Dagbladet slår fast (*) at tenåringar som meistrer blåggar, forum og youtube nærast er uslåelege superhumans, og ligg nokre lysår foran foreldregenerasjonen.
Det syns eg høyrest veldig rart ut, sidan eg vil tippe 30 som snittalderen på forum- og blåggfolka eg kjenner.
(*) Dagbladet er som kjent utan sidestykke Noregs mest underhaldande forskningsformidlar og sjølve stadfestaren av røynda slik me kjenner den
Og kommentarfeltet er som kjent like uslåeleg (eg saksar): “Dagens 20 åringer har nok mer livserfaring enn forrige generasjons 30 åringer, selv om de ikke har pløyd bøker for trivia.”
Fnis.
Lysår foran med hensyn på hva? Tullprat m masse z-for-s og smilefjes?
Hvor er du? Jeg skriver jo til deg.
Eyh!
Hva med 36-åringer (snart 37!) som mestrer blogging, forum og youtube? Uslåelige superhumans? Ja?
Jeg kan ikke uttale meg på 20-åringers vegne, kjenner bare noen få. Inntrykket mitt av ungdommene rundt her jeg bor (Oslo vest må vite) er i hvert fall at det er en gjeng med late subber som får alt opp i henda av far.
Jeg er 20 år. Jeg rocker alle og er overmenneske. Det burde dere skjønne nå
Der var det til og med et smilefjes, ja…
Da er det ikke Virrvarr jeg har møtt på butikken. *konkludere*
17åringene jeg spiller rollespill med ligner lite på supermennesker. Det samme gjelder for resten av ungrøkla jeg kjenner til (har jobba en del med folk fra 10-20).
Men ungdommer i dag har mange muligheter, og noen av dem er veldig flinke til å bruke dem. For meg handler det likevel ikke først og fremst om teknologi, men om trygghet og likeverd og livskraft.
Tomas: Folk er folk. Youtube gjer i alle fall ingen superhumane.
Virrvarr og Sauegjetaren: Utan dykk ville gjennomsnittsalderen på nettfolka mine vore høgare. Og nettbefolkningen i det heile tatt ville vore fattigare.
Lothiane: Me er supergamlingane.
even: Eg er sånn der deaktivert på tjuefemti.
Jarle: Dei skriv i alle fall ikkje kul med to uu-ar.
Jeg lærte fem barn å blogge denne uken, mens resten av skolen var i kirken. Like greit å dyrke ytringsfriheten. Selv sjuåringen skjønte Blogger-prinsippene på null tid. Snittet av lærere på skolen min hadde brukt timesvis på å knote frem noe. Jeg snakket med mor til en niåring om temaet, hun mente at voksne har et problemfokus, mens barna bare ser muligheter.
Niåringene på jobben min lærer å spille et online rollespill, med trening i 23 disipliner, et stort landskap å navigere i, en mengde mer eller mindre logiske funksjoner å bli kjent med, kompliserte sosiale prosesser mellom spillerne, og all informasjon på engelsk. De klarer det forbausende bra.
Jeg er overbevist om at jeg behersker minst dobbelt så mye som mine foreldre gjorde, hvorfor skulle den utviklingen stoppe med oss?
Jeg tror det handler vel så mye om interesser som alder. Jeg kjenner folk som er 50-60 og som behersker nettet og ting der til fulle. De har lært seg dette i voksen alder, men greier det fint - fordi de vil. Jeg har brukt pc siden jeg var 13 (en gang på tidlig 80-tall) og har alltid synes det var spennende. Lærte meg litt programmering på den tida, men har ikke fulgt det opp. Det er ikke det jeg liker best.
Jeg ser at sønnen min (11 år) tar ting veldig kjapt. Han spiller online spill og bruker ikke lange stunden på sette seg inn i spillets finesser. Jeg spiller et av dem selv. Begynte litt før ham, men han har dratt forbi meg. Men foreløpig er det jeg som kan mest.
Lothiane: Du sier at du lærte programmering i tenårene, og at sønnen din på 11 har dratt forbi deg i et online spill. Betyr ikke det at det er ungdommene som har best forutsetninger for å beherske teknologiske hjelpemidler? Jeg flyter fortsatt på det jeg lærte om data før jeg fylte 20, og har bygget litt på det i senere tid.
Forøvrig kan det jo være at de snakker om majoriteten av voksengenerasjonen i denne db-artikkelen. Ikke oss som er aktive bloggere, facebookere, spillere ++. For det er jo tross alt fryktelig mange i vår generasjon som er temmelig grønne, ikke sant?
Nissemann: Hjernekapasiteten vart nok brukt i forige generasjon også.
Når eg snakkar med femtiåringar slår det meg at dei har temmeleg mykje viten som eg nok aldri vil få, sidan eg sullar bort livet mitt på nett.
La meg skryte av mine to besteforeldre på 70+ som har både oppdaterte maskiner, msn messenger, peil på hva youtube er og som leser bloggen min.
barnevakten.no opplyste til meg at de under 30 sjelden blågger.
Eller var det 20. Skitt au
Avil: Takk for gode ord.
Nissemann: Det at han drar forbi meg på nettspill handler kanskje mer om at han bruker mer energi på det enn meg. Så himla komplisert er det ikke, det er mer tidkrevende.
Jeg tror ikke egentlig ungdommen nå har større evner enn oss ‘eldre’. Det er nok av unge som ikke har filla peiling på nettet også, akkurat som du kan finne eldre som har skikkelig stålkontroll. Jeg tror det handler om interesse - og tilgang.
Jeg tror vi får si at “Vi er den gamle vinen!”
For hvem vil vel ha beujoulais nouveau når man kan få en vellagret tempranillo?
Eller, for å dra liknelsen enda lenger i det absurde: Vi er da mye mer komplekst sammensatt, med flere strenger å spille på, fyldigere og med lengre behagelig ettersmak. Så får vi bare ta det at ikke bare har vi en smak som kommer inn på rosiner og lær. Vi likner kanskje mer på rosiner også… Eller jeg, vaffal. Avil har jo ikke noe av den gamle vinens utseende…
Eg har då mine linjer som viser eg har levd.
Mamma: Eg trur heller ikkje blågg er noko for tenåringar flest. Blågg handlar jo om å ha noko å seie, og å tåle at ein kanskje ikkje har eit publikum. No er mine lesarar tilfeldigvis verdas beste og skriv kommentarar. Men mange blåggar i eit “tomrom” og det krever noko av skribenten.
Slik eg husker tenåra var eg opptatt av umiddelbar respons.
Hey, det har faktisk ikkje endra seg.
skal ingen ta for seg den nye badass-generasjonen av gamle damer? jeg er tidsreisende som har kommet hit fra 1999, og det jeg merker meg er at på 1900-tallet råkjørte ikke gamle damer i trafikken, mens nå kjører enkelte av dem som petter solberg på fluesopp.
Esquil: Det må vere ei sak for Utjamningsdepartementet.