Ikkje målgruppe
Eg har fått epost frå ein slik cv/stillingsannonse-database.
Dei skriv dette til meg, for å vise meg at dei forstår akkurat korleis eg har det, etablere felles utgangspunkt, slik at eg skal forstå at det dei tilbyr er noko for meg:
Nytårsfortsæt 2010
* Træn mere
* Find drømmejobbet
* Spis mindre chokolade
* Opret et CV
* Spar op til en Ferrari
Det er i grunnen fint at dei seier det rett ut, at dei er tydelege på kva slags folk dei er. Då kan eg utan å tenke meg om slette eposten, utan å bekymre meg for om eg har gått gilpp av eit produkt som var skreddarsydd for akkurat meg.
Mine nyttårsforsett er nemleg omlag slik:
* Seie opp det dyre støttemedlemsskapet på treningssenteret
* Jobbe mindre
* Ete meir sjokolade
* Skrive bøker
* Slutte å eige bil
Eg liker dine forsett betre.
Mine er:
- symje meir
- ete same mengde sjokolade
- skrive bøker
- ikkje ta lappen
- prøve å ikkje måtte ha ordinær jobb i 2010
Fine forsetta! Heia heia!
Får vel slenge meg på, fra min ensomme tilværelse i kulden:
- Si opp støttemedlemskapet på treninssenteret eller trene. (Ikke helt avgjort; året er ungt)
- Gå flere turer
- Spise MASSE sjokolade
* Ikke klage på vommen
- Skrive bøkER
- Bruke mer bein og sykkel i stedet for bil
- Ikke syte over at romanen er død, for det er den ikke.
Halloen, Caterina!
Eg drar på ei vekes skriveopphald i dag, og skal vere så produktiv atte fy.
*susse på*
Så deilig. Det tok meg litt tid å komme inn i flyten, men etter hvert gikk det seg til. Passert 60 sider. Ikke akkurat Knaus, men fornøyd likevel.
*smaske tilbake*
Ha en vidunderlig skriveuke, så ramler det en sms inn og forstyrrer sånn smått om senn.
Takk!
Morsomt hvor grovt disse folka bommer når de sender ut epost. Jeg har enda til gode å få en som engang kommer i nærheten av å “forstå” mine behov/ønsker!
Tror jeg skal trene omtrent like mye som før,
jobbe så lite som mulig,
spise sjokolade når det passer meg,
skrive hva som faller meg inn,
og kjøre fra Ferrarier på motorsykkelen min!
Marina: Wrrrooooom!
Da jeg fylte 30 fikk jeg et meget fint tilbud i posten det stod til og med Kjære Ellisiv Lindkvist. De fortalte meg at for noe de mente var en lav sum i måneden kunne jeg abonnere på Eplecidereddik (eller hva det nå var) som skulle hjelpe meg å gå ned i vekt. Det høflige av meg hadde kanskje vært å skrive et brev tilbake hvor jeg starter med “Kjære Eplecidereddik-pushere”. Hvor jeg forklarer hvor mye jeg veier, at det strengt tatt ikke – på det tidspunktet – var den minste grunn til å gå ned i vekt. Snarere tvert i mot. Og det faktum at de innbilte seg det, måtte bero på en stor misforståelse. Men prioriterte jeg å skrive et slikt brev? Neida. I stedet sørget jeg for at slike brev ikke skulle nå meg i framtiden.