Russefeiring og eksamen
Russefeiringa er ein 105 år gammal tradisjon her til lands, og noko av det mest levande og elska av gamle tradisjonar i kulturen vår.
Ein kan meine mykje, og det er det alltid mange som gjer, om fyll og usømeleg oppførsel, og mange lærarar, rektorar og foreldre har nok opp gjennom åra freista mane til edrueleg eksamenslesing i mai. Men kampen mot feiringa må seiast å vere tapt.
Så kvifor held ein fast i ei ordning der eksamen er lagt så seint at 18-19-åringane våre må velge mellom å øydelegge karakterane sine, eller stå utanfor ei svært sterkt forankra sosial feiring?
Ein kort periode ein gong på 1900-talet var det ei prøveordning med å legge eksamen før russefeiringa. Eg har vanskar med å finne kjelder på dette, men folk i 60-åra har fortalt om tidleg eksamen, og russetur til København rett etterpå, ei ordning som fungerte aldeles utmerkt (for alle andre enn danskane).
Dette har vore debattert igjen og igjen, siste gong i 2005. “Forslaget ble møtt med laber interesse og mange motforestillinger. Det ble derfor ikke fremmet forslag om endringer,” meddelte regjeringa dengong. Og vidare blir det sagt at:
- Opplæringsloven fastsetter at skoleåret skal bestå av et minstetimetall. Nedkorting av skoleåret vil ikke være i samsvar med klare politiske signaler som gitt fra mange hold..
- Et alternativ kan være mer konsentrert undervisning, kutt i antall feriedager eller lengre skoledager resten av skoleåret.. Også det medfører utfordringer og problemer.
- Det er usikkert om endret eksamenstidspunkt i praksis vil medføre at feiringen starter seinere.
- Det er prinsipielt betenkelig at feiring og fest skal være bestemmende for undervisningsår og eksamen.
Til første punkt: Ein kan framleis sette standpunktkarakterar ved slutten av vanleg skuleår, og ha undervisning som planlagt. Det er ikkje noko gyldig argument mot å avhalde eksamen før 17.mai.
Til andre punkt: Prisverdig at ein har drøfta andre muligheter. Men at noko er vanskeleg å finne ei god løysing på, betyr ikkje at dagens løysing er god, berre at det er lettast å ikkje endre noko, tydelegvis.
Til tredje punkt: Sjølvsagt kan ein ikkje predikere resultat av endringar. Det har i norsk skule vore gjennomført svært mange endringar som har ført til andre resultat enn ein ønskte seg. Dette veit alle, ingen politiske vedtak kjem med garantiar for ønska utfall.
Til fjerde punkt: Ja, her er me vel ved sakens kjerne. Russefeiringa er like gammal som nasjonen, like årviss og samlande for dei unge som julaftan er for heile folket, og det er betydeleg meir begeistra og einsarta oppslutning om russefeiringa enn mange andre tradisjonar me held fast i. Til dømes er fridagane i samband med Kristi himmelfartsdag og pinse i praksis tømt for både meining og tradisjon for folk flest.
Kvifor er det då så lite vilje til å akseptere denne feiringa som eit sterkt, tradisjonsbunde kulturuttrykk?
Fordi det ikkje er ei religiøs feiring? Fordi det er knytt rus til den, slik også dei mykje eldre juleborda ikkje er aksepterte kulturuttrykk? Fordi det er ungdom, fest, glede og dionysisk jubel som er kjerneinnhaldet? Fordi det er farleg, og usunt?
Det er på tide å legge forholda til rette for at ungdommane våre skal få dei beste resultata ut av 13 års skulegang, framfor å halde fast i ei moraliserande og unnvikande haldning der ein gøymer seg bak at dette ” primært er en privat markering for myndige personer over 18 år”. Julefeiringa er også ei privat markering stelt i stand av myndige personar over 18 år. Eg har ikkje sett manglande vilje frå verken stat eller arbeidsplassar i høve tilrettelegging av den feiringa.
Tilbaketråkk: Russefeiring og eksamen « Ljos. Mørkre.
Tror det var et forsøk med russekullet 1990, i alle fall i deler av landet. De hadde eksamen i mai og fikk starte russefeiringen først den 16. Alle treff/arrangementer ble flyttet, men de “gamle” tradisjonene/datoene sitter så dypt i folk at det ble ikke det samme, og feiringen var dempet.
Og så kom en laaaang juni der de måtte møte opp på en skole de egentlig var ferdig med. For iom at eksamen var unnagjort, hadde de nødvendigvis vært gjennom hele pensum også før eksamen og standpunktkarakterer var dermed avgjort selv om de ikke skulle være det.
Fritt etter hukommelsen på tilskuerplass. Ikke egenopplevd.
Ja, eg ser godt at det ikkje er lett å finne nokon idealløysing. Men å halde fast i det systemet me har no, og berre resignere, virkar like meiningslaust som narkotikapolitikken. “Me kan ikkje vinne, men me køyrer på med meir av same strategi likevel, for det er moralsk tap å gi seg”.
Sjelden man ser et prinsipielt fundert forsvar for russefeiringa, gitt
Beamer: Juni blir lang uansett. Eksamen er jo i mai, om den flyttes fram ei uke eller to spiller mindre rolle. Og fordi om eksamen er unnagjort før standpunkt settes, så er ikke resultatene nødvendigvis klare før den tid.
Jeg syns det er verre med den vanvittige pengebruken enn drikkinga. Sistnevnte er jo en del av vår kultur (host, host). Pengegaloppen blant Oslo-russen er muligens et litt for tydelig tegn på kulturendringen landet har vært gjennom siden oljen…
Den gong då, lenge sida no;-), då eg var russ i -74, var vi ferdig med eksamen 16.mai. Russefeiringa starta den kvelden, og varte i større/mindre grad til sensuren fall rundt 20.juni. Vi var ikkje på skulen i denne tida. Sikkert godt for både elevar og lærarar… Vi – tre elevar – nytta sjansen til å reise på interrail frå 18.mai.
Eg kan ikkje skjøne at det skal vera så vanskeleg og gjennomføre i dag. Det var i alle fall ei god og sorglaus tid!
Oh! Jeg er SÅ for at vi ikke legger til rette for julefeiring. Vi legger jo ikke til rette for andre religioner og kulturers markeringer, så her synes jeg vi skal kjøre bein linje. Gi folk to ekstra ferieuker så kan de fordele dem slik de vil. – Vil du feire [sett inn det som passer], sier du? Flott, da bruker du ukene dine til det.
Og ad russen: Det er faktisk ikke alle russ som ønsker å tilbringe 3 uker bælfulle i møkkete russedress. Det er ikke full konsensus blant 18-19-åringer om at dét er lykken. Så jeg vil tro at det for noen også er befriende å kunne skylde på eksamenslesing.
Undre:
1. Eg skjønar ikkje denne (moderne) allergien folk har for kultur og tradisjonar. Alt som ordnar veka og månaden og året, rammer oss inn og gir livet ein rytme, kvifor skal alt hellast ut med religionsfridomsbadevatnet?
2. Nei, det vil alltid vere nokon som velger å dra på Europaseminar med Unge Venstre framfor å reise til Zell am See. Eg var slik sjølv. Valde noko, valde bort noko anna. Greia er at dersom feiringar ikkje har rammer, ingen byrjing og ingen slutt, så sklir det jo ut. Slik russefeiringa gjer. Ingen veit heilt kva tid den byrjar.
Gro: Sjå der! Ei vaskeekte unntaksoppleving. Kjekt!
annelandet: Eg trur verken ein kan fjerne stupfylla, chlamydia eller oslorussen sin økonomiske vulgaritet ved å endre eksamenstidspunkt. Men saken er at intet av dette er endra ved dagens ordning heller. Kan hende ville me fått ein uventa bonus om det fanst eit startskot på russefeiringa?
@Avil:
1. Det lever tusenvis av mennesker i Norge som forholder seg til sine egne kulturer, tradisjoner og verdier uten at det offentlige kalenderåret i Norge er innrettet etter det. Hvorfor skulle ikke innbyggere som ønsker å feire jul, påske, Kristi himmelfartsdag og pinse ta ansvar for det sjøl? Muslimer, sikher og buddhister gjør det.
2.
Kall meg kjip, men å drikke seg full og/eller være våken døgnet rundt i 3-4 uker kommer uansett til å koste. Og jeg synes egentlig ikke det er noe poeng i å late som om det ikke koster noe. Utdanning og eksamener koster også. Det er bare slik. Så får man velge om man vil la det skure og gå til eksamener eller om man vil prioritere å fullføre utdannelsen og bestå. For noen er ei vellykket russefeiring å ikke være edru før 19. mai, på samme måte som det for noen er en vellykket sydentur å aldri la promillen nå 0, men er det der man skal legge lista? Jeg tror rett og slett ikke vi noen gang kommer til å komme fram til døra i russespørsmålet ved å legge bedre til rette for utskeielser, bl.a. fordi grensene flytter seg hele tida, og det gjør de ikke minst med god hjelp fra kommersielle aktører som tjener rått på russedrømmen. For å prøve å konkludere med noe: Jeg tenker at vi egentlig gjør ungdommen en bjørnetjeneste ved å romantisere russen og russetida. De aller fleste holder seg i skinnet og gjennomfører både russetid og eksamen, om enn med et nødskrik.
Me ser openbert forskjellig på kultur, Undre.
Eg er kanskje i ferd med å bli gammal eller noko, eg set i alle fall meir og meir pris på desse årvisse hendingane som på eit vis ordnar verda for meg, og eg likar at me gjer dei saman med folk flest, utan at eg ergrar meg over dei som gjer noko annleis av den grunn.
Eg vil presisere at eg meiner det er stor forskjell på å akseptere og romantisere.
Jeg gav fanden i russefeiringa. Det var jo uansett bare noen uker til med den gjengen. Heldigvis.
Ja, det er jo alltid en god andel som ikke deltar. Av diverse grunner.