Tjoho! På full tid, du. Har du prøvd å skrive bok på edru tid? Sikkert ikke like morsomt, men gir kanskje mindre oppsiktsvekkende avisoverskrifter “mrgreen”
Ein må kjøpe pdf-fila og så får ein ikkje lov å la andre lese den, så eg går ut frå at eg ikkje får legge på blogg. Pytt, pytt, det er jo berre meg og er det noko du lurer på er det berre å spørre, caterina. Du treng ikkje lese det i avisa, lizzm.
caterinasaid:
nuff koketteri. det er GØY å lese det i AVISEN. men jeg er så veldig, veldig syk og svak og febrøs og skjelvende og hutrende og stakkarslig i dag, så jeg kommer meg ikke til oslo for å få kjøpt. *hulk*
Bra! Fint intervju.
Eg har eit spørsmål: Går det an å skrive fantasy utan å skildre store slag og krigar mellom godt og vondt? Litt meir sånn kosefantasy, eller kanskje feelgood-fantasy, eller fantasy som får deg til å le (utan krigar og slag, altså)?
Ja, absolutt. Ingenting i vegen for det. Dette er ein av dei vidaste sjangrane, sidan det einaste kravet eg kjem på i farten, er at du med vilje velger å overskride det realistiske. Eg har nevnt Neil Gaiman her fleire gonger, og der er det mykje skeiv og rar og nærrealistisk litteratur. Dei fleste (om ikkje alle?) fortellingane hans er frå vår verd, og så skjer det noko rart. I Stardust viser det seg at utanfor ein landsby fins det eit anna land (som eit slags parallelt univers), og så fell ei stjerne frå himmelen, og resten er jo berre feelgood og humor og kos. Andre historiar har døde som deltar i handlinga, noveller om å komme til helvete og møte seg sjølv, å tru ein ser eit spøkelse, romanar som føregår i verdener der bøkene forlater deg og flyr heim til biblioteket om du kastar dei mot bakken på ein måte som boka tolkar som at du ikkje liker den. Og Gaiman er berre ein forfattar, som har valgt å definere litteraturen han skriv som fantasy. Verda er full av fantasy i alle variantar.
Det rare er at me berre kallar slikt fantasy om det er frå vår del av verda.
Til dømes aksepterer me Mesteren og Margerita som generell skjønnlitteratur (fordi den er russisk?), men den er i aller høgste grad fantasy, om ein ser på Gaiman sitt forfattarskap og kallar dét fantasy.
Eg ville ha med eit slag og eit sverd med namn og ryttarscener og konge i eksil og to slekter mot kvarandre der to søstre blir ståande på kvar si side.
Fordi eg ville skrive klassisk fantasy, nærast som eit dogmeprosjekt.
Vise at det går an å ha samansette og nære og truverdige karakterar og relasjonar, også innanfor slike rammer.
Så får me sjå om eg lukkast i lesarane sine auge.
Det er veeeeldig lite bra fantasy som er oversatt til norsk, og det vesle som er blir kun marknadsført til ungdom. I Noreg er det liksom øvre aldersgrense på fantasy. SOm barn og ungdom kan du visst kapere allslags absurde og skeive litterære grep. Men når du blir myndig blir du brått ekstremt realistisk og sart. Då er du berre interessert i å lese om menn som går i granskogen og tenker på kor toskete far dei har.
Jasper Fforde (fantasy eller ikkje) er vel så vidt omsett til svensk, men eg trur det er frykteleg vanskeleg. Bøkene er spekka av morosame ordspel og har lag på lag med referansar til britisk kultur og historie… men gud så gøy det hadde vore å få det til!
Og vi andre, kan vi få artikkelen på nett?
Ser ikkje slik ut, men eg er no ikkje verre på det enn at eg legg lenke om den dukkar opp. *navlepirkar*
Ja, gjør det!
Fin dame og fin paraply. Hvem skulle trodd du var sjørøverkaptein den dagen?
Det biletet blei tatt i går, heile tre dagar etter eg var sjørøvarkaptein, då.
Aha.
Jeg skal jaggu prøve å få tak i Haugesunds avis jeg også, den artikkelen vil jeg ha hengende på biblioteket på skolen!
Tjoho! På full tid, du. Har du prøvd å skrive bok på edru tid? Sikkert ikke like morsomt, men gir kanskje mindre oppsiktsvekkende avisoverskrifter “mrgreen”
Fnis. Nei, her satsar me tungt på forfattarfylla.
grrrr. umulig å lese. men jysla fint bilde, da. grattis!
Ein må kjøpe pdf-fila og så får ein ikkje lov å la andre lese den, så eg går ut frå at eg ikkje får legge på blogg. Pytt, pytt, det er jo berre meg og er det noko du lurer på er det berre å spørre, caterina. Du treng ikkje lese det i avisa, lizzm.
nuff koketteri. det er GØY å lese det i AVISEN. men jeg er så veldig, veldig syk og svak og febrøs og skjelvende og hutrende og stakkarslig i dag, så jeg kommer meg ikke til oslo for å få kjøpt. *hulk*
Synest du kan gjengi heile teksten her, eg. Så vi får lese *føler seg snytt*
Eg skal prøve. Sjekk no, oppe i posten.
lekkert, lekkert. håper jeg blir like pen om jeg får betennelse på øyet …
Haha, ja, det er ein skjønnhetskur. *tar patent*
Og caterina: God betring og bli under dyna, du!
Bra! Fint intervju.
Eg har eit spørsmål: Går det an å skrive fantasy utan å skildre store slag og krigar mellom godt og vondt? Litt meir sånn kosefantasy, eller kanskje feelgood-fantasy, eller fantasy som får deg til å le (utan krigar og slag, altså)?
Ja, absolutt. Ingenting i vegen for det. Dette er ein av dei vidaste sjangrane, sidan det einaste kravet eg kjem på i farten, er at du med vilje velger å overskride det realistiske. Eg har nevnt Neil Gaiman her fleire gonger, og der er det mykje skeiv og rar og nærrealistisk litteratur. Dei fleste (om ikkje alle?) fortellingane hans er frå vår verd, og så skjer det noko rart. I Stardust viser det seg at utanfor ein landsby fins det eit anna land (som eit slags parallelt univers), og så fell ei stjerne frå himmelen, og resten er jo berre feelgood og humor og kos. Andre historiar har døde som deltar i handlinga, noveller om å komme til helvete og møte seg sjølv, å tru ein ser eit spøkelse, romanar som føregår i verdener der bøkene forlater deg og flyr heim til biblioteket om du kastar dei mot bakken på ein måte som boka tolkar som at du ikkje liker den. Og Gaiman er berre ein forfattar, som har valgt å definere litteraturen han skriv som fantasy. Verda er full av fantasy i alle variantar.
Det rare er at me berre kallar slikt fantasy om det er frå vår del av verda.
Til dømes aksepterer me Mesteren og Margerita som generell skjønnlitteratur (fordi den er russisk?), men den er i aller høgste grad fantasy, om ein ser på Gaiman sitt forfattarskap og kallar dét fantasy.
Eg ville ha med eit slag og eit sverd med namn og ryttarscener og konge i eksil og to slekter mot kvarandre der to søstre blir ståande på kvar si side.
Fordi eg ville skrive klassisk fantasy, nærast som eit dogmeprosjekt.
Vise at det går an å ha samansette og nære og truverdige karakterar og relasjonar, også innanfor slike rammer.
Så får me sjå om eg lukkast i lesarane sine auge.
Magisk realisme er jo også en slags fantasy om Gaiman er fantasy.
Men det med Neil, det er umulig å plassere ham i noen bås, så han havner litt her og litt der i bibliotek og bokhandler ettersom hvem som sorterer.
Så fin du er . Vakker og klok. snufs fra moderen
I så fall er kanskje også Jasper Fforde fantasy? For dei som ikkje har lese han, sjekk han ut! Kulaste forfattaren i manns minne.
Takk, elles, for oppklaringa. Du skriv altså klassisk fantasy. Som eg trur er den vi får høyre mest om, eller? Sånn generelt?
Det er veeeeldig lite bra fantasy som er oversatt til norsk, og det vesle som er blir kun marknadsført til ungdom. I Noreg er det liksom øvre aldersgrense på fantasy. SOm barn og ungdom kan du visst kapere allslags absurde og skeive litterære grep. Men når du blir myndig blir du brått ekstremt realistisk og sart. Då er du berre interessert i å lese om menn som går i granskogen og tenker på kor toskete far dei har.
Ja, og derfor er me ikkje akkurat så nyanserte her til lands. Når me snakkar om fantasy, altså.
Jasper Fforde (fantasy eller ikkje) er vel så vidt omsett til svensk, men eg trur det er frykteleg vanskeleg. Bøkene er spekka av morosame ordspel og har lag på lag med referansar til britisk kultur og historie… men gud så gøy det hadde vore å få det til!
Dobbelside flere måneder før boka kommer ut? Finfine greier!
Du er beundra i papirutgaven. Noen av oss abonnerer visst på den.
No får eg berre håpe at de kjem til å like boka, då.
Klart dei gjer!
Ja, ikkje alle så klart. Det kan du ikkje vente. Men dei du vil skal like den!
Wow – du skal gi ut bok! Denne bloggen her skal herved følges i tiden fremover – elsker det når jeg kommer over blogger skrevet av folk som kan skrive
Du er hjarteleg velkommen, Astrid.
Du er den kuleste damen ^_^
Nei, du er! ^-^
Wow!! Fantastisk!!
Nu gleder jeg meg skikkelig.
Takk!