Kommentarer på: Er fantasy latmannsverk?

Av: Avil

Avil — Mon, 28 Apr 2008 18:43:22 +0000

Eg syns i grunnen du brukar lunsjpausane dine på den aller beste måten!

Av: bandanders

bandanders — Mon, 28 Apr 2008 15:51:26 +0000

Takk for stor toleranse for tastefell. Trua mi på at eg nokon gong vil kunne skrive ein heil kommentar utan feil er etterkvart blitt svært grunn* og eg burde vel, i fylgje meg sjølv, finne meg noko anna å bruke lunspausane mine på.

*Omgrep oppfunne av meg i førre kommentar.

Elles så kjem eg nok til å fylgje rådet til Delirium.

Av: Avil

Avil — Mon, 28 Apr 2008 10:20:59 +0000

Åh, bandanders, no må me jo nesten snakke om Durkheim og forventningar og slikt også. Men det har eg ikkje tid til, eg må jo skrive denne boka som Delirium syns du skal lese.

Av: Delirium~

Delirium~ — Mon, 28 Apr 2008 10:05:31 +0000

Bananders: Selvsagt burde du lese litt fantasy! Og i alle fall til høsten når Avil kommer med boken sin

Av: bandanders

bandanders — Mon, 28 Apr 2008 09:59:22 +0000

Eg hadde ein gong ei hypotese om at også høgt utdanna akademikarar er menneske av kjøt og blod, akkurat som oss andre.

Vi gjen det ikkje enkelt for oss sjølve når vi skal basere sjølvkjensle og eignverd på det å vere verdsmeistrar i alt vi tek oss føre. Når ein innser at dette vert ei umogleg øving, kjem ein ikkje utanom å spesialisere seg. For at dette ikkje skal opplevast som ein kapitulasjon, rangerer vi dei ulike spesialitetane slik at ein i alle fall opplever seg som konge på den høgste haugen. For dei meir smålåtne held det kanskje å vere eit sandkorn, så lenge ein er viss på at sanddungen du er ein del av er den finaste.

Eg har i grunnen ikkje lese så mykje i denne tråden som gjev meg mindre grunn tru på hypotesen min, men kanskje litt meir tru på at eg skulle lese litt fantasy.

Av: Avil

Avil — Mon, 28 Apr 2008 08:26:18 +0000

Eg har visst aldri vore så glad for ein nobelprisvinnar i litteratur før! Heia Doris!

Av: KEE, Skien

KEE, Skien — Mon, 28 Apr 2008 08:23:18 +0000

Men vi har jo fått vår egen Nobelsprisvinner. Lessing beveger seg greit innenfor virkemidler som er erklært som definerende for både SF og Fantasy.Selv har jeg nettopp opdaget Annie Proulx (vet det er for sent og allerede umoderne), gleder meg til noe nytt fra leGuin, Pratchett og Gaiman. Jeg mener faktisk at Tolkien hevder seg godt blant disse litterære tungveketerene. Kanskje jeg også finner frem til noen ordentlig gamle tungvektere av noen titler: En kan jo lure litt på hvordan fiffen forholder seg til slikt som the Picture of Dorian Gray, dr. Moreau’s island og the Machine Stops. Antakelig har de bare vagt hørt om en av dem, og i alle fall ikke lest dem.
I det hele tatt virker denne nedrakkingen av sjangerlitteratur, og det i det hele tatt å absolutt måtte presse den inn i en sjangerforklaring som en arrogant måte å “elitisere” seg selv til det eneste verdige. Samt at det avslører en fullstendig og grunnleggende uvitenhet om alle de bøker de uttaler seg så bastant om.

Av: Avil

Avil — Sun, 27 Apr 2008 21:21:16 +0000

Eg har tatt utgangspunkt i kva eg har av restar sjølv, av det magiske i verda. Stader som for meg framleis er magiske, der eg gjekk tur då eg var barn, dyr eg syns er magiske, historiar som rører meg framleis.
Det fins eit univers for meg som framleis er magisk, og kan eg formidle noko av dette til fantastiske lesarar, kan sjangerpolitiet seie kva dei vil. Eg håper det fins nokre fantastiske lesarar der ute som vil elske noko av det eg fortel, og gjer det det, så vil det gjere meg lukkeleg.
Det er i grunnen derfor eg gjer dette. Eg vil gjerne vere lukkeleg.

Av: Hjorthen

Hjorthen — Sun, 27 Apr 2008 16:18:51 +0000

Det der med voldsomme sjangerkrav til at noe skal kalles fantasy er jeg ikke særlig begeistret for, det opplever jeg nærmest som en metode for å definere det som noe annet enn litteratur. Det er sikkert veldig greit å forholde seg til, for da blir jo all fantasy tvangstrøyelitteratur som aldri kan bli mer enn sånn passe, men jeg synes i grunnen det er noe piss.

Man har jo den samme debatten om krimsjangeren med jevne mellomrom, der noen mener at en krimbok må forholde seg til spesielle krav for å være godkjent som krim. Det vil si minne ganske mye om Agatha Christie eller noe sånt. Jeg vil heller at en krimbok skal være en bok som handler om en forbrytelse, enkelt og greit, og dermed vil jeg naturlig nok at en fantasyroman skal være en roman som på et eller annet vis forholder seg til “det fantastiske”. Hva nå det måtte være.

Og de beste bøkene svinger seg elegant over båsene, danser oppå dem, og ler av alle som prøver å tjore dem fast et eller annet sted.

Av: Avil

Avil — Sun, 27 Apr 2008 14:06:24 +0000

Åja. Då så.