no fluksens.
Ellers har eg ein haug bittesmå, kokte vanlege poteter som skal brunast i sukker og smør. Dei skal få svi skikkeleg for eit eller anna.
*lukkeleg*
Skjønner at du er lykkelig mafiahusmor. Når det gjelder fargen på andekjøttet…. Hm. Det er nokså rosa, ikkesant?
Dagens and fekk bli ganske lysebrun heile vegen, men andebrysta pleier å få vere rosa inni.
Avil, jeg har all respekt for det med at det er synd på dyra og sånn, men altså, i går spiste jeg and, og det var ikke bare rosa, det var minst like rødt som lamme-indrefileten som lå på samme fatet. Bare til orientering…
Då ville eg ha vore veldig sikker på at kjøkenhygienen var i orden, for raudt andekjøt er eg skeptisk til.
Eg skal innrømme tvil når det gjeld struts. Eg har ete struts. Faktisk har eg ete ikkje så reint lite struts då eg var gravid første gongen. Babyen ville det. Eg var skeptisk.
Og jeg tenker bare på: Hvem skjøt anda?
Eg fanga den med dei økologiske nevane mine og vrei halsen om på den.
Nei, den vart nok halshuggen av Prior.
Men eg kunne verkeleg ønske at det var ei økologisk og lukkeleg and.
Enda en grunn til at du aldri vil bli kvinnen i mitt liv… jeg har jo akkurat stått frem som avviker… som en som synes det er kjedelig å spise.
Kan jeg få lov til å henge rundt her likevel?
Jeg likte også best varianten i kommentar 13. Ser villdyret våkne i deg.
Det kan jo være forklaringen på at noen finner på å bruke en and som stuffing i kalkunen. Og, med hensyn til kalkun kan vi nok være enige. På den annen side foretrekker jeg litt mindre porsjoner og har eksperimentert litt med andling. (Og kom ikke her å si at kyllingene som er innom kjøkkenet mitt er kjedelige på smak.)
radiohode: Du har jo Zava. Eg kan vere vennen din. Klem.
Genese: Eg burde gått på jakt. Eg trur eg hadde fått mykje ut av det.
Håkon: Eg blei så bortskjemt med godt fjærkre i DK. Bornholmerhane grusar priorbroiler så det berre er bremsespor igjen.
Dine kyllingar har kan hende fått vekse lenge nok til å smake noko, men butikkane her omkring sel berre ung, kraftfora drittkylling.
Rødt andekjøtt ble spist hjemme hos byens beste kokk (riktig kokk altså, av yrke…) Så jeg føler meg trygg, og fremdeles lykkelig og mett
Ein blir lukkeleg av god mat. *fastslår*
Ah, du tenkte på kylling fra Prior. Se da er vi hjertens enige igjen.