Uansett om ein likar nye eller gamle bøker best, om ein let seg begeistre av Ibsen eller Ragde, så vil me gjerne at bøker skal stå i hylla hos bokhandlarane.
Eg har berre vore i London ein gong som vaksen, og blei nærast litt manisk kjøpelysten av bokhandlarane der. For når eg har lese ei god bok, går eg gjerne til hylla og ser om forfattaren har skrive meir. I følge norske bokhandlarhyller har h*n sjeldan det. Men i London hadde forfattarane skrive mange bøker. Pent alfabetisert, på rekke og rad.
Eg har forstått det slik at nesten alle bøker på skjønnlitteraturhyllene her til lands blir bytta ut årleg. Først hardback, så pocket, så januarsalg, så mammut, så borte vekk.
(Og så blir det Karius og Baktus-stemning. Ikkje ein smule igjen.)
Nokon har forklart meg at dette handlar om skatt og moms og lagringsplass og slikt. At butikkane bør ha minst mogleg på hyllene, og endå mindre på lagerrommet. At ting som ikkje kan selgast med det samme må bort.
Eg ser for meg kva som skjer med det som ikkje forsvinn for ti kroner på mammut. Dei bøkene som nokre folk har tenkt ut og skrive, eit forlag har tenkt at denne boka er bra nok til å bli utgitt. Men media kasta seg ikkje over boka, den drukna litt, blei borte i Märtha-nyhende og bestselgarar og bøker som heiter noko med fitte. Kan hende skriv forfattaren ei bok fem år seinare som slår gjennom. Kan hende ville nokre av lesarane syns den første var ei perle. Om dei hadde funne den, men det gjer dei ikkje. Den er borte.
(undrande barnekvinne: Blir den brent? makulert? levert til gjenvinning? blir den dopapir?)
Nokre bøker blir ikkje klassikarar før dei har vore ute ei tid. Og nokre bøker kan vere mine og dine favorittar sjølv om ingen syns dei er klassikarar.
Eg les ikkje hundrevis av bøker i året, det er mykje eg ikkje får med meg.
Eg tingar ikkje Vinduet eingong. Det er rett og slett veldig sannsynleg at det kvart år blir destruert hundrevis av bøker som eg hadde likt. Ein dag, når ungane er større og eg begynner å lese mykje igjen, då ville det vore så fint om desse bøkene var blant oss framleis. Eit og anna eksemplar, her og der, på hyllene i norske bokhandlarar. Ikkje berre på lageret til biblioteket, der eg aldri slepp inn.
For i London tek dei ikkje vare på dei norske bøkene, det må me gjere sjølve.
For eit fint innlegg.
Og no byrja eg å lure på kor forlaga gjer av alle filene til manusa til bøkene som forsvinn alt for fort, eller i mengda, for dei må jo ta vare på dei i tilfelle dei skal trykkast oppigjen nokre år seinare når forfattaren endeleg kanskje har klart å slå gjennom med ei bok som verken er krim eller heiter noko med fitte. Eller både er krim og heiter noko med fitte. Det slo meg plutseleg at akkurat det var irrelevant når det gjaldt andreboka.
Ja, det er jo eit godt poeng. At ein skriv ei krimboks om heiter noko med fitte seinare i livet, og då kan det hende folk vil kjøpe dei gamle bøkene og. Trass openberre manglar.
Jeg er saa utrolig enig med deg! Men finnes det ikke noe nasjonalt som tar et eksemplar av det meste som kommer ut? Jeg haaper det. Det eneste gode jeg har funnet i de nye trendene er at forlagene gjerne trykker opp gamle boeker hvis de finner ut at de selger - noen gamle gode finner jeg paa den maaten.
Men du er tross alt heldig; du bor naert mitt bokparadis - Fjaerland. Der har jeg vaert en gang og graat mine bitre taarer over at jeg ikke fikk plass til mer i kofferten naar jeg skulle reise derfra. Kanskje det gaar an aa inspireres der naar ungene blir store og du vil lese litt mer?
Eg veit ikkje kvar du bur, Alter Ego, men utfrå ae/oe/aa kan det hende du bur i eit engelskspråkleg område? Då skulle det ikkje stå så verst til.
Men sjølv om det skulle finnast ein fantastisk database gøymt einstad, er det noko anna med bøker i bokhandlarar i alle byar, slik at vanlege folk kan gå på oppdaging sjølve.
Flott og viktig innspill!
Jeg mener jeg en gang hørte noe om at “noen” tar vare på bøker, men ikke husker jeg hva, hvem eller hvor… og kanskje er det bare i min fantasi.
aHA!
Se i hyllene etter min neste (første) bok:
Fitte
- En kriminalroman.
Avil, det er bare laptopen min som er kjoept i utlandet og derfor ikke har de rette tastene
Han er litt norsk-dyslektiker, egentlig. Naar det er sagt: jeg har vennet meg til aa kjoepe boeker i antikvariater/bruktbutikker i stedet for i standardbutikkene, og det har gitt meg mange gode stunder. Og saa gjoer man jo funn i utlandet 
Tror du nasjonalarkivet sparer paa alle boeker?
Nasjonalbiblioteket har vel flere eksemplarer av alt som blir gitt ut i kongeriket, hvilket minner meg på at jeg fortsatt ikke har sendt dem tre eksemplarer av min selvpubliserte bok, noe jeg visstnok er forpliktet til. Jeg kan jo håpe at de har glemt meg (men tviler på det).
Men som tidligere kremmer og bokhandler så må jeg jo forsvare bokhandelen litt da. For dem så gjelder det å ha minst mulig inne, men selvfølgelig å kunne skaffe mest mulig på kort tid. Husleie er dyrt, og det gjelder å ikke betale for mer plass enn man strengt tatt trenger. Og folk på Notodden eller i Høljebyen kjøper jo bare Jo Nesbø og et eller annet med Fitte på forsiden, så da blir det sånn dessverre.
Men i de store byene finner man da fortsatt bokhandeler som man kan bruke en time eller to i, også her i landet.
Det er ikkje fordi eg ikkje forstår dei økonomiske motiva, Hjorth. Men det var dette med børs og katedral, då. Bokhandlarane er sjølvstendige, med forlaga sit vel godt plassert på eigarsida. Og forlaga skal ikkje berre vere børs.
Ole: Eg er så glad for at du endeleg såg lyset.
AE: Norskdyslektikar? *imponert*
Etter ei stund får forfattaren sjølv ofte tilbod om å kjøpe delar av restopplaget til trykkekostnadane eller liknande. Som vert gitt vekk til kjende og ukjende. Stas å gje, stas å få. Og takkekort i posten er gjevt.
Ah! *Hjartesukk* Kor ofte har ein ikkje leita etter bøker som ikkje finst lenger…
Skriv fagliteraur, forlagene som utgir slikt er ikke så raske til å kaste.
faglitteratur heter det visst (og tastaturet på laptopen min er slett ikke til å stole på)
er enig. norske bokhandlere er søppeldårlige. Men det hjelper jo på å gå i bokantikvariater, der finner man så mange spennende bøker utenom det vanlige!
Synes disse kjedene er aboslutt verst. Jeg leste Harry Potter i sommer, og skulle ha tak i bok nummer seks, og var og spurte etter den.
“Hvis den ikke ble utgitt i år, så har vi den ikke.”
Synes det er ekstra ille når dem ikke engang har hele serien. Før i tida kunne man jo vente til man hadde råd, men nå må man jo passe på. Blitt forbruksvare nesten.
Hmm, kanskje man skulle skrevet noe fantasy/ sci fi som het “Fittene fra Jammerdalen” eller noe i den duren. Da tenker jeg det blir salgstall da
Og kven eig kjedene? Forlaga.
Sverdfitter.
Mi neste bok, når eg er ferdig med desse to om Eirabu.
“Sverdfitter” høres absolutt ut som en bestselger, og jeg tror faktisk jeg har de rette folka til å være med i den.
Tror nesten hele problemstillingen ligger i at man skal hele tiden tjene penger fort og gærn’t i våre dager. Så det er ikke plass til ting som tar tid til å bygge seg opp lenger.
Jeg skal i hvert fall kjøpe boka di til meg selv og alle andre jeg kjenner, så den ikke havner på mammutsalg med det første.
Kristin: Du veit akkurat kva du skal seie for å gjere ein skribent lukkeleg.
Men den industrielle og kommersielle bokdödaren har ikkje all makt enno. Forleggarane er framleis opptekne av at det skal vere litt katedral og ikkje berre børs. Og me som prøver å lage romanar klarar det sjeldan fort og gærnt, uansett om det hadde vore økonomisk smart. Det er jo mellom anna derfor dei aller fleste forfattarar arbeider til livets opphald med andre ting. Det ein vil er jo å lage noko som er bra og så får det ikkje hjelpe om ein ikkje kan leve av det, når det tar årevis å skrive bok.
Eg har arbeidd med dette prosjektet i to år no, og siste halvåret har eg skrive på full tid, fordi eg er fantastisk heldig med valg av ektefelle. Eg skjønar rett og slett ikkje korleis folk klarar å skrive si første bok fortare.
der mangla visst ein og nye wordpress nektar meg å redigere kommentarar. Pytt pytt.
slutt på kursiv skulle det stå mellom ein og og.
Hm. Som bokhandler er det kanskje på tide å si noe her - det er jo dessverre slik at i enhver butikk er det begrenset med hylleplass, så da bruker vi gjerne den på ting som folk faktisk kjøper, og det er først og fremst nyere bøker. (Vi er ikke en bokhandel av typen som er 25% bøker og 75% annet dilldall, heldigvis. Da hadde jeg måttet jobbe et annet sted.) Det betyr ikke at hyllene våre bare er fulle av den siste til Jo Nesbø, vi forsøker å ha en slags bredde.
Når det er sagt er det veldig lite som er så hyggelig som å kunne fortelle folk at den forfatteren som du liker så godt, hun har faktisk skrevet en masse annet, og står ikke de bøkene i hylla, så kan vi skaffe dem, så sant de fortsatt er i trykk. Dessuten har vi denne andre boka som du kanskje også vil like? Det er slike ting som virkelig gjør jobben min verdt å gå til hver morgen.
Men det skal jo være vantette skott mellom forlagsdelen og detaljhandeldelen sier de jo
Vanntette også faktisk!
annetten: Dette var verken meint som dissing av bokhandlarbransjen eller dei som jobber der, men eg trur skatte/moms-reglane kunne gjort det lettare for dykk å ha ting ståande.
Hjorthen: Høh. jah. Joda.
Eg fekk ikkje eingong emd meg skrivefeilen. Sånn går det når ein drikk tre glas vin og blåggar.
Ah! Annetten er min type bokhandler!
Jeg har ofte irritert meg grønn over den lokale bokhandelen her i byen, nettopp av ovennevnte årsaker. De har f.eks bok tre og fem av Robert Jordans Wheel of Time. Idiotisk, i det minste så må de ha den første og den siste, aller helst hele serien. Og under Ringenes Herre-hypen rundt filmene så måtte man faktisk lete for å finne boka. Den burde jo trøkkes opp i trynet på folk slik at de husker å lese den. Også er det veldig tilfeldig hva de har i hyllene. Og dette er sånt man ofte ser i de mindre bokhandelene, men jeg synes jo det finnes fine og gode bokhandlere både i Bergen og Oslo f.eks.
Men jeg synes faktisk ikke at bokhandelen trenger å ha så veldig mye gammelt i hyllene sine. Gamle bøker har det best på forlagssentralen der de kan bestilles og leveres kjapt. Langt viktigere er det at de som jobber i bokhandelen faktisk bryr seg om bøker, og til og med leser dem. Man ser som regel forskjell på en bokhandel der de ansatte leser bøker, og en bokhandel der det egentlig er det samme om de selger en bok eller kort fra Aune.
Jeg var en gang heldig med en norsk forfatter hvis navn skal forbli ukjent her og naa. Jeg spurte bokhandleren etter ei anna bok av samme forfatter, ei eldre, men fikk til svar at den hadde de ikke - og forlagssentralen kunne visst heller ikke hjelpe. De anbefalte meg aa kontakte forlaget. Jeg kontaktet forlaget og paa mystisk vis ble min skriftlige forespoersel til dem videreformidlet til forfatteren - som selv sendte meg ei bok, med dediksjon. Da var det lykke paa oeya uti havet, det kan jeg love
Men om det hadde vaert en utenlandsk forfatter og/eller forlegger antar jeg at det ville vaert aldeles umulig.
Kan vi ikke montere bokhyller som rekkverk langs operakantene??
avil: Jeg følte meg heller ikke disset, jeg ville bare gjøre det klart at i en ideell verden har vi naturligvis alle gode bøker inne til enhver tid
Ellers er det ikke jeg som sitter med regnskapet, men skatte- og momsregler er veldig sjelden inne i tankegangen vår når vi vurderer hva som skal ha hylleplass. (Forebehold: vi driver en fagbokhandel i sentrum av Oslo. Det er antagelig svært annerledes å drive skjønnlitterær bokhandel i litt mindre tettbygde strøk. Dessuten er det mulig at sentralstyrte, større bokhandelkjeder også gjør andre økonomiske vurderinger enn oss.)
Hjorten: Takk - og hva de små bokhandlene angår, tror jeg det er veldig avhengig av hvem som jobber der. Er man ikke opptatt av Jordan er det heller ikke viktig for dem at serien er komplett. Dette er en av grunnene til at jeg er veldig glad i spesialbokhandler, som Tronsmo og Outland. Der vet du at du finner folk som er opptatt av de samme bøkene som deg.
(Det var kanskje noe av det jeg likte best i London - alle spesialbokhandlene, fra barnebøker til krim og SF, for ikke å snakke om min favoritt, Silvermoon books. Uten dem hadde aldri hovedfaget mitt blitt ferdig.)
For nokre nydelege lesarar eg har. *rørt*
Eigentleg elskar eg å gå i bokhandlar, men eg blir dritsur av at dei ikkje har nokon ting. Eg leita etter ei diktsamling for eitpar veker sidan, noko som kunne passe til ei veninne, og det var tre-fire å finne i kvar butikk. *galen* Eg innbiller meg at kakelova gjeld også for andre ting enn kaker, alle som må selje kaker for fotballen innimellom veit at halvtomme fat reduserer salet. Folket må fristast, og utval og mengde fristar.
Eg kjøper nesten alt av bøker og musikk via nettet, det er til pass for dustebokhandlane. Men det er jo ikkje det same som å stå å bla og lukte ved bokhyllene.
Kakelova, du. Ungane mine skal jammen ikkje spele fotball likevel.
Men er det ikke slik at etter at en bok blir, skal vi si “mammutifisert”, altså offisielt går ut fra forlaget så får forfatteren rettighetene til boka tilbake? Hvis så stemmer kan det jo være også en god ting med disse ryddesalgene; det vil jo gi en mulighet til å finne noen andre som kunne tenke seg å satse på verket.
Avil: Jeg tror du har vært heldig som fikk lov til dette, å bare ikke-jobbe for å få debuten ferdig. Det finnes jo ingen støtteordninger for folk som er halvferdige. Og man må proritere andre ting for å i det hele tatt kunne ha noe å leve av.
Og ja, man vil jo at det skal bli bra.
Hjorthen: akurat dette med å støte på bok nummer 5 og 7 i serien, når man er ute etter nummer 6, kan være ganske intresant. Spesielt når man får slike svar som “Nei, men da har vi den ikke”.
Men det finnes ei her i den ene bokhandelen som bestiller hva en det skal være, men man må passe på når hun er på jobb for å få tak i ting.
Jeg begynner å få mistanke om at endel studielån til høsten vil bli borte på Outland, når jeg roter meg til den O’store byen.
Kristin: Like deler tilfelle, hell og å ha ordna seg greit her i livet. Eg er verkeleg priviligert.