Skuld versus opphavsrett

 

Er dette verkeleg meg? Er det mitt liv? Er det eg som har skuld i at dette er som det er?

Har eg opphavsrett på desse vala eg har gjort?

Finnes eg?

Kva er fri vilje, når det ikkje er reelle dilemma, berre val mellom udugeleg og mogleg?

Er dette min blogg, ein stad eg kan skrive kva eg vil? Korleis kan det vere det, så lenge det finnes nokon som les?

Er eg aleine? Ropar eg hjelp, men ingen kan høyre meg?

Er det naudsynt å finne svar?

20 comments
  1. Aina said:

    Du har iallfall fin lugg og fin peparkakeby og fine ungar.

  2. Avil said:

    Fint alt, faktisk. Synd alt skal råtne og døy.

  3. Jeg får lyst til å ta deg på fanget, klemme deg og si “såså”, men det hjelper jo ikke det heller.
    Klem i alle fall :-)

  4. Ole said:

    “Synd alt skal råtne og døy.”

    Men litteraturen står hugget i stein!

  5. Avil said:

    Ikkje med dei nye momsordningane som gjer at alt blir destruert frå år til år, Ole.

    God jol.

  6. Ole said:

    Litteratur fra 2000-tallet fvt. blir i skrivende stund oversatt. Disse ble ikke trykket i spesielt mange eksemplarer, og de er 4500 år gamle (hvis man teller egyptiske kistetekster som litteratur kan man legge til enda 2000 år). Have no fear.

    Signe høytiden.

  7. Avil said:

    *susse på*

  8. Dr. H said:

    God jul, iallfall, både til deg og Helse Fonna!

  9. Avil said:

    Helse Fonna takkarog helsar attende.

    Får vel nemne at eg har lese Sven Nordquist sin Gubben og katten / Revejakta for ungane i dag, og bytta ut gubben Pettersen med Ivar Aasen. Det er di skuld (evt opphavsrett), sidan eg har lært dei Ivar Aasen og katten hans.

  10. eto said:

    Gamlemor hilser og. Mer usikker på om ikke Helse Vest er bedre enn Helse Fonna

  11. Avil said:

    Kvar dag ein fest med Helse Vest.

  12. Cassanders said:

    @ avil
    fra en av dine kommenterer
    ………………………………………beginquote

    Fint alt, faktisk. Synd alt skal råtne og døy.

    ………………………………………endquote

    Klarer du virkelig ikke å glede deg mer over livet ? Du lever jo i en sammenheng, -tilbake til fortiden og inn i fremtiden. Du har jo røtter og opphav og tilknytning med lukter og lyder og minner. Dessuten har du en partner og barn…..

    Den naivt propagandistiske “Vår venn atomet” (1958)(Walt Disney var kreditert som medforfatter) hadde tross alt en nokså spennende metafor på en side av tilværelsen: (hvor små atomer er, og hvor mange som faktisk finnes i en menneskekropp og på jorden).

    Noen hadde tatt seg bryet med å regne ut hvor mange atomer i kroppen din som hadde vært en del av Leonardo da Vinci. Så vidt jeg husker var det ca en million. Selv om boken ikke strakk det lenger, kan det lett gjøres: Det samme gjelder selvfølgelig for Jesus(om han har levd), Buddha (om han har levd), osv osv.

    Hvert pust du tar utveksler noe slikt som 10^22 atomer med verden omkring deg, og deler som har vært deg er forlengst bygget inn i blomster og mose, hjort og ravn, måke og tang …i strøka sør for Selbjørnsfjorden….men også i alt liv på på Finse, i Calcutta, i Ulan Bator, i Krakow og Braskereidfoss.

    Vi er alle deler av den store veven som livet flyter gjennom, du kan attpåtil glede deg over at du er en del av denne strømmen som har bevissthet.

    I tillegg har du altså barn som du kan med-oppleve selve livet med.

    ……
    Men du vil kanskje heller deppe over at atomer som en gang har vært deg nå er en del av George W. Bush eller Nils Rune Langeland? :-)

    Cassanders
    Half the Lies they tell about me are true!
    S.Gorn’s Compendium of Rarely Used Clichés

  13. Tomas said:

    Du er deg, og deg er ein del av verda. Eg er meg, og ein del av verda. Vi deler denne verda, og innimellom møtes vi i henne, og ser kvarandre, og vekslar nokre lydbilete begge forstår, men på kvar vår måte, slek me ser kvarandre, og ikkje oss sjølv, i desse møta.

    Lev vel i det nye året, og tenk at du er del av alt dette, samen med meg og alle andre.

  14. Avil said:

    Takk.

  15. Titta said:

    Du blir hørt.
    Det er ikke nødvendig å fine svar.
    Men valget mellom udugelig og mulig er vel egentlig befriende nettopp fordi det ikke er noe dilemma?

  16. Avil said:

    Ingen reelle dilemma, er det befriande?
    Ingen fridom, er det befriande?
    Kanskje er det det.

  17. Titta said:

    Ikke generelt. Men når en er utmattet.

  18. Avil said:

    Eg har vore utmatta. No er eg det ikkje lenger.

  19. Titta said:

    Beklager. Da har jeg misforstått hva du uttrykker med denne bloggposten.

    Uansett: Lykke til med å aksle utfordringene du står overfor i livet ditt akkurat nå!

    (Og jeg syns jo bildet av damen på toppen her viser en sterk, varm og flott dame! Så hvis det er deg: Gratulerer!)

  20. Avil said:

    Hehe, takk.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 48 andre følgere