I går vart det nye norske operahuset opna. I motsetning til det danske, som var finansiert av private midlar, er det norske operahuset eit statleg og dermed folkeleg prosjekt. Politikarane har i forkant av opninga snakka begeistra om korleis dette operahuset nettopp tilhøyrer folket fordi det ligg skattepengar og årelange politiske rundar bak.
Derfor er det med undring eg merker meg at det blant dei omlag 1340 inviterte gjestene ikkje først og framst er gjester ein finn openberre ved eit slikt statleg kulturarrangement.
Det er eit betydeleg innslag av såkalla finanstoppar, også kalla styrtrike kjendisar.
Kva gjer dei der?
Ein skulle tru at dei som hadde arbeidd for og med operahuset, ved planlegging, praktisk handverk, politisk og på andre måtar, samt eit utvalg kulturarbeidarar frå resten av song-, musikk-, dans- og teater-Noreg skulle klare å fylle dei avgrensa plassane.
Dei kongelege er der og kastar det dei no har av glans, og meir glans treng ein visst ikkje. I alle fall ikkje frå såkalla finanskjendisar på stripe.
Eg forstår at dei dukkar opp i andre samanhenger. Alle som lever av alminneleg handel vil gjerne trekke til seg dei styrtrike. Men nettopp dette arrangementet var eit det norske folket har spleisa på, og det skal drivast av folket og Staten. Så kvifor lefle med dei styrtrike?
Meiner Trond Giske og operasjef Bjørn Simensen, eller kven det no var som skreiv gjestelista, at Celina Midelfart og Christen Sveaas er einslags ny norsk adel? At dei må vere med for å kaste glans?
Dei kan kjøpe seg inn alle stader. Det blir laga eigne skattereglar tilpassa dei rikaste slik at den store middelklassen framleis skal betale mest skatt. Dei flyr rundt i jetflya sine og skadar eineveldig miljøet meir enn eg kan drøyme om å få til resten av livet.
Eg hadde syns det var fint om det offentlege, skattefinansierte operahuset ikkje rulla ut den raude lauparen særskilt for dei. Ein stad burde dei vere like for lova. Det ville vere så fint om det var akkurat der.
Ja, finanstoppene har kjøpt seg inn i operaen ved å kjøpe losjer, som bidrar til å drifte operaen. Jeg har lest at inntektene fra disse losjene utgjør over 11 millioner i året. Sånne som dem gjør at vi kan få subsidierte billetter ved en senere anledning. Synes ikke det er så ille, jeg.
Aha, så dei har kjøpt seg losjer. Jaja, så mykje for folkeoperaen.
Det har vel vært en del av finansieringsprosjektet for å få private næringsdrivende til å bidra. Dette er jo veldig vanlig, og finnes overalt i idretten, også i Oslo Spektrum. Jeg ser ikke at det skal være i direkte motsetning til den såkalte folkeoperaen. Det som gjør det folkelig er vel de subsidierte billettene, noe som gjør operaen tilgjengelig nettopp for folk flest.
Det meste av operaen vil uansett vere finansiert av vanlege folk.
Eg syns berre det er synd at alt er til salgs. Også den offentleg finansierte kulturen.
Uten bidrag (faste inntekter) fra de private næringsdrivende hadde vi aldri kunnet bygge en så stor og dyr opera. Det hadde kostet alt for mye å drive den.
Då ser eg heller at pengane kjem frå firma som vil sponse, framfor at ein selger losjer til enkeltpersonar. Det blir eit unødig og konstruert klasseskille, særleg fordi slike losjar nettopp har tilhøyrt (og framleis tilhøyrer) adel og folk som har ein finansiell og sosial maktposisjon i svært klassedelte samfunn.
Forresten, angående losjer. De fleste firmaer i dag som eier losjer bruker å lodde ut billetter til losjen sin blant de ansatte, ev. bruke billetter som gulrot eller premie. Jeg ser at vi er uenige her, men jeg ser bare ikke noe galt i at det private næringsliv er med å finansierer. Og da må de også få noe igjen for det.
Å nei, du misforstår. Det er jo firmaer som eier losjene. Tilfeldigvis så er det jo eierne i firmaet som vil i operaen på åpningsdagen.
Hm. Eg har litt vondt i klassemedvitet likevel.
Jada.
Man kan ikke være enige om alt.
Jeg tror nok at det er oljen og ikke norges rikeste som har gjort det mulig å bygge dyr og flott opera. Når det gjelder losjer så er det noe fjas bortsett fra at det er noen ytterst få som kan ha et behov for sikkerhet.
Bygget er blitt fint, selv om det ligger litt bortgjemt innerst i en vik. Jeg holder fremdeles på at operaen burde fått en strandtomt på Fornebu. Da hadde det blitt kortere kjøretur for fiffen, og så kunne vi fått satt opp en egen fergerute fra hovedstaden. Og tenk så flotte postkort vi kunne laget.
Jeg synes operaen er fin, og ligger fint.
Og jeg synes også det hadde vært fint med litt diskrete sponsorer. Celina er sikkert en flink forretningsdame, men det er synd at hun og hennes like tar så stor plass i mediedekningen.
“Æ e så lei av å hør på all beretningan
om den nye adel’n, som drekk den nye vin
Men minst like ille, sjølvalgte plebeieran
Som e rusa på den nye opiumen sin.
Dæm fortjene eit spark på leggen
spark på leggen
eit skikkelig spark”
-Utdrag fra Spark På Leggen av Hopalong Knut.
Au, Sigurd.
det er jo slik at private firmaer har kjøpt losjer, det koster mye penger, og slik er også det private næringsliv med og finansierer operaen. det er bare naturlig at det er “toppene” som er med på åpningen. og slik er vår “adel” i dag. pengene rår. det er jo begrensede plasser… men slik har det jo alltid vært. synes ikke dette er noe å henge seg opp i. poenget er hvordan det blir fremover, ang. repertoar, priser på billetter osv. det har alltid vært dyrt å gå i operaen. jeg er ikke rik. for meg handler det om prioritering når jeg skal ta turen til operaen. penger og interesse. men jeg tar poenget ditt, avil. det er noe i det.
Det hender faktisk at eg ikkje bryr meg og ler litt sånn overbærande når andre engasjerer seg i smått og stort. Det hender. Heilt sant.
…jeg har vurdert å vie hele livet mitt til å bli en del av norges “adel” bare slik at jeg kan holde en mock 17. mai-tale for et større publikum.
Denne digresjonen ble levert av Ole.
God plan, Ole.
Ja, mange fine ord blir slett ikke fulgt opp med praktisk handling. Den nye “folkeoperaen” kunne jo feires med å invitere folket inn til åpningen via loddtrekning, eller ved å invitere alle de som hadde vært med på byggingen.
Men det ville kanskje vært litt rart i vår tid?
Norge hadde ei folkekirke i tidligere tider, der storbønder og andre stormenn kjøpte seg “losjer” (spesielle overbygde sitteplasser i kirkerommet). Da var det også underforstått at deres sønner og døtre ble hørt i bibelen på en slik måte at de klarte konfirmasjonen. Fint, ikke sant?
Med penger og makt følger privilegier. I et samfunn der noen få har veldig mye penger er dette naturlig. Men det er ikke annet enn institusjonalisert urettferdighet. Våre forgjengere gjorde forståelig nok opprør mot dette. De skapt et annet samfunn, et mer rettferdig samfunn som vi kunne arve.
Norge har ei god stund nå vært et samfunn uten alt for mektige stormenn, og det har vært viktig for utviklingen av levekårene for Kari og Ola Nordmann. Skeivheter og privilegier har vært unngått i størst mulig grad. Landet har hatt folkestyre både i navnet og gavnet.
Nå later det til at den bitre lærdommen som “folkekirkens” stormannsbåser (og andre urettferdige spesialordninger) ga våre forgjengere, har gått i glemmeboka. Leser stadig om rikfolk og “stjerner” som snakker om at deres status forplikter. De driver veldedighet som “goodwill-ambassadører” eller pengesterke mesener. Det lyder veldig likt den gamle ideen om “noblesse obligé” (adelskap forplikter). Fint at folk vil engasjere seg i gode saker, men det er viktig å vite at dette dreier seg om veldedighet, ikke om velferd.
Veldedighet er de myntene du slenger i koppen til en tigger.
Velferd er det livet folk selv har midler til å skape seg.
Hvilke av disse to begrepene som er mest i vinden, sier mye om hva slags samfunn vi har, eller er i ferd med å skape.
Tomas: Min mann i felten. Gå og ta dei.
Heia Tomas!!!
Jeg har vært i operaen en gang, og da var det hvertfall ikke dyrt. De subsidierte billettene gjorde at det ble ca dobbelt så dyrt som en kino, og den gangen var det ca 140 kroner.
Når det gjelder losjer så tenker jeg at dette er innarbeidet i samfunnet allerede, bare at det har vært sånn så lenge at ingen reagerer på det. Jeg synes at næringslivet skal få noe tilbake for millionene sine. Vi skal være glad for at operaen er statsfinansiert, ellers ville den nok ha hett Røkkes opera og ballett, eller Kværneroperaen.
Fotballen er et eksempel på et sted der man gjør forskjell på “vanlig mann” og VIP-folket. I Oslo Spektrum finnes det losjer som er kjøpt av næringslivet.
Lill: Dei får reklame igjen for. Og det er uansett mine og dine pengar som betalar for heile operaen, og eg reknar ikkje med å få ein skit igjen for det.
Lill: du roter i røra.
- Operaen er betalt av skattepengene: folket.
- Millionene til “næringslivet” (dvs: ledere i forretningslivet) er skapt av det flertallet som jobber på grunnplanet (damene i kassa på Rimi er også en del av “næringslivet”).
Så om “millionene i næringslivet” skal gi noen fordeler, hvorfor ikke som den fordelen høyere lønn til folka på grunnplanet gir? Eller vil det gå ut over inntjeningen til de på toppen? De siste tiårene har toppledernes lønninger (og særavtaler og gullparaplyer og jeg vet ikke hva) vokst så store at det begynner å bli skrikende. Det er ikke sunt for Norge å holde seg med slike pengefyrster.
Vi har hatt ledere før også, som har klart seg med mindre (uten å flykte fra landet) og gjort en bedre jobb. Historien viser at vi ikke er ikke avhengige av å ha ledere som morkner innenfra på grunn av en grådighetskultur. Grådighet er faktisk ikke en god egenskap i en leder, uansett hva en eller annen børstosk eller økonomiprofet forteller deg. Vi kan fint klare oss med ledere som både tror på fellesskapet og definerer seg som en del av det, samtidig som de driver god forretning.
nei, grådighet skaper ikke et godt klima verken i bedrifter eller samfunnet forøvrig. det er viktig å si ifra. samfunnet vårt utvikler seg faretruende, og jeg kan ikke se hvordan det skal være mulig å stoppe det. men jeg er med på at det ikke skal skje uten at jeg har sett hvor vi er på vei. men det blir egentlig en litt annen diskusjon enn operaen. selv om det er vi som har betalt operaen, tror jeg det ville vært vanskelig å gjennomføre uten samarbeid med næringslivet. men operaen er ikke alene om det, de fleste teatre har andre logoer under repertoar …. og jeg kan ikke se noe galt med det. det må også huskes at “folk flest” ikke ønsket seg en opera i det hele tatt, og hadde deres mening fått råde, hadde vi ikke hatt opera i det hele tatt. det ville vært sørgelig.
jeg tror jeg trenger kaffe før jeg forsøker å “si” noe som helst. mer semmert språk skal du lete lenge etter …
Haha, det var eit strev, caterina, men eg kom meg gjennom det.
Oi, dette ble litt av en spesiell røre. Først må jeg vel nesten si at selv om jeg tror jeg skjønner Avils poeng, så er jeg ikke veldig enig i at det er et superparadoks med “Folkeoperaen” at det var en del “adelige” på selve åpningen. Det ville på ett vis vært veldig spesielt om operaen, som nesten eneste større kulturarena, _ikke_ skulle hatt en del adel på åpningen. Nå var det vel en og annen fra allmuen også der - heldigvis - men såvidt jeg forstår så var det forholdsvis stive priser. Og da kan jeg, som en del av det som i denne forbindelse er “folk” og ikke “adel,” godt klare meg med den begivenheten operaåpningen var med direkte overføring på TV og minneverdig fest i byen før og etter. Og så gleder jeg meg til jeg endelig får anledning til å ta meg en tur, både for å se på det fantastiske bygget og kanskje også se en forestilling.
Men hva i all verden dette har med *lønnsnivå* i mer generell betydning, med henvisning til den klassiske dama i Rema-kassa, det er utenfor min fatteevne. Mener Tomas virkelig at Remadamen ville gått i operaen på åpningen om lønnsnivået hadde vært litt høyere? Og hvor mye høyere? Selv i en tid med SV i regjering er det rimelig spesielt å påstå at all verdien i samfunnet skapes av dem som jobber på det såkalte gølvet. Selv vaskekte sosialdemokrater innser at det er et samspill mellom kapitaleierskap og arbeidsinnsats som skaper vekst og verdier, som blant annet bidrar til at vi kan reise ansjonale kulturbygg som operaen. Eller for den sak skyld som gjør at vi i Norge har råd til å bruke 120 milliarder kroner på at mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder skal stå utenfor arbeidslivet.
Blant den adelen som deltok p åpningen av operaen var det opptil flere ganske betydelige bidragsytere til det såkalte fellesskapet, og skal jeg være riktig dristig så tør jeg hevde at det var en og annen som kanskje også definerer seg som en del av fellesskapet.
Cracked Obi: Eg må berre arrestere deg på ein ting: Me har ikkje adel i Noreg. Heldigvis.
Kjære datter. Jeg er overrasket over hvor mange kapitalister som leser bloggen din. Eller er det slik at unge mennesker i dag synes klasseskille er helt OK? Matt og sjokkert. Han Thomas høres ut som en skikkelig god gutt.
Cracked er høgremann, resten må visst svare sjølv. Eg har ein veldig brei, folkeleg appell, mamma. Folk flest meiner visst så mangt.
Hehe. Nå merket jeg en plutselig iver etter å dra Opera-adel-diskusjonen ytterligere ut i en ekstrem avsporing, men så så jeg at Avil har kalt meg Obi. Og da ble jeg sant og si litt glad, sånn sett skal jeg la the force be with you all.
PS! Men ikke helt: Utbytting, klasseskille, ja; simpelthen alt som fælt er, er selvsagt helt OK.
Haha!
:humrer:
nå er kaffen mer enn fordøyd, hadde jeg ventet litt ville jeg oppdaget at cracked sa noe av det jeg ville si. selv om jeg ikke er på høyresiden … hehe. oppsummering: jeg gleder meg til å gå i operaen og er sjeleglad for at vi har fått denne arenaen. noe som derimot skurrer - men det handler vel mer om konservativisme - er at bokklubben skal ha noe greier der til høsten. skal forsøke å vende meg til tanken. jeg lever tross alt av bøker. ha en god skrivedag, da, avil.
Marianne Aulie har tatt saken:
http://www.nettavisen.no/innenriks/ioslo/article1763150.ece
Eg og Marianne. *rørt*