Hår med haldning
For omlag ein månad eller halvanna sidan bestemte eg meg for at håret mitt var for mørkt.
Eg var jo ung dengong ein kunne velge mellom stil ein lyse dongeribuker, pastellfarga trøyer, teite haldningar og åns hår, eller stil to svarte klede, svart eller hennafarga hår og skikkelege haldningar til feminisme, miljø, rasisme og pengar, og til stil to høyrde det også med mykje sigarettrøyking.
Det har vore hardt å bli bittelitt eldre, reint stilmessig. Eg skjønar at motar skifter, eg skjønar at sosiale signal i dag ser annleis ut enn før. Men for meg var dei svarte kleda, det rikhaldige utvalget skjørt, den svarte sminken og det svarte håret så mykje meir enn mote. Det var jo meg.
Eg gjekk gjennom identitetskrise då eg slutta å røyke for 10 år sidan. For å provosere mine indre strukturar maksimalt begynte eg samstundes å trene. Ikkje berre sånn kjenslevar rusling i skogen, neida, eg trente fire timar styrketrening dagleg. Eg blei ein ikkjerøykande, muskelbyggande, svarthåra raudvinspimpande raddisfeminist. Det gjekk an.
Men no: Håret. Eg freista som sagt få det litt lysare. Det er på ein måte ikkje vanskeleg, eg kunne berre slutte å farge det. Men då hadde eg fått ein drapsdømt-Marie-Antoinette-frisyre, og medmindre ein er drapsdømt er det neppe frisyren ein er ute etter.
Eg gjekk derfor til frisøren, og ho bestemte at dette måtte gjerast skikkeleg dyrt. Ho bleika striper, og farga stripene i ein slags mellombrun farge. I to veker hadde eg nesten svart hår med brune striper. Så var det ny stripeseanse, no skulle dei brune stripene utgjere majoritet etter frisørbesøket. Slikt mørkt, farga hår som blir bleika i striper ser veldig…fargerikt ut. Oransje og gule skulle derfor fargast med ein moderat brunfarge tilslutt. Men noko merkeleg, eventuelt magisk, skjedde og heile håret blei like mørkt som før første striping. Har eg fortalt dette før? Kan godt hende. Enden på historia (dengong) var at ein proff fargemann måtte komme og hjelpe etterpå, og fargebleike og ordne. Sidan har eg hatt eitslags ikkjemørkt, brunstripete hår.
Som dette:
I dag morges kommenterte jentungen at håret mitt var blitt kvitt innerst, så eg kjøpte og brukte hårfarge. Ikkje mørk brun, ikkje brun, men lys brun.
Resultatet? Håret mitt er nesten svart igjen. Håret mitt er så jævleg…sta.
På mandag skal eg klyppe meg hos den stakkars frisøren som brukte tre lange ettermiddagar på å gjere håret mitt lysare brunt. Ho blir sikkert imponert.
Jeg kan bare forestille meg den samtalen der, ja. Hehehehehehehe!
PS: det bildet der er veldig fint, forresten
Hihi, fniiis! Jeg har sluttet å farge håret og er naturlig brunette men jeg har ikke sånn hvitt hår innerst. Noen gode gener må man da ha. Du er selvsagt hot på bildet, men det ville du ha vært med sølvhår også.
Ett ord: Serafina
Kristin: Word!
neglelakkmani: Gode hårgener når det kjem til farge kan ingen skulde meg for. Mor mi var visstnok gråhåra som 28-åring.
Og eg føler meg ikkje heilt moden for å stå fram som grå eminense.
Britt Åse: Eg og frisøren får gjere felles fiende av håret mitt, så blir me nok gode vener.
Eg har aldri hatt farge i håret, så eg har ikkje noko å tilføye her, bortsett frå at eg er heilt einig med BÅ i at du er strålande flott på bildet!
Hår er mystiske greier. Jeg har klart å bli god venninne med frisøren min, noe som er fint. Det betyr jo likevel at hun treffer meg et par uker etter at jeg klippet meg hos henne sist. Da uler hun gjerne ting som:
«IDA! Det vokser jo så fort! Du har skikkelig ettervekst alt, og alt ser rart ut! Hvordan får du det til?» Og jeg vet jo ikke hvordan jeg får det til, håret bare gror.
Men én ting har frisørvenninnen lært meg: Å farve hår er egentlig mer komplisert enn at brun farve + alle typer hår = brunt.
Alle jeg kjenner (du vet, vi som var feminister og antirasister og miljøvernere på 00-tallet) vet at om du skal farve håret knallrosa, knallblått, knallgrønt eller knallrødt hjemme, så må du bleke håret kritthvitt først, så du faktisk får den farven du vil ha.
Hvis ikke trenger du en farvekunster med eget hårfarvekurs hos frisøren som leker kjemiker på hodet ditt (c:
hmmmmm,
jeg TROR dette fremdeles må være mer en “jentegreie” enn “guttegreie”. ……
Skulle jeg gi deg et kompliment ut fra bildet, tror jeg mannen din ville bli sjalu
Cassanders
In Cod we trust
Syns du ble lekker på bildet, jeg.
Men jeg merker at jeg er veldig glad for min egen frisyre
fotogen og pen. *sukk*
men jeg synes faktisk at du på bildet ser litt lysere ut enn jeg er vant til å se.
jeg tror det handler om tankekraft. ditt indre ønsker å være mørk og mystisk, dermed blir alle dine forsøk på noe annet mislykket.
Søtaste folka. :bluss:
Hehe, det samme skjer med meg, håret suger til seg farge. Mørkt rødt hår (som er min farge) + brunt = nesten svart. o_O Og det er ikke en gang med permanent farge… (har aldri brukt annet enn semi-permanent).
rare emohåret ditt også. Fnis.
Ellers vi jeg bare si at jeg ønsker mitt hår så ut som ditt når det var i totalt fargekaos.
Fargekaoshår er fint, det. Men håret mitt vil ikkje ha det slik. Det vil vere mørkt.
Det er heeelt sikkert Serafina-genene dine
Me får tru det.