Det er eit litt for enkelt poeng å skåre, og dama er frisk og fin og skal ikkje få noko pes. Men når ein først går ut og seier at Sveland sutrar i Bitterfitte, blir det unekteleg morsomt at ein eit par veker etterpå skriv kommentar i Dagbladet om at ein har (kvinne-)politiske sjelekvaler over at ein sjølv har vaskehjelp og barnevakt.
Kan det vere slik at uansett kvar ein snur seg så er rævva bak? Anten tar ein heile småbarnsfamilieåket sjølv og risikerer å bli sutrete, eller så skaffar ein seg hjelp og avlastning og får ondt i samvitet og klassemedvitet. Begge reaksjonar seier noko om krav og forventingar. Kan hende skal ein ha litt meir sympati med kvarandre uansett valg, og støtte kvarandre til å fri seg frå urimelege forventingar og betre halde ut kvardagens naudsynte krav.
Eg føler meg litt sånn der moderleg, og dels litt teit, her eg sit på sidelinja og fniser feministisk overberande.
Men eg trur du ser at det blei morsom lesning av dei to innspela etter kvarandre, Cathrine Sandnes?
Det som er litt frustrerende, er at kvinner/feminister er så flinke til å angripe hverandres løsninger.
Jeg husker hvor oppgitt jeg ble da jeg entusiastisk la ivei om den tidligere sjefen min som greier å kombinere toppstilling med barn og familie, hvorpå min mor og søster (godt planta i kvinnefront-tradisjoner)avfeide alt dama har oppnådd med at “hun har da au pair”. Ikke bare er det en politisk uting å ha hjelp i huset, men i tillegg fører det åpenbart til at all suksess kan bortforklares og nedvurderes.
Jeg tror Catrine Sandnes har havnet i den fella. På den ene siden finnes det lange kvinnesakstradisjoner for at man skal vaske møkka si sjøl og ikke overlate til andre kvinner å vaske etter seg, og på den andre siden så er det simpelthen altfor slitsomt å ha topplederstilling, flere barn, moteriktig interiør og kjøkken, spennende sexliv og givende vennskap. Ja, den tidligere sjefen min klarer det altså, men hun har da hjelp av au pair. (PS: Mannen har også toppjobb; jeg aner ikke hvordan de fordeler ansvar for hjemmet seg imellom. PPS: Jeg aner ikke noe om sexlivet deres heller.)
Av og til føler jeg meg utrolig fanget av å være kvinne og alle de forventningene som stilles, ikke bare fra menn, men kanskje mest fra andre kvinner. Bare se på hvor mange feministiske grupperinger som finnes. Kvinner med hårete armhuler snakker stygt om kvinner med sminke, som igjen ler rått av bh-løse kropper osv. Enn om alle vi som har et feministisk perspektiv kunne tolerere hverandre og backe hverandre opp. Folk er forskjellige, også feminister.
Dette var altså dagens hjertesukk fra meg; det bare ville ut.
Utmerka hjartesukk, Anathema!
Eg merka meg dei same to Sandnes-kommentarane, Avil, og tenkte det same som deg :-).
Og er jo for så vidt samd med Anathema over her, men eg må innrømma at nett det der med vaskehjelp sit litt for langt inne hos meg (sjølv om gudane skal vita at det hadde kome godt med, for hygienen sin del). Eg slit verkeleg med å be ei anna kvinne (ja, for sjansane er vel store for at det hadde vore ei kvinne?) om å koma heim til meg kvar veke for å vaska etter meg og familien, medan me dreg på tur og gjer noko av det me heller vil bruka tida på. Då er det trass alt betre å plassera ungane framfor fjernsynet ein time eller to, og ta det grøvste (saman med mannen, sjølvsagt), i eit hardt tiltrengt skippertak.
Men å vaske andre sine hus for pengar er hederleg arbeid, er det ikkje? Like bra arbeid som å vaske tannlegekontor eller klasserom, meiner no eg.
Her må jeg fnise med deg, Avil.
Anathema, det er blitt sagt at så snart feministene blir enige om hva en feminist egentlig er, så går det an å begynne å ta dem på alvor. Tror det var enten Shoshana Felman eller Judith Butler som sa det, husker ikke riktig.
En fin avsporing er anekdoten om hvordan jeg en gang forelsket meg i en feminist med hårete armhuler men ble avvist på grunn av det håpløse mannsidealet som jeg streber etter i all min uvitenhet. Dråpen som fikk begeret til å velte og knuse var forøvrig mitt innkjøp av skinnjakke (ed. x-tra harry) og sauefell - et lite klokt trekk når ens “Helen of Troy” ikke bare er feminist men også veganer.
Ole: Det var i grunnen like smart sagt av Felman eller Butler som å seie at den dagen alle i verda som ønsker fred er samde om kva det inneber, så kan me ta dei på alvor.
Eg er ellers både feminist og vegetar, og er gift med ein kjøtetande mann som meiner at ordet feminisme bør gravleggast og erstattast av likestillingsforkjempar.
Vaske hus for andre ER hederlig arbeid. Dessuten gjør det ‘andre’ (altså meg) lykkeligere og mer tilfreds. Jeg har besluttet at jeg vil være svært selektiv med hva jeg skal tillate meg å ha dårlig samvittighet for (jeg har passert 50 og har hatt samvitthetskvaler nok for et par kloder med kvinner, tusen takk!), og dette er IKKE et tema som passerer akkurat det nåløyet.
Britt Åse: Dårleg samvit er ikkje akkurat mangelvare i eit gjennomsnittleg kvinneliv, nei. Eg har då ellers vaska hus for andre i mi tid, og så lenge ein får grei betaling er det sutalaust arbeid, samanlikna med ein del andre ting eg har fått betalt for.
Ole: Huff ja, disse ungdomsforelskelsene
Jeg var i hine hårde dager samboer med en gutt som var knallrød kommunist og mente at alt som kom fra USA var satan. Jeg husker blant annet at jeg snek meg av gårde på kino for å se “Independence Day”…
Vi har vel alle vært sammen med noen kompromissløse politiske aktivister, men forhåpentligvis har både du og jeg oppdaget etter hvert at det finnes flere fisk i havet
For å svare på det du sier om feminister, så håper jeg at et flertall av befolkningen kan anerkjenne de viktige sakene på tross av intern uenighet i den feministiske leiren. Når jeg sier “de viktige sakene”, så tenker jeg primært på likelønn, like muligheter til avansement osv.
Når det er sagt, så tenker jeg at to menn på en arbeidsplass ikke ville hatt problemer med å stå sammen om kravet om høyere lønn på tross av at den ene har hushjelp og den andre ikke. Det gjelder å se bort fra de små forskjellene og fokusere på et felles gode.
Generelt mener jeg at det er en uting å blande sammen feminisme og politisk farge. Det finnes ikke bare én rett eller sann vei til målet. Kvinner utgjør 50 % av jordens befolkning, og det blir for mye å forlange at vi alle skal være enige om hvordan alt skal gjøres. Men å jobbe for likestilling, det bør vi kunne samles om.
Kvinnfolk er kulturelt disponert for bitterhet og samvittighet. Bitterheten uttrykker seg gjerne gjennom sturing. Samvittigheten omsettes i sutring.
Hurra for kvinna!
Tomas: Av og til er du ein tulling.
Tomas: *går i meg sjølv* Du er slett ingen tulling. Men du burde jaggu bytta ut “kvinnfolk” med “folk” i det innlegget.
Mitt stoerste problem med ‘feministene’ (stereotypier? jeg?) er alt de mener at jeg burde mene, gjoere, ikke gjoere, ha daarlig samvittighet for, kreve…osv osv. Kan ikke de bry seg med sitt saa skal jeg ta haand om mitt?
Hvis en dame oensker aa tjene penger paa aa vaske hus, kan hun ikke faa lov til det? Ofte vil det sysselsette folk som kanskje ellers ikke ville hatt gode muligheter i jobbmarkedet. Paa et av mine forhenvaerende arbeidssteder var vaskehjelpa en mann fra Sri Lanka; nidkjaer og pirkete til fingerspissene og full av yrkesstolthet. Er det mer ok at en srilankesisk mann vasket hos jobben min enn at ei latvisk dame vasker hjemme hos venninna mi? Jeg tror jeg er paa linje med mannen din, Avil, saann egentlig.
…men hvis det var en MANNLIG journalist som hadde skrevet noe a la det Sandnes har skrevet, ville du vurdert det ut fra samme vinkel og blandet inn hans personlige/private liv, tror du?
Om ein mannleg journalist uttalte seg om ein mannleg forfattar som hadde skrive om livet som mann og far, og sa at vedkommande var sutrete, og så hadde samme mannlege journalist kort tid etter skrive om korleis han hadde dårleg (manne-)politisk samvit for å overlate tradisjonelle mannsoppgåver til betalt hjelp, så hadde det i grunnen vore like morsomt.
But what are the odds?
Avil: Å, den som hadde fått oppleve det! En mann som la ut i aviskronikker om hvor dårlig samvittighet han hadde for at han lot andre vaske møkka etter seg - samtidig som han beskrev andre, vaskende menn som sutrete. That would be the day. Den skulle jeg ha levd lenge og godt på. Noen menn som melder seg?
Tulling? Jeg? Men, men … at kvinner er kulturelt disponert for å bli bitre og samvetsplaga var en vits!
(den som kun tar spøk for spøk …
Eg tok spøk alvorleg, så eg forstår ingen av deler dårleg. *fnis*
Pøh, CS sutrar ikkje. Hovudpoenget i Dagbladteksten er eit krav om betre vilkår og løn for vaskehjelpene, i staden for krav om skattelette for dei som har vaskehjelp. Det stikket av dårleg samvit ho kjenner, er berre innleiing og oppvarming til hovudtema. Så eg heiar på ho og hennar diskusjon, og ikkje på diskusjonen “skal ein ha dårleg samvit når ein ikkje rekk å vaske huset sitt?” Hah! Eg _veddar_ halve huset _mitt_ på at CS både betaler og behandlar vaskehjelpa si godt.
Men takk for fin blogg!
Neidå, ingen har sagt ho sutrar. Og eg er då heilt sikker på at CS sin vaskehjelp har ordentleg løn og ein god arbeidsgjevar.
Og hovudpoenget hennar er eit anna enn hovudpoenget mitt.
Men takk for ros, altså! *raudne*
For å forsvare meg selv litt, selv om samtalen handler om noe helt annet nå, så må jeg presisere at Butler el. Felman sitt utsagn dreier seg først og fremst om feministisk hard teori (queer theory osv.). Likestilling er en helt annen sak. Når jeg tenker etter er ikke dette et forsvar av meg selv, det er en innrømmelse av at jeg forkludret samtalen ved å misforstå hva det dreide seg om. Like rettigheter og muligheter = bra. Teoretisk feminisme = i beste fall rotete.
*skammekrok*
*haler Ole ut igjen frå skammekroken*