Det er ikkje tilfeldig kven som kjem i trøbbel. Det er ikkje tilfeldig at det er han som er sosialt klønete som står utanfor, at han som aldri kan passe kjeften sin får bank, at ho som alltid skal gjere seg lekker for dei eklaste mannfolka blir utsett for vald og det som verre er.
Men me skal og må forsvare dei likevel.
Kurt Westergård laga ein utruleg dum og dårleg karikaturteikning av Muhammed. Det er verken morsomt eller spesielt treffande å teikne han med turban (han er ikkje sikh) utforma som ei bombe. Like lite morsomt og treffande som om Jesus på korset skulle henge der i lakk og lær, med ballegrep på ein korgut. Det blei opplevd som krenkande, provoserande og unødvendig. Men me må likevel forsvare Kurt Westergård sin rett til å teikne religiøs og politisk satire.
12. februar i år arresterte dansk politi nokre tunisiske menn, mistenkt for å ha planlagt å drepe Kurt Westergård.
13. februar i år trykte sytten danske aviser på ny Westergårds teikning, som ei markering av at drapstruslar ikkje skal bestemme kva danske satireteiknarar har lov å uttrykke.
Dei sto på barrikadene for ytringsfridommen, men det var ein klønete avisteiknar som tvang dei dit.
Den afghanske utanriksministeren Rangin Dadfar Spanta sa på eit møte i Danmark 3. februar i år: “Det er vores ret at fordømme disse tegninger. Ytringsfrihed er ikke at smide sten gennem naboens vinduer. Det er kun fundamentalisterne i begge lejre, der har gavn af den slags, og det er den reelle trussel mod demokratiet”
Ytringsfridom er å teikne teikningar. Ytringsfridom er å fordømme teikningar.
Å kaste stein gjennom andre sine vindu blir her brukt som ein metafor, på samme måte som mange andre metaforar er brukt. Pisse og drite i hagen hos andre, pisse på andre osv. Men Kurt Westergård har ikkje kasta stein. Han har ikkje pissa på andre. Han har ikkje bæsja på nokon sin trapp, eller brent nokon sitt flagg eller banka opp nokon sin unge. Han har teikna ein teikning. Ein dum, provoserande og unødvendig teikning. Men like fullt ein teikning. Det skal han ha lov til. Og fordi det fins klønete, sosialt utilpassa, lite morsomme folk som ikkje kan passe kjeften sin, blir me gang på gang nødt til å forsvare dei.
For reaksjonane er ikkje metaforar. Steinkastinga, som den afghanske utanriksministeren brukar som metafor, er høgst reell og handfast. Og det er ikkje Kurt Westergård som kastar desse steinane. Han sit og gøymer seg, fordi andre kastar heilt ordentlege steinar når han ikkje klarar å passe kjeften sin.
NRK melder i dag at Danmark har utvist dei tunisiske mennene som planla å drepe Kurt Westergård. Dei er utvist utan lov og dom, det vil seie at dei ikkje har fått prøve saka si for dansk rett. I heimlandet risikerer dei tortur.
I følge NRK syns Kurt Westergård at dette er heilt greit og siterer han på at “nokre gonger er det i orden å sette rettssikkerheten til side”.
Kurt Westergård er ein dust og ei kløne. Den einaste grunnen til å forsvare han, er at me aldri setter prinsippa våre til side.
Å fråvike dei samme prinsippa for desse tåpelege og ondsinna tunisiske mennene gjer heile forsvaret for Westergård hult og meiningslaust.
Det er ikkje tilfeldig kven som kjem i trøbbel. Men prinsippet om å forsvare dei må me aldri vike frå. Me må forsvare dei svake, dei dumme, dei tåpelege, dei ondsinna og dei storkjefta. Sjølv om det alltid er dei som sørger for at me kjem i trøbbel. Det handlar om menneskeverd, om anstendighet, og om rettsprinsipp som det aldri er i orden å sette til side.
Og bedre kan det ikke konkluderes
Takk for god post! Dette var spennende lesning, og den har surret i bakhodet mitt helt siden jeg så den i formiddag. Mest fordi jeg mener du har gode poeng og tenker kloke tanker, men jeg er ikke helt enig med deg likevel.
Ytringsfrihet er viktig, og i et samfunn der alle er likestilte, der ingen har mer makt enn noen andre, vil det fremdeles være folk som er teite mennesker som vil bruke den til å si meningsløse ting. I et samfunn der det ikke finnes noen med mer makt enn andre, mener jeg også at idiotene skal ha lov til å si hva de vil. Men vårt samfunn er ikke et likestilt, frigjort samfunn der alle har det bra. Riktignok har vi, og Danmark også for den del, temmelig like rettigheter på papiret, men det betyr ikke at vi har den samme makten. Et bra lovverk er ikke bare ett sett regler som bestemmer hva som er rett og galt, det har også som oppgave å beskytte folk med lite makt. ET eksempel på dette finner vi i rasismeparagrafen, som går mot retten til å ytre seg, fordi noen ytringer går på andres bekostning. Mohammedtegningene er et eksempel på bruk av ytringsfriheten som går på andres bekostning. Det blir alltid et vurderingsspørsmål idèt en har to ulike lover som står i opposisjon til hverandre, men jeg mener at det er viktigere å beskytte samfunnet mot diskriminering og maktmisbruk, enn å tillate idioter å tegne eller skrive sårende ting som reduserer mennesker til noe mindreverdig. Du mener Westergård har rett til å tegne noe som bevisst latterliggjør andre mennesker. Ville du ment det samme, dersom det var et spørsmål om en nazi som på førtitallet tegnet en davidstjerne som en utedo?
Jeg mener det er forskjell på å tegne en teit tegning av Jesus, en tegning som fornærmer Bondevik og en masse sørlandstanter, og å tegne en tegning av profeten Mohammed. Forskjellen ligger i makten, i diskursen i samfunnet og hvem som har makt til å definere denne diskursen. Noen har makt til å definere bra og dårlig i Norge, i Danmark, i den vestlige verden, og denne makten ligger ikke hos dem som blir såret av Mohammedtegninger. Hvite, fanatiske kjerringer på sørlandet blir nok såret over Jesus med lærpisk, men de er ikke i en posisjon hvor de mister jobbene sine, hjemmene sine, familien sin som et resultat av hvordan samfunnet ser på dem. Tvert i mot er de en stor gruppe med relativt stor respekt i samfunnet, de sitter med en del av den makten som definerer hva som skal aksepteres, hva som skal anerkjennes og hva som skal forkastes. Det gjør ikke muslimer. Å si at det er likegyldig hvem en parodierer og hva en latterliggjør, blir å forsøke å holde seg nøytral til ytringsfriheten. Jeg er ivrig tilhenger av Nelson Mandelas ord om at dersom du velger å ikke holde deg nøytral i en konflikt med ulike maktforhold, har du allerede tatt stilling for den med makt, og i dette tilfellet betyr det at du tar stilling - ikke for Kurt Westergårds rett til noe som helst - men for den hvite diskursen som sier at det er greit å diskriminere muslimer.
Som Virrvarr har skrevet om før, jeg tror ikke dette en løsrevet sak som bare handler om ytringsfrihet, den handler også om det internasjonale samfunnet de siste årene. Disse tegningene et ledd i en mye lengre og større prosess som stort sett kan oppsummeres som imperialisme. Alt som ikke er “vestens kulturdiskurs” reduseres og latterliggjøres, og på det viset kan en skjule eller forsvare at vestlige land stjeler alle verdier de kan komme til. Skulle noen sette opp grenser og gjøre opprør, kan en latterliggjøre og såre enda litt til, og bruke reaksjonen som forklaring på ens egne overgrep. Dette er ikke et uttrykk for ytringsfrihet, dette er et spark til en stor gruppe mennesker som allerede er undertrykt. Jeg er for ytringsfrihet, men jeg mener ytringsfriheten vår er en rettighet som handler om å redusere maktforskjellene, som handler om åpenhet og rettferdighet. Jeg mener derfor at idioter som tråkker på andre, idioter som bruker sin ytringsfrihet til å øke undertrykkelse i samfunnet, burde miste denne rettigheten (i det ene tilfellet, selvsagt) for slik å beskytte flertallet, for slik å skape et åpnere, mer demokratisk samfunn.
jeg har ingen sterke meninger om westergård eller hanss karikatur (jeg hadde ikke engang tenkt over at turbanen nok var en smule malplassert, men det finnes da vel muslimer som bruker turban? syns stadig vekk jeg ser osama med en i alle fall) (og ja, den siste linja der var litt … teit), men han kom med et lite hjertesukk i et intervju jeg leste i en avis for ikke så lenge siden, og det var at tegningen hans kunne tolkes på mange måter, for eksempel som om terrorister holdt muhammed (og islam) som gissel.
og det var vel slik jeg også tolket tegningen, og jeg tror nok mange muslimer også føler det slik ovenfor yttergående og voldelige fundamentalister, akkurat som at jeg kan føle en indignasjon ovenfor at verdier som ytringsfrihet og personlig frihet “gisselholdes” av høyrevingede partier, av kapitalismen, av USA (for eksempel). (og kanskje det var derfor muhammed ble tegnet med turban, for å vekke assossiasjoner til selve bildet av den muslimske terroristen slik vi kjenner ham i dag? jeg vet ikke)
Engeline: Eg ser ikkje kvifor muslimar skal vere meir eller mindre verdt enn Bondevik og sørlandstantene.
Eg meiner framleis at ytringsfridomen kun fungerer dersom alle ytringar er mulege, også motytringane, fordømmingane, oppropa og fakkeltoga, ikkje-mobb-kameraten-min-buttons og 1.mai-tog. Dersom ein begynner å skille mellom “ytringar som krenkar heldigstilte” og “ytringar som krenkar dei svake i samfunnet”, og skiller “ytringar som er ikledd ein uklanderlig form” frå “ytringar som er tåpelege og potensielt krenkande” - ja, då har me sensur.
Folk skal ikkje seie at “negrar er dumme” fordi det er stygt sagt, dumt og feil, - ikkje fordi det er “forbudt å seie det”.
vaarloek: Du må gjerne vere uenig i at teikningen er dum og dårleg. Prinsippet er det samme. Han skal ha lov å teikne ein teikning, og avisa skal ha lov å trykke den. God eller dårleg.
Tegningen til Westergård er vel et uttrykk for hvilket bilde eller inntrykk han hadde i hodet sitt akkurat da. Om den er dum og/eller dårlig er et spørsmål smak, dannelse, humor og politisk syn hos den enkelte som ser den.
Det som er underlig i denne saken er at noen har fått for seg at ytringsfriheten er noen rett til å få en middelmådig tegning trykket i flest mulig aviser flere ganger.
Westergård har fått tegningen sin på trykk, ganske ettertrykkelig, og hans ytringsfrihet blir ikke mindre om avisene lar være å trykke akkurat denne tegningen flere ganger. Det er jo et rikt tilfang av nye ytringer og tegninger, både helt nye og gamle (som ikke har blitt trykket i noen avis ennå).
Nei, Håkon, det er ikkje nokon menneskerett å få trykt teikningar i flest muleg aviser. Men når ein teiknar får drapstruslar oåpo grunn av ein teikning, er det normalt at avisene vil vise fram teikningen. Og dersom dei lar vere av redsle for nye drapstruslar har me ei sjølvsensurering som er ein trussel mot ytringsfridommen.
EG har då mange teikningar som ingen har trykt nokonstad, og reknar meg ikkje undertrykt av den grunn.
Joda, det er et viktig poeng at det er kasta stein og har kommet grove trusler. Det er likevel flere måter å svare på dette. Det enkleste er å slå fast at man ikke vil beklage at ytringene (tegnigene) ble trykket, og trykke nye ytringer som redaksjonen mener er verd å trykke.
En dårlig måte å svare er å gjenta det som allerede er ytret. Det verste som kan skje er at man blir skeptisk til å komme med nye ytringer, og da hjelper det lite å gjenta gamle ytringer.
Hm.
Akkurat nå er vel spørsmål om ytringsfriheten til Geert Wilders mer interessant enn tegninger Jyllandsposten allerede har trykket? (Sjekk f.eks. nettsiden Wilders har annonsert at han har planer om å bruke til å publisere filmen.)
Eg meiner at han:
1. Bør ha lov.
2. Bør la vere.
Hvilken verdi har en rett han bør bruke? (nei, jeg har ikke noe svar)
Vi er nesten enige, men som annet punkt ville jeg heller sagt at han burde velge med omhu hvilket rom han ytrer seg i, og kanskje hvilken form ham velger å gi ytringen sin.
Ein rett ein velger å ikkje nytte seg av, er ein viktig rett.
Sidan eg har rett til å ytre meg, er eg fri for den angsten og bekymringen som følger ein kvar ytring som skal vurderast i høve straff. Eg er fri til å tenke kva eg vil, for eg treng ikkje bruke tankane mine på å lure på kva mulege grusomme reaksjonar ytringane mine vil få. Eg er dermed også fri til å velge mellom å ytre noko, og å ikkje ytre noko.
Ytringane mine får dermed ein verdi dei ikkje ville hatt ellers:
Eit enkelt døme:
Eg har rett til å seie at du er ein dust, Håkon. Retten min til å seie det vil, om ikkje anna, gjere det meir truverdig og viktigare for deg at eg i staden seier:
Eg syns faktisk slett ikkje du er ein dust, Håkon. Eg syns du er ein reflektert, interessant gjest her på blåggen og eg er takksam for at du tek deg tid til å lese og skrive her inne.
Om nokon tvang meg til å seie det, ville det ikkje bety det samme. Ikkje for deg, ikkje for meg.
Når ein får lov til å ytre seg fritt, bør ein også nytte seg av retten til å tenke fritt. Og det inneber også at ein nyttar seg av fridomen til å sette seg inn i korleis den andre sitt perspektiv er. Noko ein ikkje kanskje verken vil, eller bryr seg med, om den andre står klar med sverdet.
Jøje, nå synes jeg Westergård var tåpelig. Men du er superduper, Avil
(Det betyr at jeg er enig i alt du skriver)
Superduper kan eg leve med.
avil: det er jeg helt enig i. jeg ville bare komme med den opplysningen siden tegningen ble kritisert, og jeg syns det var et interessant utsagn. men jeg har ikke engang sett tegningen, så jeg har som sagt ingen sterke meninger. bortsett fra at jeg er enig i håkon i synet på hvor (lite) lurt det var å trykke tegningen på nytt.
og jeg er også enig i at ytringsfrihet også betyr frihet til å IKKE ytre seg, evt frihet til å tenke seg om før man ytrer seg. samtidig blir folk ofte en smule reaksjonære og bastante når de føler at noe de oppfatter som en grunnleggende rett blit truet. da kan det ofte komme temmelig dumme reaksjoner, dessverre.
Det er nok rett, vaarloek.
Du, eg les nicket ditt som warlock, men det er kan hende vårløk?
vårløk, stemmer det
Litt mildare med vårløk enn warlock.
Eg får stadig høyre frå mitt blogande avkom at det er “åh, så lite ukult, altså” å kommentere på meir enn 2 dagar gamle blogginnleg. Men eg har fått denne posten på hjernen og tenkte nok mykje meir på ytringsfridom enn eg hadde planlagt no i påska. Takk.
Det vere noko gale med “g”-tasten på tastaturet mitt ser eg
bandanders: Velkommen til gammal-nettbrukarane sitt rike. Her er det aldri for seint å kommentere.