Å vere kvinne er mellom mykje anna også blod og smerter.
Sex er inntrenging i kroppane våre, graviditet og fødslar og prevensjon og GU skjer inne i oss, der det er blod og organer og smertesensorar.
Og svangerskap, fødslar og barnekav pleier å gje kvinner nokre fysiske mén, gjerne litt ryggsmerter, blaut og rynkete mage, og lite tid til å stelle seg sjølv i fleire år.
Derfor er det ein for stor kontrast mellom reelt kvinneliv (for mødre i alle fall), og det ytre biletet me til ein viss grad blir påverka til å vise.
Glattbarberte legger og armhuler, glansfullt hår, glatte og yppige former, nysminka ansikt, nypussa tenner, og ikkje minst eit sart og følsomt vesen. Den naive, undrande barnekvinna med ein villig kropp utan plager.
Eg undrar meg over at det fins menn som let seg lure.
Om eg undrar meg over kvinner som er villige til å bruke enorme krefter på å lure dei.
Eg forstår ikkje vitsen.
“Lar seg lure”. Å, nei. Det er spørsmål om vilje. Vi VIL la oss lure.
Det er en del av spillet mellom kjønnene.
By: Genese on januar 10, 2008
at 6:33 am
Kvinnen bruker enorme krefter på å lure mennene, så det er ikke rart at mennene blir lurt. Helt greit det, men en bivirkning er at kvinnene også lurer seg selv. De tror jo at de lever vakre, vennlige og smertefrie liv. Huff!
Når jeg tenker meg om er det vel slik at kvinner er ansvarlige for all falskhet i denne verden, mens mennene er hederlige unntak.
Samvittigheten: Nei-nei-nei! Tomas da! Mamma sa jo at du skulle oppføre deg når du er på besøk! Si unnskyld nå!
By: Tomas on januar 10, 2008
at 7:50 am
Unnskyld.
(skammer seg, rødmer, diverse …)
By: Tomas on januar 10, 2008
at 7:51 am
Hehe, klart det er eit spel, til ein viss grad.
Men eg tviler på at nokon kan lure seg sjølv til å tru at det ikkje er faen i hælvetes vondt å føde.
Og skamme seg kan du berre drite i. :suss:
By: Avil on januar 10, 2008
at 10:28 am
Må vi bruke enorme krefter på å lure dem? Enten spiller de lettlurte eller så er de lette å lure. Jeg tror det siste
By: vibeke on januar 10, 2008
at 10:53 am
For meg ville det vore nesten umogleg å lure mannen min, meiner eg.
Eg måtte jo stå opp ein time før han og stelle meg, og late som om ingenting gjorde vondt, late som eg ikkje var kynisk og erfaren, late som eg undra meg over alt mogleg piss, og late som eg syns alt han sa var genialt og nytt og vidunderleg.
Om eg gjorde alt dette, ville eg bli veldig sliten og sur. :knegg:
By: Avil on januar 10, 2008
at 11:15 am
Men tenk så lykkeleg mannen din ville bli. Og når alt kjem til alt osv.
By: Hydra on januar 10, 2008
at 11:47 am
Trur du?
Burde eg gå frå han og gje han sjansen til slik uendeleg lukke med ei undrande barnekvinne?
By: Avil on januar 10, 2008
at 11:56 am
Også har du helt rett, vet du. Klarer ikke å lure han herren i huset jeg heller, bare av og til.
By: vibeke on januar 10, 2008
at 12:32 pm
Nei, mennene får klare seg med de kvinnene vi er. Og det er jo nettopp den vi er som gjør oss til det enestående, fantastiske mennesket som mannen (eller damen) vår er glad i.
Min kjæreste har fått beskjed om at han bare får leve med hårete vinterlegger. Ikke fordi jeg ikke gidder å pynte meg for ham, men det får da pokker være måte på. Det gror jo hår der, og jeg har bedre ting å gjøre på (og man skal ikke undervurdere godmodig lugging av legghår). Ferdigpizza får han også til middag av og til og dessuten hender det jeg sier at han er dum. Pirker han meg i mageflesket ler jeg hovedsakelig med og pirker ham i hans.
Verden er mye bedre når den er ekte nemlig.
By: Delirium on januar 10, 2008
at 1:52 pm
Alt dette høyrest forrykande fint ut, Delirium. Bortsett frå ferdigpizza. Tsk.
By: Avil on januar 10, 2008
at 1:56 pm
Glattbarberte legger og armhuler, glansfullt hår, glatte og yppige former, nysminka ansikt, nypussa tenner, og ikkje minst eit sart og følsomt vesen.
Ikke helt nøtteskall. *skamfull*
By: Mona on januar 10, 2008
at 5:37 pm
No fneis eg.
By: Avil on januar 10, 2008
at 6:02 pm
Dronning-bloggpost, Avil!
By: Undre on januar 10, 2008
at 6:47 pm
[...] “Kvinneliv. Inne i og utanpå” av den fabelaktige Avil Serafina av Haustljoset. [...]
By: The Hair Nazi Jugend « ::: Undreverset ::: on januar 10, 2008
at 6:49 pm
Jeg vet, jeg vet. Ferdigpizza. Tsk.
Men den med mozarella og pesto fra dr Oetker, den er skikkelig, skikkelig god.
By: Delirium~ on januar 10, 2008
at 8:19 pm
[kviskrestemme så Hydra ikkje ser det] Visst er den god![/kviskrestemme så Hydra ikkje ser det]
By: Avil on januar 10, 2008
at 8:25 pm
Jeg trodde det egentlig var litt sånn at vi var ‘perfekte’ til vi fikk mannen i garnet, og etterpå leker vi ‘perfekte’ for andre kvinner for å late som at alt dette kvinnestyret absolutt ikke har tatt knekken på oss..
I hvert fall mamma tok alltid på seg det motsatte av hva samboeren syntes hun var pen i for da visste hun at min tante og hennes venninner ville like det. Og hvis for engang skyld lot han bestemme så unnskyldte hun alltid antrekket med akkurat det.
By: Kristin on januar 10, 2008
at 8:31 pm
Kristin: Eg har ikkje ei sånn mor. Eg trur i grunnen ikkje mor mi prøver så hardt å lure nokonsomhelst. Så eg veit ikkje.
Men det er nok sant at ein blir avslørt i kvardagen heime hos familien, uansett. Så då fell kan hende fasaden heime, mens folk prøver å oppretthalde den utanfor heimen.
Som farmor mi pleier å seie om eine svigerinna si: “Ho hadde ute-fjes og inne-fjes.”
By: Avil on januar 11, 2008
at 8:37 am
Og sånn egentlig så tror jeg at det mannen man har valgt er lite å samle på hvis han krever perfekt utseende støtt. Og dette med pynting og slik bør jo være noe man gjør for sin egen del.
Men det er nok mange som har inne- og ute-fjes.
By: Kristin on januar 11, 2008
at 9:01 am
Det er ein skikkeleg tullemyte at folk pyntar seg for sin eigen del. Sjølvsagt trur eg at eg gjer det, slike dagar som i dag. Eg sit pip aleine her og skriv heile dagen, med fint ullskjørt og nydeleg lammeullsgenser, hår som er balsamert og staila etter alle kunstens reglar, og ingen kjem til å sjå meg.
Men det er likevel, djupast sett, fordi eg har integrert kulturen og dei kulturelle signala og dermed signaliserer til meg sjølv at eg er ok, når eg steller meg slik. Eg gjer meg sjølv til den signifikante andre. Og det er eigentleg ei nydeleg øving, sidan ein kan bruke same teknikk til å trøyste seg sjølv, oppmuntre og rose seg sjølv osv.
Men eg gjer meg sjølv til ein annan, som eg sender signal til, og desse signala har jo berre verdi dersom dei blir sett av andre. Også om den andre då er meg.
Kanskje var det ingen tullemyte. Eg trur eg snakka meg sjølv til rette her.
By: Avil on januar 11, 2008
at 9:17 am
Hehe! Lure seg selv til å tro at fødsler er smerteløse, det er det helt sikkert noen som får til, faktisk. Skal vi se … Gravid? Ja, da ber du om keisersnitt, med bedøvelse (kjenner ikke en ting) og VIPS er ungen der! Lurt!
Uffda! Ikke bare er jeg frekk og freidig, men insisterende også, på tross av vertinna sine klare meldinger! Fy deg, Tomas! Slik oppfører man seg ikke når man er på besøk!
(påtagelig dårlig forsøk på rødming og skamming)
Og forresten: det er morsomt å pynte seg. Jeg gjør det for andre, og for meg selv. Føler meg vel når jeg har barbert kjaka og hodet, vaska meg, kilt meg under arma med en deodorant og pussa tenna. De er jeg klar for å fylle dagen min med mitt beste, og klar til å møte verda!
By: Tomas on januar 11, 2008
at 11:11 am
Det er mange kvinner som trur keisarsnitt er ein smertefri unnaluring. Dei blir veldig, veldig skuffa.
By: Avil on januar 11, 2008
at 11:24 am
Mine eventuelle barn skal komme flyvende med storken. De sover fra 20:00 til 09:30 fra første dag, og når de driter lukter det sommerfugler og markjordbær.
(:
By: Undre on januar 11, 2008
at 1:30 pm
Nå har jeg vært inne her og lest denne fine og viktige posten mange ganger, og hver gang har jeg hatt lyst til å si noe bra og flott og viktig, men jeg klarer ikke å komme på noe som ikke er sagt før. Derfor nøyer jeg meg med å hoppe litt opp og ned i sofaen og vifte litt med armene i glede over at du klarer å formulere tankene mine for meg.
By: ~SerendipityCat~ on januar 11, 2008
at 1:35 pm
Undre: Skaff deg ein utekatt.
SerendipityCat: Åh, tusen takk. Det er lenge sidan nokon hoppa i sofaen og vifta emd hendene for meg. *rørt*
By: Avil on januar 11, 2008
at 1:36 pm
[...] Hvis ikke strømpebuksene mine er av typen som sklir ned, er de typen som får hull på innsiden av låret. Det er nesten verre på lang sikt, rett og slett fordi det kan resultere i gnagesår rundt kanten. Mr. Jackson har dog lagt ned forbud mot sånt, etter å ha skjønt at damer kan få gnagesår av klærne sine. Alt dette kvinnelivet vi ikke snakker om ellers. [...]
By: Strømpebukse-strev « Revolusjonært roteloft on januar 11, 2008
at 1:55 pm
De som lurer seg selv får altså smertene uansett! Og da er det sikkert verre, siden de trodde de slapp unna!
Samvittigheten: Hah! Til pass for dem! De som snyter på virkeligheten skal få straffevirkelighet!
(Tomas jubler: tror han har sagt noe riktig nå, for en gangs skyld)
By: Tomas on januar 11, 2008
at 6:55 pm
*ler av Tomas*
By: Avil on januar 11, 2008
at 7:38 pm
Men hvis du setter på deg fine klær fordi du har lyst, er ikke det å pynte seg for sin egen del?
Jeg tenker litt at på f.eks. julaften så hadde jeg såvisst ikke lyst til å ha på meg pene klær, og dermed ble de pene klærne en av disse uniformene vi hiver på oss fordi det er forventet.
Men hvis jeg da hiver på meg de samme klærne en helt vanlig dag rett og slett fordi jeg har lyst, så er vel det for min egen del?
Jeg må innrømme at jeg blir forferdelig usikker nå, om hvor mye vi lar oss påvirke. Er det meg eller er det andre som har definert hvilke av klærne mine som er fine?
Jeg bryr meg ikke om glansbilder, men gjør jeg det likevel?
By: Kristin on januar 11, 2008
at 8:08 pm
Me er opplagte produkt av kulturen me lever i, anna ville vore naivt å tru. Og innan dei kulturelle rammene lagar me oss små lommer av “individuelt uttrykk” som me sjølv trur er unike, men som igjen sjølvsagt følger dei kulturelle krava til signaler til punkt og prikke.
By: Avil on januar 11, 2008
at 8:11 pm
Nokre er faktisk temmeleg unike utan å ville det sjølv, men det betyr jo berre at dei er lite sosialt kompetente i høve dette. Slike folk pleier å vekke beundring frå folk som er opptekne av å vere antiautoritære og “marginale” i høve samfunnet. Men det er i mine auge fullstendig på sida.
Ein mann som går i altfor korte bukser og bukseseler utanpå jakka “fordi det er praktisk” og som ikkje sjølv skjøner at han bryter kleskoden, er ikkje beundringsverdig “fri”. Han er inkompetent, og sender ufrivillig signal til andre om dette.
By: Avil on januar 11, 2008
at 8:14 pm
Avil! Hvor kan jeg grønnprikke deg!?
By: Fryd on januar 11, 2008
at 10:07 pm
Fryd! Du gjorde det visst!
By: Avil on januar 11, 2008
at 10:07 pm
En mann i korte bukser er inkompetent???
Hmm … kona sitt første inntrykk av meg var at jeg var en mann i høyvannsbukser. Men hun mener samtidig at jeg er beundringsverdig ukonvensjonell (det er nå slikt hun sier), fordi jeg ikke gidder setter meg inn i visse av disse kodene. Er det ikke egentlig litt fritt å neglisjere dem på den måten óg da?
Jeg mener: noen er fri fordi de kler seg anderledes, og noen er fri fordi de ikke bryr seg med hvor anderledes de kler seg.
By: Tomas on januar 13, 2008
at 5:48 pm
Tomas: Enten kjenner du kodane, eller så kjenner du dei ikkje.
Det høyrest ut som om du til ein viss grad kjenner dei, men velger å ikkje bruke tid på dei, og velger å la være å følge dei. Og då er ein forsåvidt både kompetent og fri. Men, og det er eit men her, i så fall velger du også bevisst å ikkje følge dei såkalla kodane, og velger like bevisst å gjere noko anna. Kvar gong du prøver eit par bukser og seier til deg sjølv “fine, akkurat passe og behagelege”, velger du desse buksene. Og om du kjenner kodane og veit at dette ikkje er moderne bukser, velger du bevisst å kjøpe umoderne bukser. Og velger då også like bevisst å sende ut signal om at “sjå her går eg og bryr meg ikkje spøtt om kor umoderne bukser eg har”.
Eller så kjenner du slett ikkje til kodane, og veit ikkje om buksene dine er moderne eller ikkje. Då anar du ikkje om du har kjøpt bukser som er meint for smoking eller fjøsarbeid, du anar ikkje om du liknar ein som skal på fest eller ein som skal på stranda. Du veit ikkje om andre syns slike bukser er fine, stygge, vanlege eller uvanlege. Du er naiv. Og du er inkompetent.
Om kona di syns at dette er å vere fri, meiner eg ho misforstår.
Men som sagt, denne misforståinga et utbredt nok til at den har ført til ei utbredt symbiose mellom dei inkompetente og dei bevisst regelbrytande.
By: Avil on januar 13, 2008
at 6:58 pm