Kva skal eg lese?
Eg spør mor mi. Ho har nyleg lese ei bok som ho fekk anbefalt av ei venninne. Mor mi har hatt boka eit par månader, det tok litt tid frå ho fekk den i hende til ho begynte å lese. Venninna hadde også boka på nattbordet nokre månader før ho las den. Ho hadde igjen fått den anbefalt av ei anna venninne.
Den litterære jungeltelegrafen er ein langsam form for marknadsføring. Folk brukar tid på å lese, dei anbefaler til nokre få, som også brukar tid på å komme i gang med å lese. Til gjengjeld er dette litteraturformidling eg likar. Anbefalte bøker treng ikkje vere bestselgarar, dei treng ikkje vere skrivne av damer med store auge og store pupper, eller av vakre, unge menn med trutmunn. Anbefalte bøker treng ikkje å ha fått riksavisene si merksemd, eller god plassering i bokhandelen. Anbefalte bøker har sitt eige liv, frå lesar til lesar.
Men før lyden av trommene når fram til meg, er boka borte frå bokhandlarhyllene. Eg må på biblioteket og skrive meg på venteliste. Eller få låne av mor mi, som har lånt av ei venninne.
Kvifor er det slik? Det er berre eit fåtal bøker som får mykje merksemd i pressa, og bøkene som langsamt blir marknadsført gjennom jungeltelegrafen har då også eit salgspotensiale?
Cecilie Naper forklarer: “Gjennom den bransjeavtalen som sto fram til 1997, hadde de store bokhandlerne forpliktet seg til å føre alle de (den gangen) 3000 titlene som kom ut hvert år, mens 70 prosent av norske bokhandlere forpliktet seg til å føre alt som kom ut av ny norsk skjønnlitteratur. De bandt seg til å lagerføre denne litteraturen i tre år. I dag er situasjonen snudd på hodet. Samtidig som det totale antallet bokhandlere har vokst fra 434 til 647, er tallet på de litterært velassorterte bokhandlene redusert fra 305 til 149. Bare 25 prosent har lagerplikt, og den er redusert fra tre til ett år. “
Ho fortel vidare at dei velassorterte bokhandlarane no er auka til 300, men bøkene har framleis kort levetid i hyllene. For kort for jungeltelegrafen. For kort for meg, som får anbefalt bøker som blei utgjeve for to år sidan.
Vårens debutantar illustrerer artikkelen. Fin gjeng, ikkje sant?
Fin gjeng, spesielt ho nederst til høyre.
Men hva ER det med kjipe samlingsbilder av debutanter? Hvorfor skal årets litterære debuttanter absolutt fotografers som en gjeng barnehagebarn? Det er det samme hvert eneste år.
Det andre illustrasjonsfotoet i artikkelen er av Unni Lindell. Ho sit også på golvet. Eg trur greia er å vise at forfattarar er jordnære. Eventuelt leikne og uhøgtidelege. Eventuelt at dei ikkje har råd til møblar.
Ja, det er synd at bøkene forsvinn så fort frå bokhandlane. Samtidig kjem det ut veldig store mengder bøker, så viss alle bøker skulle vore på lager i alle bokhandlar ville ein jo måtte bygge digre bokhallar. Men det er jo difor biblioteket er så bra. Der finn ein jo det meste – iallfall viss ein bur i ein større by. Og så kan ein jo bestille frå andre bibliotek. Og så finst det jo antikvariat!
Kva bok er det snakk om, forresten? Blei veldig nysgjerrig
Eg spør henne ofte, så dette peikar på ein tilbakevendande situasjon. Sist anbefalte ho Idas dans, men eg trur framleis den er i sterkaste laget for meg. Ikkje noko bra døme, då, sidan den kan kjøpast på nett.
Det meste jeg leser er lånt på biblioteket (bokhyllene er fulle, og det er ikke mere veggplass igjen), men iblant ønsker man jo å eie en bok, og da er det trist at den ikke er å få kjøpt.
En annen ting er at førsteopplagsbøker er så dyre. Jeg kjøper heller tre gode pocketbøker enn én ny fullprisbok, med mindre det er noe spesielt jeg har gått og venta på. Problemet er (som jeg omsider har innsett, etter å ha gitt ut bok selv) at bøker ikke kommer i nye, billigere opplag uten at det første selges ut. En masse gode bøker kommer dermed kun i den dyre varianten.
Sant, Silje! Det er litt dumt, det der. Nok ein grunn til å ha smålåtne førsteopplag.
Har dere ikke hørt om internett? Der går det an å kjøpe bøker har jeg hørt.
Eller man kan bestille boka i bokhandelen om de ikke har den i hylla, det går som regel fortere enn å stå på liste på biblioteket.
Bokbransjen er forøvrig en merkelig bransje.
Ja, den der mangebindsutgåva av Bringsværd si gjennomgang av den norrøne mytologien fins ikkje uansett kor mykje ein bruker internett, til dømes.
Grumpf.
Den er jo snart 15 år gammel da, minst, så det er kanskje ikke så rart. Men det finnes en ettbindsutgave med en lett bearbeidet versjon av teksten:
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=131334
Eg har eittbandsutgåva, men den er så lita, og dei fine bileta er krympa og nokre er heilt borte. *gråter*
Så så. Tørk tårene nå. Hvis du leiter og leiter og venter og venter, finner du nok alle sammen til slutt. Noen av bøkene finnes jo der ute nå, og noen kommer sikkert til å finnes der ute seinere. Det er litt fint noen ganger, med sånt man må ønske seg og ønske seg og vente på. Synes jeg.
http://www.bokloftet.no/no/emner/15/var-gamle-gudelaere-8_-gud-og-troll-i-samme-kropp
http://www.barnasantikvariat.no/nyerebilled.htm
På http://www.mamut.net/moller/shop/ finner du forresten DVD-utgaver av første (En kjempe så stor som hele verden) og tolvte bind (Ragnarok). Det er jo noe helt annet, men likevel.
Oioi, jeg fant enda mer! http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?stipr=serie-0_93
Dette var litt gøy.
Avil: Idas dans er fin, men sterk.