Medias rolle er en ting. Jeg er mer kritisk til alle de som svelger alt ukritisk og attpåtil synes det er greit å “ta” den som er i hardt vær for uvesentlige detaljer. Nettdebattene i Valla-kjøret synes jeg f.eks. ofte ble litt vel svart/hvitt og etterhvert preget av argumentasjon i stilen “og dessuten er hun dårlig kledt!” I tillegg til alle som så ut til å føle seg kompetente nok til å gi damen både en og to diagnoser i samme slengen. Altså at det blir en eneste stor smørje der plutselig ALT er galt med en person.

Når attpåtil den ene parten (den som angripes) er den som må ta fighten “i blinde” uten å få anledning til å få en slags oversikt, så blir det såpass vanskelig at jeg godt kan skjønne at en leder velger å ikke ta fighten i det hele tatt, men heller trekker seg. Og det synes jeg er synd. Jeg tror vi kan miste mange dyktige ledere på denne måten.

Skal arbeidsmiljøundersøkelsar (det er vel arbeidsmiljø det er snakk om her, ikkje arbeidsmarked som Avil skriv) ha noko poeng, må dei sjølvsagt vere anonyme. Og spørsmål om trakassering frå kollegaer eller leiinga, må like sjølvsagt vere tema i ein slik amu-underøking. Om ei bedrift år etter år får rapportert trakassering/mobbing/dårleg leiing i amu-undersøkingane sine frå fleire hald, må dei ta tak i det.

Kva som har skjedd i Enova anar eg ikkje, men å seie at anonyme amu-undersøkingar er lite hensiktsmessige, er eg ikkje med på.

Jeg tror ikke anonym varsling er noen vei å gå. Varsling må skje under fullt navn, og så får vi heller ha gode rutiner for å ta vare på de som varsler. Og solid straff til de som roper ulv når det ikke finnes noe å varsle om.

Til slutt vil jeg si at vi må huske på at Arnstad godt kan være skyldig i mobbing, og at det er grunnen til at hun går før det blir noen grundigere gransking.

Poenget mitt er at så lenge slikt vert gjort anonymt, er det eit effektivt våpen i hendene på ansatte som kanskje ikkje eingong forstår kor alvorleg dette er.
Eller som forstår, og har sine motiv for å gjere det likevel.

Og med referanse til emobitch-posten (Alle desse tårene I), seier eg også at ein ansatt kan oppleve esg som kronisk dårleg behandla utan at det er særleg tydeleg for den overordna kva ein kan gjere for å løyse situasjonen. Anna enn å la ansatte få viljen sin i alt, utan krav.

Eg er på ingen måte blind for at det fins reell mobbing og sjefar som bør gå av, men eg seier her at eit anonymt “varsling”-system ikkje nødvendigvis stimulerer til varsling, men til anonym drittslenging og mobbing av eigen leiing.

Med tanke på hva man har sett i mediene i det siste synes jeg i grunnen det er veldig forståelig at Enova-sjefen velger som hun gjør.

Så er spørsmålet om vi virkelig vil ha det slik. Kanskje noe å tenke på neste gang man er fristet til å svelge agn, krok og snøre når ensidige og tabloide fremstillinger slås opp i massemediene.