Eg fekk to bøker tilsendt frå Press forlag, men sidan eg ikkje har tid til å lese noko særleg (og les så treigt at det er synd i meg), utliciterte eg oppgåva.
Mor mi har lese Mordene i Betlehem av Matt Rees, og Kunsten å gråte i kor av Erling Jepsen, begge omsett til norsk.

Og dette meiner ho:

Mordene i Betlehem av Matt Rees:
En glimrende fortalt og viktig bok. Det er ingen krim slik vi vanligvis oppfatter krim. Dette er troverdig om den vanskelige situasjonen i Midtøsten, sett fra et sidespor som er ukjent for mange av oss. Samtidig er boken en stor kulturopplevelse. En fornemmer luktene, støvet, varmen. Til tider er boken en sanselig opplevelse. Her er redselen til å kjenne på, men ektheten og varmen griper en like sterkt.

Kunsten å gråte i kor av Erling Jepsen:
Til å begynne med trodde jeg ikke på denne stemmen. 11 år og ironisk morsom, jeg opplevde det ikke som troverdig. Etterhvert får stemmen sitt eget liv, og det blir uviktig om det er en voksen eller et barn som forteller. Om 11-åringer ikke kan formidle sin egen barndom med et slikt språk og en slik innsikt, aksepterer man fortellerstemmen som en voksen som ser tilbake på hvordan han tenkte som barn. Boken er både sår og til tider hylende morsom. Som livet selv.

Ho syns altså begge bøkene var gode. Og mor mi skal ein stole på.