Sidan denne dagen vil gje Haustljos mange lesarar, vil eg nytte høve til å seie noko vesentleg:
Det fins ikkje billige jenter og det fins ikkje jentete gutar.
Då eg var fjorten år var eg forelska. Foreldra mine er sekstiåttarar, og hadde utstyrt oss med biletbøker med ungar som kikka kvarandre i rumpa, og svart på alle viktige spørsmål med samvit og varmt hjarta.
Då eg var fjorten syns eg Cyndi Lauper var verdas kulaste, og skjørta mine var korte som belter, håret mitt var postkasseraudt og kjempestort, og tung sminke, nettingstrømper, høge hælar og hundre strassarmband var naudsynt tilbehør.
Heldigvis var det ingen heime som sa eg likna ei hore.
Heldigvis sa mor mi aldri at eg måtte passe på ryktet mitt.
Og heldigvis hadde eg bestevenninner som kunne seie dei var kåte.
Seint på fredagskvelden sto eg utanfor ungdomsdiskoteket i vestlandsregnet og håpa på å få eit glimt av mitt hjartas utkåra.
Den tuperte frisyren vart til eit klissblautt fuglereir, og svart sminke rann nedetter kinna.
Nettingstrømpene var dårleg vern mot haustkulda, og sjølv om dei to pilsene nokon hadde gitt meg hadde ført til overmot tidlegare på kvelden, hadde dei i grunnen slutta å virke no.
Eg var forelska og fjorten år, bevæpna til hakkande tenner med vaklande sjølvtillit og rennande mascara.
Han eg var forelska i kom gåande med ei anna jente. Ho hadde langt, naturleg hår, regntøy og rosa leppestift. Ho var det minst kule i verda. Ikkje var ho med i noko ungdomspolitisk parti, ikkje var ho feminist eller vegetar, ikkje hadde ho greie på musikk.
Eg såg nok ikkje subtil og kul ut. Eg såg nok bunn ulukkeleg ut. Og han som hadde gitt meg øl tidlegare på kvelden sto der og skjønte teikninga.
- Haha, der kan du sjå korleis det går når du ser ut som ei billig hore, sa han.
Etterpå prøvde han å kysse meg.
Fjortenåringar er opne sår.
Det du seier til dei går smertefullt rett i blodet.
Men fjortenåringar er ikkje dumme. Eg hadde nok ballast med meg heimefrå, nok ryggrad og nok nasebein til å halde fast i meg sjølv. I kva eg syns var kult. Og kva eg syns var rett.
Han fekk faen meg berre gå der, med den blåauga hønsehjernen sin, tenkte eg, og grein ein skvett.
Om eg hadde hatt foreldre som ba meg passe på ryktet mitt, hadde eg kanskje gitt slepp. Kanskje eg hadde vaska av meg all sminken, funne fram regntøy og grodd ei blank, velstelt flette til å ha nedetter ryggen. Kanskje eg hadde begynt å halde kjeft. Kanskje eg hadde begynt å spele handball, framfor å dra på landsmøter og arrangere demoar.
Kanskje hadde eg blitt meir glamorøs, mindre engasjert, kanskje hadde eg aldri tatt den utdanninga eg ville ha. Eg ville heilt sikkert ikkje reist og røykt og drukke og pult i eit omfang eg aldri vil angre på.
Og eg ville heilt sikkert ikkje blitt meg, akkurat slik eg er no.
Moralen her, det vesentlege, er at me som er vaksne aldri må bruke ord som snevrar inn livsverda for dei som veks opp.
Me må ikkje kalle jenter for flyfiller, billege eller horete.
Me må ikkje kalle gutar for jentene, pinglete eller femi.
Me må la kvar og ein av dei finne sin veg, sin måte, - seg sjølv.
Dette er grunnleggande menneskerettar. Og me krenkar dei, om me skremmer born og ungdom med fordommane våre.
I dag er eg blitt ei stor, sterk dame. Takka vere foreldre som lot samvit og prinsipp gå foran redsle. For gudane skal vite dei var bekymra. Dei var nok freista nesten over evne til å bruke ein bitteliten dose fordomsfull skremselspropaganda for å skaffe meg færre problemer.
Men dei sa det aldri.
Dei sa aldri “du ser billeg ut”. For det fins ikkje billege jenter.
Og heldigvis visste foreldra mine det.
Dette var godt å lese for meg med pre-fjortis i heimen som akkurat har oppdaga sminke, og som har lurt bittelitt på korleis eg skal angripe situasjonen. Halde kjeft, ja?
Ja. Halde kjeft og håpe at alt du har sagt, gjort, vist og klemt og sunge har vore nok.
Og huske at fjortenåringar også treng foreldre.
Fjortenåringar skal mellom anna vise fram vrangsida si og sjekke om nokon framleis orkar å elske dei då.
Og om ein er der då, får dei ein tryggleik seinare som ingen kan ta frå dei.
Takk!
Hadde ikke du skrivesperre forresten?!!?
Jeg griner av dette, jeg. Det er så rett, så rett. Mine to døtre skal aldri bli noe annet enn seg selv. Jeg kan huske hvordan det var da jeg flyttet fra et sted hvor jeg (på tross av bedritne hjemmeforhold), kunne være meg selv i nærmiljøet. Det er vondt for en jente på 13 i støvletter å komme til verdens verste drittmiljø, hvor man får kommentarer om at man tror man er noe. Tror man er noe? ER DET IKKE DET MAN SKAL DA? Tro at man er noe fint. Noe viktig. Et menneske. En jente som har all rett til å være seg selv, og finne seg sjæl her i verda.
Jeg kan være bitter på at jeg mistet noen år fordi jeg ble forvirret og vonbroten. Samtidig kan jeg snu på tankene og tenke at dyrekjøpte erfaringer skal hjelpe mine jenter og deres venner til å ha tro på seg selv. Jeg håper og tror at jeg kan bidra til å få det til.
Og jentene som nærmer seg 9: De får selvsagt lov til å eksperimentere med sminke på rommet. Ho mor styrer bare når det skal skje utenfor husets fire vegger.
Hjorth: Jo. Men så tenkte eg på kvifor eg blåggar. Og tenkte eg fekk skrive noko som faktisk var viktig, sidan det trass alt er det som driv meg.
Imp: Jentene dine er verdas heldigaste.
Dette var godt å lese. Det rørte ved noe i meg. Samtidig tenker jeg på hvor viktig det er at kjærligheten fra foreldrene må gå hånd i hånd med dette. Man må våge å være til stede å se og å elske dem gjennom disse stormfulle årene.
Eg gruer meg jo veldig sjølv til å få tenåringsjente, då. Eg er allereie begynt å kvinne meg opp.
Jeg får si som du sier til Imp, at ungene dine er verdens heldigste.
Utrolig bra, Avil. Heia!
Jeg ble rørt og en liten stund var jeg tilbake til ungdomstiden. Jeg kunne så vidt skimte meg selv i den stunden og gjenkjenningen i innlegget ditt var sterk. Det var en vanskelig tid, men jeg er blitt meg og det er en person jeg igrunnen er nokså stolt av.
Det er eit under at me overlevde, larvis.
Takk, mathilde!
Jaggu. Bondelandet var harde kår for oss med tuppert hår fullt av sukkervann og nettingstrømper.
Og for oss frå tettstader, med håret fullt av Ladyfix og Clynol hårspray.
Dette var tordenbloggens beste valgkampinnlegg! Så bra at du bruker en sånn dag på å si noe viktig.
Jeg kjenner meg i alle fall igjen. Opplevde det som en befrielse den gang jeg begynte på musikklinjen på videregående og for første gang opplevde at det var helt ok å være seg selv.
Flott og viktig innlegg, Avil.
Du fikk meg rett tilbake til tida som fjortis, med boytoy-miniskjørt med glidelås hele veien (måtte sette i sikkerhetsnål på baksiden av glidelåsen for å unngå at den gikk for langt opp). Istykkerklipte t-skjorter, tupering med sukkervann, Clynol osv…. Huff, jeg er glad det varte veldig kort.
Glemte jo… Det er interessant det du skriver om at det ikke finnes femi gutter… Sønnen min har nemlig fått beskjed fra farssiden om at han ikke må ha langt hår, for da “detter tissen av”. For noe tull… Det er sagt med humor, men det ligger jo tydelig budskap bak likevel.
Det er berre å ta farssiden for seg, Lothiane. Gutar skal ikkje ha trongare kjønnsroller enn jenter!
Marte: Eg opplevde vel å komme “heim” då eg kom på universitetet. Kanskje ikkje så rart at eg blei der så lenge. *ler*
Fabelaktige foreldre som har fostret en fabelaktig Avil :o) Og du har helt rett. Mine var også greie, selv om Høyre-pappa var bekymret da avkommet holdt mest innbitt fast i Palestina-skjerfet…
Mine fabelaktige foreldre var nok også veldig bekymra i ein periode.
No angrar eg litt på at eg ikkje stemte på deg i dag.
Eg var og veldig heldig med foreldra mine. Me diskuterte for ei stund sidan om det var noko me (eg og søstrene mine) kunne ha gjort som dei ville hatt problem med å godta og kom fram til at FRP eller FPU medlemskap nok var (nesten) det einaste… Me gjorde aldri ungdomsopprør me, det var liksom litt vanskeleg
Og heller ikkje vits i, forsåvidt.
Haha, ja, eg ser for meg ungane mine spele irriterande låg og dårleg musikk (Whitney Houston og Celine Dion) på rommet, mens dei beundrer plakaten av Siv Jensen.
Barna dine er også verdens heldigste, Avil.
Jeg skal fortsette å dytte lillefingeren til trettenåringen inntil koppen når han drikker sin daglige kopp med urtete, men jeg skal ha det du skriver i bakhodet.
Hadde jeg vært mora di nå, hadde jeg grått av lykke. Hei, Avilmamma!
Ah, the memories… Ikkje så veldig lenge sidan eg stod akkurat der. Nettingstrømper vart eg rett nok nekta å iføre meg av mor mi, men sånn bortsett frå det så var fjortisutgåva av meg rimeleg godt teken i pennen av deg.
Verkeleg god lesing!
Sjølv mine forsøksvis tolerante foreldre satte ned foten i blant, så for å ikkje provosere deira følsomme sinn, pleidde nettengstrømpene å smuglast ut og byttast til hos venninna mi.
Mm. Nå fikk jeg nesten lyst til å stemme på deg istedenfor på meg, jeg. Fine teksten din.
Og i går kom det nesten 900 mennesker og las den. Så då var det i grunnen godt for noko, sjølv om det går mot tap.
Hoho! Ni hundre!
Virrvarr hadde over 2000 gjester i går! :dån:
Er det rart eg taper.
To tusen! Det er jo nesten mer enn jeg kan telle til!
Åh. Jeg er her. Jeg leser.
Heia Avil Flinkersen!
(Når du leser denne kommentaren må du se for deg, eller skal jeg kanskje si; høre kubjellene og skistafettentusiastheiingen.)
Takk og takk!
Husk at du ikkje kan stemme her då, Anette tulipsen.
Jeg finner ikke noe sted å stemme. Blind.
Forøvrig har jeg tygget litt på innholdet i teksten din nå. Jeg vet ikke om jeg er helt enig. Dvs. jeg er enig i at man ikke skal snakke nedsettende til barna om hvordan de er, hvordan de ser ut osv.
Samtidig er gruppetilhørighet viktig for unge mennesker. Det å kle seg likt som alle andre, eller som alle de andre som ikke kler seg likt som alle de andre. Om du forstår.
Da jeg var ung var jeg veldig opptatt av å ikke tilhøre den streite gjengen. Jeg ville være en del av frikegjengen. Og kledde meg deretter. Med hjemmemekka greier og boots og istykkerrevne strømpebukser på armene og ingen truser under armybuksa. Også var jeg utfordrende og frittalende.
Jeg vet ikke hva det gjorde for meg på lang sikt.
Egentlig ingenting, tror jeg.
Annet enn at litt for mange fikk visuelt bevis for at jeg faktisk ikke hadde truse på meg. Men det er jo en annen historie. Historien om flyfilla i meg.
Jeg tror kanskje man kan klare å være gode, trygge rollemodeller for ungene, selv om man påvirker dem til å gå med vanlige klær, eller forteller dem at det er stygt med grønt hår, eller ønsker at de skal ta skolen seriøst, selv om de helst vil gjøre helt andre ting.
Også tror jeg at Avil vile blitt Avil selv uten nettingstrømpebuksa. Det er jo ikke bare de ytre faktorene som gjør oss til oss. Jeg tror selve kjernen ligger der uansett. Uavhengig av ytre påvirkning.
Apropos det med flyfille.
Jeg har ikke noe negativt forhold til min tidligere småpromiskuøse fremferd som tenåring. Jeg har gjort mye rart, opplevd mye rart, og allikevel blitt ganske gjennomsnittlig normal.
Mamma kommentert det aldri. Hun snakket ikke negativt om guttebesøkene mine. HUn syns stort sett det bare var hyggelig, tror jeg. Kanskje var hun naiv? Kanskje var hun overbevist om at jeg måtte finne ut av livt selv?
Men de finnes, disse menneskene som av og til prøver å trykke meg ned, og de bruker historien min mot meg.
Og det er jo lit rart da. At det er noen av disse som kommenterer denne teksten din.
Det sier meg at det er langt fra teori til praksis. Ja, hva oppdragelse av unge mennesker gjelder.
Jeg vet ikke om jeg hadde vært like rund i kantene som min egen mor, om jeg var henne. Jeg vet ikke om jeg ønsker å være det.
Eg seier ikkje at ein skal la jenter og gutar gjere kva dei vil.
Men eg vil gjerne rope ut frå fjellene at ordet “billig” ikkje kan brukast om jenter, på samme måte som ordet “femi” kan brukast om gutar.
Som foreldre kan og skal me sette grenser, men me har ikkje rett til å fornedre eller latterleggjere ungane våre.
Det har vi ikke rett til å gjøre med noen. Egentlig.
Nettopp.
Veldig flott skrevet…..
Måtte bare lese4 videre, og det skjer søren ikke alltid altså
Ang. det Anettetulipan sa.
Eg trur det er viktig å setja grenser. Eg er ingen tilhengar av “fri” (uansvarleg/ansvarsfråskrivande) oppdraging. Eg ser verdien av “folkeskikk. Berre sånn at det er sagt.
Meeeen. Eg kan overhovudet ikkje sjå verdien av å påverka born(a våre) til å kle seg “normalt”/ oppføra seg “normalt”. Eg trur at rammene for kva som er “normalt” er altfor tronge og at å forsøka å påverka born til å “passe inn” i desse rammene stort sett øydelegg meir enn det gjer godt.
Når tenåringar kler seg ananrleis kan det vera eit teikn på at dei er på jakt etter å føla gruppetilhøyrigheit, men det kan og vera eit teikn på at dei ikkje er komfortable med dei rammene samfunnet set for dei. Og å prøva å pressa nokon inn i ei form som ikkje passar er aldri ein god idé.
Dersom alle fulgte alle reglar, fekk me ingen kunst, ingen forskning, ingen litteratur og ingen nyskaping verken i næringsliv, politikk eller på andre arenaer.
Hm.
Ville sikkert vore best for miljøet, eigentleg.
Ja, ja til å slutte å komme med tåplige dømmende kommentarer som kun er ment for å prøve å få mennesker til å passe i rammene andre har lagdet for dem.
Nemlig, Dårrit!
Dette innlegget var fantastisk!
Det appellerer både til mobbarar, fjortisar, mødre, fedre og pedagogar. Kort sagt alle som har noko med ungdommar å gjere.
Det er viktig, det du skriv. Det set noko ganske viktig på dagsorden - Bra gjort!
Spesielt godt likte eg
“Fjortenåringar er opne sår.
Det du seier til dei går smertefullt rett i blodet.”. Det er så rett, så rett. Eg tror det har noko med det å gjere at ein ikkje skal forstyrre nokon som forsøker å finne seg sjølve. Eg hugsar sjølv godt fyste gongen eg kleiste på med eyeliner og mascara, greidde feitt hår i stor, rotete dult og gjekk med dongeribukser nedpå hoftene. Sjølvsagt med tanga over. Eg har heller aldri høyrd frå foreldra mine at eg såg horete ut - Og derfor såg eg ikkje dei andre som kan ha sagt det til meg, heller.
Det er mykje eg ikkje husker, men kjensla av å vere fjorten sit i.
Takk, Kanari.
Tenåringer er gjerne åpne sår, åpne sinn, mjuke hjerter, flyfiller og superstreite - samtidig. Jeg tror det viktigste er foreldre som elsker hele ungen sin. Takk for bra tanker!
Takk!
Eg er så glad for at folk som søker på google etter “billig hore” og “billge jenter” finn akkurat denne posten.