Ungane sat og såg barnetv mens eg sto ute i kjøkenet, då eg overhøyrde presentasjonen av “Dyrlege Due”. Eg fann ut at tidspunktet var komme: Eg debuterte som synsk ropedame.
- Ungar, eg kan spå!
- Kan du?
- Jepp! Eg er synsk og eg forutser at ho der dama med kattane kjem og er slitsam, og at geita Joar rotar seg ute i trøbbel og at den der hunden reddar dagen.
- Kjem alt det til å skje?
- Minst ein av tingene i alle fall! Eg føler det på meg!
Dei var ganske imponerte.
Tenk om voksne var like lette å imponere. Forlagskonsulenter for eksempel…
Vaksne er då ganske lette å imponere, syns eg.
Poeng til deg!
“Synsk forfattar er engel på deltid!“
Hjølpes! Eg får ikkje logge meg inn på min eigen blågg. Den påstår brukarnamnet mitt er feil og husker meg ikkje. Uæh.
Kan det vere englane som hemnar seg?
Det skal vere: “Ungane sat og såg barnetv mens eg sto ute i kjøkenet, då eg overhøyrde presentasjonen av “Dyrlege Due”.”
Eg får ikkje eingong retta skrivefeila mine. Hulk.
*Dette er med automatskrift*
Hei på deg. Ville bare si “right back at you!”. -Englen Raguel
Hey, jeg blir tydeligvis ikke besatt med demoner, men er dette noe bedre?!
Jeg får bare unnskylde de hvitkleddes mangel på takt og tone, Avil.
No har det ordna seg med passord og slikt. Om djevelen bur i detaljane, kan eg berre seie: Æ har mæktie venna. :hmpf:
Du må ikke glemme at kosmos må være i balanse, Avil. Nå du bruker de synske evnene dine til å forutse noe så medfører vel det at du glemmer noe av fortiden. Denne gangen var det brukernavn og passord, men hva slags minner forsvinner neste gang?
Shit. Du har sikkert rett, Håkon.
Om dere vil være hverdagsengler i det minste, kan dere ta en kikk her:
Kronerulling for Nadejda Sokolova