Akkurat nå er jeg utslitt, men stolt over at jeg var der. At jeg møtte opp og satt der hele dagen og smilte pent og hjalp folk med dokumentene sine og hørte på historiene folk hadde spart opp til meg om barnebarn og legebesøk og julehandel og jobbsøking. Så måtte jeg gråte litt. Og så smilte jeg og nikket litt til og talte timer til jeg skulle hjem mens jeg skjøv på dokumenter til jeg fant de som var lette og passet akkurat for meg! Og da kunne jeg gjøre dem.

Så nå er jeg utslitt. Men velger å være lykkelig og fornøyd med det jeg fikk til. For det viktigste er at jeg har startet og forsøke igjen. Og på kjøleskapet mitt henger det en lapp hvor det blant annet står at jeg skal slappe av, ikke bli fortvilet om jeg feiler og at jeg kan tenke på at noe fint kan hende når som helst.

Siden du heier på meg tenkte jeg bare jeg skulle si at det hjelper litt å bli heiet på og å tenke på blogginnlegg om at man ikke skal sette for høye krav til seg selv, og at de kravene som gjelder for noen kanskje ikke gleder for andre.

Goody: Kan godt vere, og om ein ikkje er nøgd uansett så er jo resultatet uansett ikkje tilfredsstillande.

Flops: Klok er ikkje det verste å vere.

Jeg er helt enig med deg, det er lurt å oppsøke aktiviteter som gir overskudd og trivsel, i stedet for å strekke seg etter naboens idealer.

God post, gode Avil!

Det som er rene terapien og egenomsorg for noen, kan være et mareritt for andre. Så hvorfor ikke gi seg selv mer av det man får overskudd av og begrense det som tapper en? Man trenger jo ikke engang å velge enten eller.