I eit demokrati er ytringsfridommen den mest grunnleggande av alle rettar, og muligheten til å endre andre si meining den ultimate maktfaktor.
Avgrensingane vert trukke opp av eigedomsrett, personsjikane og kvar enkelt sin moral.
Reglar duger berre om dei anten er forstått og aksepterte, og dermed integrerte, eller om redselen for negative konsekvensar ved regelbrot er så stor at den hemmer impulsen til å bryte regelen.
Integrerte reglar er vanskelege å skille frå den enkelte sin moral, om det i det heile let seg gjere.
Redselen for negative konsekvensar er ingen attraktiv måte å styre eit sosialt system på aleine, men håpet er jo alltid at dette berre skal vere eit ledd i den enkeltes utvikling i retning av integrerte reglar.
På samme måte som røykarane for fire år sidan blei jagd på gata frå kafear og restaurantar mot sin vilje, og no nektar å komme inn igjen sjølv om dei får lov på private festar.
Som medblåggarar har me ingen sterke verkemiddel når me vil gje dårleg oppførsel negative konsekvensar.
Me kan argumentere eller kjefte i kommentarfelt, me han slette kommentarar i eigen blågg, og me kan ignorere folk.
Argumenter virkar best mellom venleg innstilte debattantar, med respekt og sympati for kvarandre. Kjeft virkar sjeldan som anna enn ubehag, og for å hanskast med ubehaget er det vanleg at ein reduserer den kjeftande motstandaren og dermed gjer seg utilgjengeleg for [dei ønska] endringar.
Sletting av kommentarar virkar sjølvsagt utmerka lokalt. Dersom mine kommentarar blir sletta i ein blågg, styrar eg utanom den blåggen seinare.
Boikott og ignorering fungerer sjølvsagt om alle opptrer samla, men no fins det heldigvis ingen partipisk her, så det skjer ikkje. Og i praksis overlet ein då arenaen til dei som er enige i den dårlege oppførselen, så dei lukkeleg kan støtte kvarandre i at alle er enige i fråveret av motstand.
Om me ønsker å ha eit sett reglar som skal følgast i Blåggeby, må me satse på moral og god oppdragelse. At folk har med seg det dei treng av anstendighet inn på internettet.
Og det fungerer faktisk temmeleg bra.
Det fins unntak. Det fins dårleg oppdratte folk, sjuke folk, forstyrra folk, folk som let all anstendighet fare i private korstog, folk som er så sinte og fortvila over noko at dei angrip og krenkar. Og det fins folk som trur at internettets anonymitet gjev dei fridom frå vanlege sosiale reglar.
Men alt i alt syns eg internett generelt og blåggebyen spesielt viser at folk flest er greie og anstendige.
Og det virkar som om dei aller fleste har forstått at dei først og framst har makt over sin eigen oppførsel.
At den avmakta ein føler overfor andre sin uanstendighet kan oppvegast av den makta ein har over eigne ord.
Og i tillegg: Ikke la seg provosere. Og ikke la seg trekkes inn i noe man ikke ønsker å være med i.
Men jeg er enig med deg: Det er stort sett bra folk på nettet, og selv om noen en og annen gang sleiver, er de også bra folk, - stort sett.
Dei er overraskande bra, frr.
enten er det jeg som leser de “gale bloggene” eller så er det bare ren tilfeldighet
men jeg synes den siste tiden jeg har sett mye “dritt” og uhyggelige diskusjoner. Og jeg har nøyd meg med å se på det, for del av det ønsker jeg ikke å ta. Man bestemmer selv hva en ønsker å blande seg opp i, og man bestemmer selv hvordan man styrer sin egen blogg. Har også vurdert å slette blogger fra rss-leseren min, men lar de ligge litt til i håp om bedring.
Å slette kommentarer fra bloggen min kommer jeg vel aldri til å gjøre, for jeg prøver heller å oppføre meg sånn at jeg ikke får kommentarer det trengs å slette.
Noen virker også mer provoserende på andre, uvisst av hvilken grunn. Fascinerende å se hvordan små filleting kan eskalere til uante dimensjoner.
Det er ikke alle som setter inn filteret før fingrene løper over tastaturet. Selv har jeg respekt for det skrevne - for det står der (bortimot) til evig tid. Så jeg er noe mer tilbakeholden med skrift enn tale.
Eugenie: Ein oppheta debatt eller tre vil ein alltid finne, eg er sikker på at enkelte krokar av blåggeby er palssar ein nødig vil vere etter mørkets frambrot.
Det skal ikkje meir enn eit eller to overbevisande eksempel på unødvendig skittslenging, før eg mister interesser for ein blågg.
Livet er for kort til å ergre seg over uforbederlig idioti.
Synline: Eg er sikkert alt for lite sjølvsensurerande. Men eg prøver å vere nokolunde grei, då.
Veldig enig i det meste her, bortsett fra at jeg har et mer positivt syn på redselen for (fortjente) negative konsekvenser - jeg syns det er en god ting. Det er den redselen som hindrer meg i å stjele i butikker osv, ikke min moral i seg selv. Jeg kunne generelt ønske bloggere hadde mer slik frykt.
Ikke engang mitt eget rasshull bryr jeg meg nevneverdig med, så ignorering er vel en naturlig og grei reaksjon på svineriet.
Forøvrig er det deprimerende å høre at Fjordfitta har så svak etisk ryggrad at hun må justeres av frykt.
det er greit å slette kommentarer. det hender jeg lar dem stå der likevel og falle på sin egen idioti. men jeg oppdager litt etter litt, som ellers i livet, at stort sett er folk greie. når de ikke er det, er det bare å styre unna. hei, forresten!
Enig, Avil.
Selv har jeg slettet noen kommentarer, men gjør det bare når ting går fra argumemntasjon til ren sjikane. Når jeg får en kommentar som sier «Heller død enn rød, din feite stygging!» så sletter jeg den ^-^ Folk kan hat-kommentere i nettavisene, ikke hos meg. Ellers lar jeg ting stå.
Jeg har hatt større problemer med at folk sender meg slibrige ting på epost enn at de skriver ting på bloggen. Then again, sånn går det når man skriver om sex. Da går det ikke sååå lang tid før en eller annen kjekk kar sender meg en «Vil du knulle?»-epost
Jeg synes de aller fleste er kjekke og veloppdragne. Problemet mitt oppstår når noen som alltid er søte og snille mot meg, hatblogger noen jeg setter pris på. Jeg har ofte sendt mail frem og tilbake og spurt hvorfor i allverden folk gjør sånn. Jeg tror en sjokkert, privat tilbakemelding fra noen som dermed slutter å lese bloggen deres er en ganske god måte å si fra på.
Flott post, Avilavilaiaiaiai! (Tarzan-versjonen av nicket ditt)
Syns også god moral og aminnelig folkeskikk er det vi trenger. De som ikke har det finner vel ut av det til slutt. Det er mange som strever litt med manglende oppdragelse, men som gjør sitt beste for å lære opp seg selv. De tråkker over, og blir sinte når folk kjefter, men jeg tror at mange tar til seg det som blir sagt også, og får et bedre liv av det. På sikt er det bare tålmodighet og velvilje som duger, mener jeg.
“Og i praksis overlet ein då arenaen til dei som er enige i den dårlege oppførselen, så dei lukkeleg kan støtte kvarandre i at alle er enige i fråveret av motstand.”
Og så har man dem som ikke tør å mene noe imot en som er hyggelig mot dem. Noen applauderer jo all dritt, sånne synes jeg ikke er noen trussel, det er mer et kompliment å få dem mot seg. Det som er verre synes jeg er når man leter rundt etter godhjertede, men kanskje ensomme, sjeler der ute, og liksom sier “så lenge du ikke kritiserer meg uansett hva jeg gjør mot andre så er jeg vennen din”.
Minnea: jeg tror det store flertallet av folk som leser blogger eller diskusjonsfora nøyer seg med å lese. De kommenterer sjelden vanlige poster, og sier absolutt ikke noe i konflikter. Om de er konfliktsky, godhjertede, ensomme eller har dårlig selvtillit, kan vi bare spekulere i. Men hvorfor spekulere i det?
Dette er jo leserne som kommer til bloggene våre hver dag, og de kommer for å finne noe godt å lese, noe morsomt eller konstruktivt, eller noe som kan løse et problem de har. Skittslenging mellom bloggere er sjelden noe av dette, så jeg forstår godt at de fleste holder kjeft når slikt dukker opp, og kanskje finner seg andre blogger å lese. Syns vi kan respektere dette. Tror rett og slett at det er en sunn reaksjon.
Jeg vet at noen få likevel blir tiltrukket av skittslenging, at det finnes noen som syns det er underholdende. De er et veldig lite mindretall, tror jeg, selv om det kan se livat ut i kommentarfeltet til skittslengingen. De er få og har lite positivt å bidra med, så hvorfor bry seg med dem?
Tomas: At folk ignorerer konflikter har jeg ingenting imot Det jeg synes er uheldig er når en blogger skriver en fullstendig usaklig og krenkende post om sin forakt til en annen blogger, og man har folk som ikke tar stilling til saken, men kommer innom for å gi blogg-skribenten en klem, i postens kommentarfelt.
Jeg synes også at om noen har et mønster på å skrive ille uthengende poster om andre, for så å så fort det stormer for ille skriver en post om hvor syk man er, så kan man godt velge mellom å enten si fra om det man ikke liker for så å vise medlidenhet når det passer seg, eller ignorere begge deler. Ikke ignorere og så vise medlidenhet.
Det er forøvrig bare min mening.
Gir dem bloggeren en klem i kommentarfeltet til en slik post, er det vel tydelig at de gir sin støtte til det som står i posten, er det ikke? Slik oppfatter jeg det. Og da har de jo sagt noe. Det blir som å si: enig med siste taler.
Jeg syns selvsagt at det er dumt å gi sin støtte til krenkende skriverier. Skittslenging er en uting, og det er litt for mye av det på nettet.
Men siden denne posten heter Makt og avmakt … vil jeg gjerne understreke at det faktisk ikke er så mye skittslenging på nettet som mange tror. Det er mye mer feelgood poster og nyttige innlegg og interessante tanker og konstruktive forslag til løsninger av alle mulige problemer. Og den virkelige makta ligger hos alle dem som fyller bloggene sine med slike poster, som deg Minnea, fordi du har den positive holdningen som får folk til å nikke:
Ja, dette vil jeg fylle livet mitt med!
Det er ikke avmakt å skape slike reaksjoner hos våre lesere. Det er makt. Å drive drittslenging er å vise sin avmakt overfor noe man ikke takler eller liker, og den avmakten er først og fremst et personlig problem for den som skriver dritten.
Det er min mening, og jeg tror den ligger ganske nær opptil det du står for, Minnea.
Så fin kommentar
Og ditto må jeg si!
Det er absolutt mer positivt enn negativt i bloggerbyen, med stor margin. Når folk sier at det stormer i bloggosfæren så er jeg uenig, i så fall har vi i alle fall så stormtette hus som vi ønsker selv.
Om jeg ikke klarer å ignorere en post, så tar jeg det der det begynte. Drar man det over i egen blogg, og andre gjør det samme, så har man plutselig flerdoblet hele greia.
Min blogg skal ikke grises til, og som du sier, det har jeg makt til å bestemme
Hei.
Slik jeg ser det, er det folks behov for å fornenkle kompliserte prosesser og vanskelig kommunikasjon som er hovedproblemet.
Folk tolker subjektivt utfra hva slags dom menneske bar stemmen har fått. En dommen negativ, tolkes alt i verste mening og som rettet mot dem.
Hva vet vi om andre annet enn at vi er likere enn forkjellige.
Hva vet vi om mennesker er syke, personlighetsforstyrrede, skadde ovs?
Det eneste vi kan gjøre er å tolke andre så positivt vi kan, og prøve oss på toleranse og vidsyn.
Det som ofte forkludrer nett og bloggarenaen er at folk får behov for å bli private, og at en lunken interesse oppleves avvisende og sårende, og da kommer behovet for hevn osv.
Jaja, dette temaet blir aldr ferdigdebattert vil jeg tro.
Beklager, øynene er ikke helt gode om dagen, jeg ser ikke skrivefeila før etterpå.
Ja, det er nesten så jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, for jeg har først og fremst kommentarer til kommentarene.
Sitat kommentar av minneapolise:
“Tomas: At folk ignorerer konflikter har jeg ingenting imot Det jeg synes er uheldig er når en blogger skriver en fullstendig usaklig og krenkende post om sin forakt til en annen blogger, og man har folk som ikke tar stilling til saken, men kommer innom for å gi blogg-skribenten en klem, i postens kommentarfelt.”
Hvorfor er du så feig? Du spammet i Mytteristens kommentarfelt gang på gang; hvorfor ikke like godt si åpent hvem du snakker om? Og hvorfor ikke si det var meg som ga henne en klem i kommentarfeltet?
Jeg ser ikke på den posten du snakker om som “fullstendig usaklig og krenkende”. Personlig ser jeg på den som sann.
Hvordan HHS manipulerer deg og andre er helt ok for meg; jeg setter pris på at Mytteristen ikke er en av dem og at hun velger å være åpen.
Sitat kommentar av minneapolise:
“Jeg synes også at om noen har et mønster på å skrive ille uthengende poster om andre, for så å så fort det stormer for ille skriver en post om hvor syk man er, så kan man godt velge mellom å enten si fra om det man ikke liker for så å vise medlidenhet når det passer seg, eller ignorere begge deler. Ikke ignorere og så vise medlidenhet.”
Utrolig frekt å skrive om et menneske med en alvorlig sykdom!
Du burde skamme deg.
Inni: Når det gjaldt “jeg skjønner ingenting her men klem allikevel” kommentarene tenkte jeg på flere, men ikke deg. Du tok klart standpunkt, jeg regner deg ærlig talt blant de mer skadefro.
Mytteristen har gjort det klart mange ganger at i hennes kommentarfelt er alt velkomment, ingenting skal slettes. Hennes kommentarfelt har flere ganger vært et sted hun oppfordrer folk til å lime inn kommentarene som har blitt slettet andre steder. Hun skriver post etter post etter post om samme personene, for det er ingen ende på bitterheten hennes, så om jeg skriver mange kommentarer synes jeg ikke det så ille akkurat. Jeg har som regel å aldri kritisere henne for noe hun ikke kritiserer noen andre for først. Og jeg holder meg til sak, jeg bobler ikke så over av hat at jeg må ty til skittslenging og stygge ord.
Så “avviker hun fra sine prinsipper” og sletter alt jeg skriver, og oppgir en grunn som ikke har noe som helst med de slettede kommentarene å gjøre.
Det vil jeg kalle feighet, etter at man har gjort det til sin fanesak at her slettes intet, og etter å ha kritisert alle som modererer i lang tid. Og grunnen hun oppgir, det eneste hun har blitt bedt om er å unngå å komme med private påstander som verken kan bevises eller motbevises om en person hun har hetset tidligere, denne personen har hun nevnt med navn mange ganger siste tiden, uten at det er slettet, mens mine kommentarer som ikke omtaler saken er borte (de som såvidt gjør det har hun beholdt).
Å ha en alvorlig sykdom er ikke en unnskyldning for å gjøre livet surt for andre, og det er ikke noe man bør dra frem hver gang man får folk mot seg, det står jeg for.
Husk også at det ikke finnes en person i bloggosfæren som har noe som helst bevis på at hun faktisk er syk. Man kan faktisk skrive hva man vil i en anonym blogg. Jeg sier ikke at det ikke er sant, jeg sier at man skal være forsiktig med å gå ut ifra noe som helst.
(er det ikke “forfriskende” når folk sier ting man ikke skal si? eller er vi plutselig pro folkeskikk og regler nå?)
Avil: Mener ikke å okkupere bloggen din, si fra om det blir for mye om samme sak.
“Skadefro.” Ok,det er din mening. *ler*
Lykke til videre med dine betraktninger.
*Out of here.*
Hei
Kommentarene dine Minnea; tenk litt over hva du skriver neste gang.
Drittslenging er drittslenging, uansett hva man pakker det inn i.
Er skumlere med mennesker som kaller en spade for en gaffel, enn dem som kaller en spade for en spade.
Som en vis, norsk mann en gang sa: Husk at når du retter pekefingeren mot noen, så peker tre fingre alltid tilbake på deg selv.
Inni
Takk for meg
Marimi: Når du først er her, så kan du hilse Mytteristen og si at det er jammen modig å tørre å skrive en post om meg (og hvor mye modigere hun er enn meg) etter å ha stengt meg ute av bloggen sin.
Nå var det mytteristen som rettet pekefingeren først, jeg var en av de som pekte tilbake, og nå har jeg deg og inni som peker tilbake på meg igjen, så da mangler jeg bare den tredje. Jeg har ikke noe problem med at dere kommenterer ting jeg har skrevet offentlig.
Om det jeg sier er drittslenging så skjønner jeg ikke helt problemet. Mytteristen er jo forkjemperen for at det skal være mer drittslenging i bloggerbyen, ellers hadde det vært kjedelig her og sånn.
Om noen som ikke har kjempet for mer drittslenging føler at jeg har gjort det mot dem beklager jeg, men det har jeg ikke hørt noe om så langt i alle fall.
Inni og Marimi: Mytteristen kan de dra til Mytteristen sin blogg og debattere.
å så søt du er.
*usikker*