Eg les Vår gamle kystkultur, eit praktverk av tidlegare direktør for Norsk sjøfartsmuseum, Svein Molaug.
Der finn eg eit avsnitt om huldra.
Det var ikke så uvanlig at eldre folk kunne fortelle at Bibelen hadde inneholdt et tillegg i skapelseshistorien, men at det var kommet bort.
En kone fra Frafjord fortalte at i det tillegget skulle det ha stått at Vårherre pleide ofte å se til Adam og Eva. Så var det en lørdag at han kom noe uventet. Ungene hadde lekt og var skitne og ustelte. Eva hadde fått vasket noen, men var ikke ferdig med alle. Da Vårherre kom, gjemte hun de ustelte ungene og viste bare fram de vaskede. Vårherre spurte da om det ikke var flere. Eva nektet at det var flere enn dem hun viste fram. Da sa Vårherre: “De dulde skal vorde hulde”, og slik ble de underjordiske til.
Det fortalte besteforeldrene mine ogsaa
Men som de gode kristne folka de var var de noeye med aa poengtere at det bare var sagn og ikke virkelighet. At broren til bestefar saa huldra inne paa oeya i Lofoten var selvfoelgelig en helt annen sak 
Åh, så kult! Fortell gjerne meir, og på epost om du heller vil!
Så stilig den er på nynorsk!
Jeg har laget en tegneserie med utgangspunkt i den fortellingen der, jeg. Bare at den går på vers, så da er teksten sånn:
«Det blir som du selv vil ha det,»
svarte så Vårherre hult.
«De jeg ser, de skal forbli der
mens de andre holdes skjult.»
Gammle vers etter hukommelsen. Jeg bør kanskje få til en anstendig web-publisering av den etterhvert…
Forteller gjerne mer, men er usikker paa hva du vil hoere mer om - sagn og vers eller om gammelonkel Arne og huldra?
Uansett: besteforeldrene mine paasto aldri at dette var et ’tillegg’ i Bibelen, men at det var en kjent historie ‘fra gammelt av’. Det skyldtes nok to forhold: 1) de var glade i Gud og siden det staar i Bibelen at det verken skal legges til noe eller trekkes fra uten at man en dag maa staa til ansvar for det, ville de ikke ha paa seg at de hadde lagt til eller trukket fra noe. Og 2) det som var kjent ‘fra gammelt av’ hadde gjerne like stor autoritet og sannhetsgehalt, saa for dem var ikke det saa noeye hvor det kom fra. Det stemte nok uansett
Alter Ego: Begge deler! Gamle sagn er det beste eg veit, og folk som meiner dei har møtt dei underjordiske er nesten endå betre.
Virrvarr: Dette var då ikkje nynorsk. Fnis. Vers er fine å lese, men eg har allereie fortalt denne historia to gonger (i går til tanteborn og i dag til eigne born) og tek meg små friheter. Døme: Små born har jo eit nærast heilag forhold til LØRDAG (då får ein snop), så dei blir heilt med når ein legg vekt på kva dag han kom.
Denne historia har eg og høyrt, men er uskikker på om nokon har sagt den stammar frå bibelen… Hm, men eg har jo høøyrt at det var gud som sa det. Hm hm.
Men det kan jo ha stått i eit opplag av bibelene på eit eller anna tidspunkt, for så å ha blitt teke vekk i det neste? Boktrykkinga var vel ein smule mindre systematisert for lenge sidan? Hm…
Guri: Husker du kven som har fortalt deg dette?
Bestemor.
Og div andre gamle slektningar. Bestemor er her no, fakktisk, så eg kan jo spørja i løpet av dagen
Forresten har me store mengdar gamle biblar (GAMLE biblar) liggande, så om det har stått på eit eler anna tidspunkt må det jo gå an å finna ut. I alle fall sånn på sikt.
Eg gjekk berre ut frå at det med Bibelen var ei myte, og at soga blir fortalt slik for å gje den truverdighet.
Men eg høyrer gjerne fleire soger frå bestemor di!
Eg vil jo tru det. Men tru meg, det står mykje rart i gamle biblar, og ikkje minst i gamle tolkingar av bibelen, så kven veit… Me har som sagt ein del slikt liggande.
Hulde…kommer ordet «hulder» av at de var skjult, altså «huldt»?
Jeg får sånn frysninger av historien uansett.
Sakser frå Wiki: “Ordet Hulder skriver seg fra det gammelnorske verbet hylja, som betyr det samme som å skjule.”