Kan hende burde eg slett ikkje leike forfattar. Kan hende burde eg innsjå at eg er for kresen og sart og vanskeleg. Eg klarar ikkje skrive bok på kveldstid.
Verda er full av folk som er i 100% jobb og riv av seg bøker med begge hender likevel. Men eg må slutte i arbeid på grunn av mitt sarte sinn.
Eg klarar ikkje eingong skrive noko når eg har ein sjuk unge heime. Ikkje eingong om den sjuke ungen sit musestille i sofaen og ser film. Ikkje eingong då ho sovna, stakkars lita, blei det noko skriving på meg.
No skal eg dra ut på ein gard på ei lita øy, og fyre i ovnen og ikkje ha internett, og vaske håret i kjøkenvasken og sove med to dyner og pledd.
Det kan ikkje vere meining skapt i at det skal så forbaska mykje til for at eit vanleg, oppegåande menneske får til å konsentrere seg.
Heilt ærleg.
Eg duger sikkert ikkje til dette.
Eg er sikkert ein svermerisk middelmådighet.
Akk o ve.
Nøyaktig min egen konklusjon. Det går ihvertfall ikke an å skrive bok og blogg samtidig, og siden noen faktisk vil lese bloggen min så ble det et enkelt -men sikkert dumt- valg.
Jeg vurderer å ombestemme meg ukentlig.
By: Hjorthen on februar 4, 2008
at 10:20 pm
Men jeg tror ikke det er mye middelmådig ved deg altså!
*skynder meg å understreke*
By: Hjorthen on februar 4, 2008
at 10:32 pm
No blir det ikkje meir blågg denne veka i alle fall. Ikkje etter midt på dagen i morgon i alle fall. De får tenke på det, når de stikk innom og ikkje finn noko nyyt. At eg står og vaskar hår i kjøkenvasken. Og la oss håpe dassen virkar.
By: Avil on februar 4, 2008
at 10:47 pm
Lykke til!
By: Hjorthen on februar 4, 2008
at 10:58 pm
Middelmådighet… hva er vi andre da? Under pari?
Neida – noen ganger blir det mer gjort jo mer man har å gjøre, er min erfaring. Dessuten er skriving, av noe annet enn en spydig kommentar til noe dumt en journalist har funnet på å skrive den dagen, noe som må løsne. Gjør det det, spiller det ingen rolle om det står unger og hopper på gulvet ved siden av, telefonen ringer, og to katter vil ligge oppå PC’en samtidig.
Dassen virker vel – det er vel utedo der? Sånne virker da alltid ;o)
By: Iskwew on februar 4, 2008
at 11:00 pm
Utedassen er spikra igjen. Det var ein sorgens dag.
Rørleggaren som skal fikse innedassen kjem dit i morgon. Håper me.
Men det der med å “løsne” og “spiller det ingen rolle om det står unger og hopper på gulvet ved siden av, telefonen ringer, og to katter vil ligge oppå PC’en samtidig” – det kjenner eg meg ikkje igjen i.
Eg blir utruleg irritert av lydar og folk, særleg når eg har god flyt og hovudet fullt av ting eg vil skrive ned.
By: Avil on februar 4, 2008
at 11:02 pm
Jeg kjente meg veldig igjen her. Jeg trenger ro over tid for å være kreativ. Ihvertfall for å få gjort noe med det.
Jeg tror likevel at internettet er den verste tyven. Den tapper meg for energi. Kanskje jeg skal sende pcen på hyttetur, for jeg kan ihvertfall ikke ta kunsten med dit.
By: mathilde on februar 4, 2008
at 11:52 pm
“Verden full av folk som … lir av seg bøker”
Verden er full av middelmådige bøker. Min påstand er at det disse folka som lirer av seg bøker som skriver de.
By: Geir on februar 5, 2008
at 7:10 am
Eg kan jo håpe det er slik det er. At eg treng ro og einsemd og lang tid fordi boka faktisk blir bra.
By: Avil on februar 5, 2008
at 9:35 am
De jeg kjenner som skriver bøker påstår det er hardt arbeid. Det er selvfølgelig mye hyggeligere å tenke på en forfatter som tusler rundt med tøfler og kaffekopp, koser litt med katten, titter litt på utsikten og så kommer inspirasjonen susende, og vips, en halv bok.
By: Suz on februar 5, 2008
at 9:42 am
God tur, Avil. Klart du må ha det stille!
By: bloodymary on februar 5, 2008
at 11:18 am
Hvis dassen ikke virker, har du skauen…
By: bloodymary on februar 5, 2008
at 11:21 am
Hallo? Du tror vel ikke at alle forfattere kan jobbe med katter og unger og ektefeller rundt seg? Med mye over 30 bøker i mange sjangre bak meg – så blir dette bare verre og verre! Jeg henger rundt mens jeg venter på at folk skal gå hjemmefra, jeg mister konsentrasjonen hvis jeg vet at noen kommer til å komme om mindre enn halvannen time. Når barna var små, var det ikke snakk om å jobbe med sjuk unge hjemme. Da kunne jeg til nød tegne på en illustrasjon som var ferdig mht innhold og bare mangla litt rosa oppe i hjørnet. Kanskje høre litt på radioen. Jeg fikk ikke lest bøker hjemme før jeg fikk stebarn som kunne komme og leke med førstebarnet.
Mens pappa! Han kunne lese, skrive, konsentrere seg. For han hørte ikke ungene sjøl om de datt ned trappa. Sånn var det med den saken.
By: kjersti scheen on februar 5, 2008
at 11:26 am
MEN – jeg har aldri klart å jobbe når jeg har dratt min vei for å være e-n-s-o-m, heller … Jeg må være hjemme og de andre borte.
:O
By: kjersti scheen on februar 5, 2008
at 11:27 am
Ja, her har du nok opplagt eit problem du må læra deg å takla. Kanskje det er noko med dei fysiske omgjevnadene når du skriv, kanskje du treng å leggja om skriverutinane. Etter nær tretti år som skrivande menneske skriv eg kor som helst. Eg omsette omlag 70-80 bøker med ungar i huset, skrikande og hoiande rundt meg. Eg trur du legg opp til at det skal bli så bra på take one – du er for perfeksjonistisk og treng kanskje ein skriveprosess som strekk seg frå notat til ein god kladd til ei “innføring” smått om senn – det er slik eg jobbar no. Eg skriv for tida på ein roman som eg satsar på å ha ferdig som kladd i løpet av våren, så skriv eg boka på nytt på “ordentleg”. Berre prøv huset i havgapet, du – men eg trur hunden ligger gravlagd ein annan stad. Og så er det jo vanskeleg å skriva også, då…
By: Knut Rage on februar 5, 2008
at 11:48 am
Er Knut Rage mannen til Kjersti Scheen?
By: Hydra on februar 5, 2008
at 12:10 pm
Nå kom jeg på at jeg lurer litt på hvordan det går med Margaret Moss.
By: Suz on februar 5, 2008
at 12:40 pm
Jeg har det på samme måte. Hvis et henger noen rundt meg har jeg problemer med å skrive, og det gjelder på bloggen. Gu’ veit hvordan det ville vært om det var bok jeg prøvde å skrive (noe jeg har lagt på is for lengst).
Ser du har fått gode innspill over. Lykke til i huset i havgapet – håper dassen funker.
By: lothiane on februar 5, 2008
at 1:06 pm
“Hvis det henger…” skulle det liksom stå. Jah.
By: lothiane on februar 5, 2008
at 1:07 pm
Han er faren, Hydra. Faren til Kjersti Scheen. Garantert.
Avil: Du trener ikke vaske håret. Det er ingen som ser at håret ditt er fett når du er i skogen, ergo er det ikke fett.
By: Mimosa on februar 5, 2008
at 2:50 pm
trenGer ikke.
Arg! Jeg vil ikke ha skrivefeil hengende etter meg.
By: Mimosa on februar 5, 2008
at 2:50 pm
Heia deg. Røm unna og skriv.
(Jeg skriver både bok og blogg, men jeg skriver faglitteratur atm. Det er lettere. Skjønnlitteraturen bor et annet sted i hodet, den må få fred og ro. Hør på Virginia, hun skrev godt med utgangspunkt i sine egne råd. Du trenger et eget rom, og slippe å være The Angel of The House.)
By: virrvarr on februar 5, 2008
at 3:14 pm
God tur! Høres utrolig deilig ut å reise bort fra både internett og barn. Håper det løsner;-)
PS Jeg er ikke forfatter, men liker å lese. Liker å skrive også, dessuten er jeg billedkunstner. Så jeg har litt erfaring med kreative prosesser. Jeg opplever at det er når jeg er i en nøytral tilstand at jeg er mest kreativ. Når jeg vil for mye er det slitsomt, jeg blir sliten av å ville så mye og så lite fruktbart som kommer ut av det.
By: Multippel on februar 5, 2008
at 3:25 pm
Suz: Moss har flyttet (foreløpig) til Gamlebyen i Oslo og klarer ikke å konsentrere seg, hun heller. Men det kommer nok.
Om Knut Rage: he he. Verken det ene eller andre. Uansett, menn flest har barnefilter i øra.
By: kjersti scheen on februar 5, 2008
at 6:44 pm
Det er veldig forskjellig hva en forfatter (eller et annet menneske, for den del) tåler av distraksjoner. Og det er veldig forskjellig hva som oppfattes som distraksjoner, ofte bestemt av situasjonen.
Jeg for min del skriver veldig godt på cafe, med fullt av folk rundt meg. Men sitter jeg hjemme med sykt barn, som ser på TV nedi stua, da har jeg store problemer med å finne roen. Og jeg syns det er urovekkende, for skrive er det jeg vil gjøre mest her i verden.
Men jeg tror ikke det har noe med mine kvaliteter som forfatter å gjøre. Tror nok at skrivekloa, som stadig blir skarpere, har mer med det å gjøre …
By: Tomas on februar 5, 2008
at 8:09 pm
Jeg håper Moss trives i Gamlebyen. Jeg gleder meg til å få høre mer med tid og stunder.
By: Suz on februar 6, 2008
at 8:48 am
Folk er forskjellige. Noen må ha det stille, noen ønsker å ha et eget rom, andre takler støy og til og med avbrudd. Noen kan skrive på flere ting samtidig, andre trenger lengre økter med de store utfordringene. Noen kan sortere og bearbeide en masse stoff i hodet, andre skriver og tegner og fargelegger og sorterer små og store lapper. Sånn er det bare.
By: Håkon on februar 6, 2008
at 9:29 pm
Og noen tåler ikke å ha tilgang til internett. Den store nye tidstyven.
By: Eto on februar 7, 2008
at 8:19 pm
Dette høyrest ut som prosessen til ei kvalitetsbok, dei blir oftast ikkje rive ut med begge hender.
By: minneapolise on februar 7, 2008
at 10:35 pm
*savne*
By: lindamac on februar 8, 2008
at 11:39 am
Internettet ble så stille..
By: Ana on februar 12, 2008
at 12:18 pm
Tror dere hun ble slukt av utedassen? :skremt:
By: mathilde33 on februar 12, 2008
at 5:29 pm
Ahhh. Heime igjen.
Eg kan seie så mykje at det hjalp å vere for meg sjølv.
No må eg dusje.
By: Avil on februar 13, 2008
at 4:14 pm
Jeg har besøkt din blogg, og funnet mange interessante refleksjoner og kreative tanker. En sann berikelse! Jeg kommer snart innom igjen!
Ønsker deg en fortreffelig kveld!
Mvh Jorunn
By: www.jorunnsverden.com on februar 19, 2008
at 6:33 pm
Hei! Jeg ønsker at kommentaren over skal bli fjernet. Takk.
By: Jorunn on februar 16, 2009
at 1:29 pm