Boktips?
Eg skal på biblioteket igjen. Og eg treng litt hjelp.
Det er slik at eg gjerne vil lese noko som verkeleg er bra.
Eg skal vere spesifikk nok i behovmeldinga mi:
Eg orkar ikkje bøker som hovudsakleg gir meg smerte. Jobben min er å ta del i verkelege born, ungdommar og vaksne sin smerte og liding. Eg oppsøker ikkje fiktive versjonar over det same.
Eg vil lese noko som utfordrar meg, løftar meg, utvider og forfører meg. Eg vil forelske meg i ei bok.
Og eg vil absolutt ikkje ha at nokon narrar meg til å bruke ein time meir av mitt liv på å lese muntre, rørande familieforteljingar eller såkalla filosofiske forfattarar som er middelmådige tenkarar.
Eg vil lese noko av nokon som er klokare enn meg, skriv betre enn meg, og som ikkje gjer meg deprimert.
Eg vil gjerne ha same kjensla som av Lost in translation.
På førehand: Takk.
Hm. Nå har jeg ikke sett Lost in translation ennå, men det lover jeg at jeg skal.
På den annen side, bok om bøker med forviklingar er Diane Setterfields The Thirteenth Tale.
Og i mitt hode er Stephen Fry for evig castet i rollen som Aurelius Love, du verden.
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Thirteenth_Tale_(novel)
Siden du nevner Lost in Translation synes jeg du skal prøve Gunhild Øyehaugs “Vente, blinke”. Hun gjør et morsomt poeng ut av den filmen og spesielt kvinner i store herreskjorter. Den er både morsom og godt skrevet. Agnes Ravatns “Veke 53″ er og en av mine favoritter . Dessuten var debutromanen til Kjersti Annesdatter Skomsvoll verdt å lese, men kan hende har du lest alle disse allerede.
Vil ikke kalle det en familiefortelling, og det skal kanskje godt gjøres at “Kosmiske Banditos” av A.C. Weisbecker gir deg følelsen av Lost in translation.
Men du blir garantert ikke deprimert. Kanskje tvert imot. En avsindig bok om kvantefysikk. Og banditos. Og alt derimellom. OG den er bra.
Prøvd Siri Hustvedt? Anbefaler særlig The Blindfold, The enchantment of Lily Dahl og What I loved. Essayene hennes er også veldig bra.
Jeg leser “Vente, blinke” for tida, og tenkte også på den. Kanskje ikke forelska, men ihvertfell fascinert.
Men “Cloud Atlas” av David Mitchell – den falt jeg totalt for.
Hei Avil, hvis du ikke har lest “Livets uutholdelige letthet” av Milan Kundera, anbefales den herved. Jeg går ut fra at når du sier du ikke vil ha vonde, vanskelige bøker, så mener du heller ikke at du vil ha lettbeint Danielle Steele-litteratur. Altså Kunderas “Livets uutholdelige letthet”, som er en tung, underlig oppmuntrende bok med godt driv, skrevet av en forfatter som vet hva han snakker om både når det gjelder teori og realitet.
PS. Jeg ble minnet på bloggen din da jeg var i bokhandelen og lette etter god nynorsk litteratur i går. Gjett hva jeg kjøpte!
Du har kanskje alt lest “Den tidsreisendes kvinne” av Audrey Niffenegger, men dersom ikkje så er iallfall den verd å lese. Og kva med “Boktyven”? Lest den enno?
På engelsk vil eg anbefale Connie Willis sine tidsreisebøker; “Doomsday book”, “To say nothing of the dog” (her bør ein sjølvsagt også lese/ha lest “Tre menn i en båt” av Jerome K. Jerome) og Blackout.
Litt liding er det i dei fleste gode bøker, unntatt kanskje “To say nothing of the dog” der det til gjengjeld er masse forvirring.
Foreslår ‘Lacuna’ av Barbara Kingsolver, eg har forelska meg fullstendig i boka. Full av tankar, smakar, lukter, fargar, og enno fleire tankar.
Ja, eg veit, namnet hennar høyrest litt ut som Danielle Steele eller noko, men dette er langt unna kiosklitteratur. Du kjenner kanskje til ‘Gifttreet’ frå før? Ho skriv komplekst, gir ingen lettvinne løysingar, men dyrkar heller ikkje lidinga.
Har skrive litt om boka her
http://www.miromurr.no/havet/?p=1106
Jeg anbefaler Audrey Niffenegger sin fantastiske bok: The Time traveler´s wife
Dette er boken som fornyet min leseglede (i likhet med Eirabu) og den har holdt seg som en stjerne i boka mi siden den kom ut.
Kva med Ingenting å angre på av Trude Marstein? Både underhaldande, klok og interessant.
Åh! Verdas beste bloggfolk!
Eg kom til å slenge innom biblioteket før eg las dette, men no har eg ei liste med i alle fall ein del bøker eg ikkje har lese til neste gong.
Endte med frykteleg mange mannlege forfattarar, og er redd det dermed blir for mykje liding og sjukdom og livslede og kastraksjonsangst og faderbinding sausa inn i austeuropeisk, urban nihilisme.
I så fall blir dykkar forslag sett om til handling allereie om tre veker.
Ole: <3
Hva tok du med deg da?
Bare for å føkke opp litt. Vente, blinke er det kjedeligste jeg har lest på lang tid. Og Timetravelers wife fenget heller ikke.
Farlig å anbefale fantasylitteratur til deg, men jeg opplevde Trudi Canavan (australia) sin Black Magician trilogi som veldig god. Men det er underholdningslitteratur uten særlig motstand. Men med mange kvaliteter.
Mircea Cartarescu: Orbitor – venstre vinge
Haruki Murakami: Elskede Sputnik og Norwegian wood
Magda Szabó: Pilatus
Joseph Conrad: Mørkets hjerte
Daniel Mendelsohn: Forsvunnet
Haha. Eg som skulle ha det så smertefritt som mogleg, liksom. Eg er litt dust. Eg ser det.
Knirk: Eg er nok den fantasyforfattaren som har lese minst av alle i verda. Passar godt, sidan eg nok er den forfattaren som har lese minst sånn alt i alt.
Men eg er litt ferdig med underhaldningslitteratur utan motstand for ei tid.
http://borghildsbokblogg.blogspot.com/search/label/Xiaolu%20Guo
A Concise Chinese Chinese-English Dictionary for Lovers er ei helt fantastisk god bok om kjærlighet og kulturproblemer…
(og så må jeg hive meg på de som berømmer Den tidsreisendes kvinne – den er så fiiin!)
Absolutt Norman Rush sin Paringslek, harselas over all kjønnsproblematikk du kan tenke deg, morsom og tankevekkende – uten at det er en komedie + litt Afrika som krydder.
Jeg har sett andre kalle den litterært lett men jeg elsker den
(Likte ikke Vente, Blinke)
*noterer*
Jeg er enig i at Vente, blinke er fryktelig kjedelig. I alle fall de femti sidene jeg orka før jeg kasta boka i veggen. Sytete litteraturvitere, altså. Spar meg.
Og så kjenner jeg at jeg jo ikke kjenner deg i det hele tatt, for jeg har jo ingen ide om hva du har lest. Men på bokelsker.lista di finner jeg ikke John Ajvide Lindquist, og hvis det stemmer må du gjøre noe med det i går, altså. Og hvis du så den filmatiseringen av La den rette komme inn, den var helt ufattelig mye dårligere enn boka. Menneskehavn er kanskje min favoritt likevel fordi den knuser bildene mine fra “Vi på Saltkråkan” på en så sjarmig måte
Og så finner jeg ikke Katherine Kerr på lista di heller, når du nå sier du har lest lite fantasy. Det er ikke helt motstandsløst, ganske originalt og min klart foretrukne verden hvis man nå kunne velge.
Eg har det litt merkeleg med lista på Bokelskere, sidan eg ikkje har orka å gå systematisk gjennom listene og kryssa av på det eg har lese, og det eg kjem på i farta er kan hende ikkje representativt, og dermed får eg sånne rare tankar om kva eg eigentleg eksponerer. Men eg har faktisk ikkje lese desse to, så takk!
Er mange gode tips å ta med seg for noen og enhver herfra. Sniknoterer litt selv.
Jeg prøvde meg på Mircea Cartarescu: Orbitor – venstre vinge ifjor sommer, men ble aldri ferdig. Har kjøpt den nå og planer om et forsøk nummer to snart. Fikk et litt elsk-hat forhold til den boka i fjor: til tider helt fantastisk, til tider faller jeg helt ut. Og skiftet skjer gjerne midt i en setning. (Forelsket meg forøvrig helt i Cartarescu da jeg leste Nostalgien, som vel var den aller første boka jeg skrev om på bloggen min.)
Ellers vil jeg anbefale Chimamanda Ngozi Adichie: Half of a yellow sun som jeg akkurat har lest ferdig. Skildring fra en krig, så kanskje ikke helt det du spør om, men en god bok.
Jeg syns også du skal lese half of a yellow sun, men vent til en dag du er klar for skikkelig, skikkelig mye lidelse. Den syter ikke, den boka, men mennesker som hugger hverandre i stykker er jo ikke direkte oppmuntrende uansett hvor godt skrevet det er.
Ajvide Lindquist er herved anbefalt herfra også. Og jeg har lest Den tidsreisendes kvinne, som var fin, men glatt – lite å tygge på, veldig streit kjærlighetsroman når man tar vekk tidsreisingen. Men Murakami er fantastisk – godt valg. Jeg er kanskje aller mest glad i Kafka på stranden på grunn av den gamle mannen som snakker med katter.
(Jeg er en sucker for katter.)
Litt fantasy (som jeg foretrekker av den mørke typen, helst uten helter og kongsemner og magiske ringer): Joe Abercrombie, Elizabeth Moon (Paksenarrion-serien er vel et slags standardverk) og China Mieville (som nesten ikke er fantasy engang, men som er mørk og urban og skrudd og sær – liker The Scar aller best, men Un Lun Dun er strålende YA-fiction hvis man vil starte litt snilt).
Eg er litt i sorg over å nettopp vere ferdig med alle Abercrombie sine bøker, så skal shoppe dei andre der når eg er i ei fantasysjappe i Århus, tenker eg.
Haha, eg vil gjerne ha eksempel på kva du har lese innanfor denne sjangeren: “Og eg vil absolutt ikkje ha at nokon narrar meg til å bruke ein time meir av mitt liv på å lese muntre, rørande familieforteljingar eller såkalla filosofiske forfattarar som er middelmådige tenkarar.”
Som vaksen har det ergra meg at dei fleste store lesaropplevingane eg har hatt i mitt liv, skjedde før eg fylte tjuefem. Siste året har eg likevel kvikna litt til att med Knausgård (ja, eg veit, du vil ikkje, men eg nemner det likevel), En halv gul sol, The road (berre liding og ikkje det du vil ha) og dessutan Huset ved moskeen (veit ikkje om dette er ei munter og rørande familieforteljing, men trur ikkje det).
Det der er då ein velkjend og frykteleg sjanger med mange bestseljarar, Hydra.
Eg orkar det ikkje. Eg blir kvalm, sur, og oppriktig sint på den som har anbefalt boka. Det er mest ærleg å åtvare.
Men eg tenker at det MÅ då vere mogleg å skrive glitrande, godt tenkt og fantastisk gjennomført, utan at det alltid skal vere folk som blir utsette for overgrep og liding, eller ei heil dystopisk drittverd å forhalde seg til. Menneskelivet er jo ikkje slik, ikkje berre, ikkje heile tida, og det ER andre interessante sider ved tilværet enn angst, hjelpeløyse og fortviling, utan at ein må ty til familieepos eller arrogante, middelmådige drittbøker (type Coehlo :…: ). Er det ikkje?
Hei Avil,
Siden du er fantasyforfatter, og baler med heller tyngre sider av virkeligheten profesjonelt, vil jeg anbefale http://themindi.blogspot.com/
Den kan vise deg hvor utrolig fantastisk og spennende virkeligheten også kan være
Cassanders
“Go for the cranes- not the skyhooks”
Saman er ein mindre aleine (Anna Gavalda) er ei fantastisk fin bok, men kanskje litt i utkanten av nokre av kriteria?
Anna Gavalda har eg lese fleire bøker av, ho er jo fin. Lite alvorleg smerte, eigentleg, ingen som blir veldig valdtekne eller maltrakterte.
Eg er jo eigentleg ein stor tilhengar av bøker som ikkje handlar om så mykje. Har du lese Kjell Askildsen? Eg elskar bøkene hans, særleg Thomas F., kanskje, men eigentleg alt saman. Fullstendig fritt for valdtekt og maltraktering. Rørande og muntre familieforhald er det på ingen måte der, heller mutte og fjerne.
Eg ser du allerie har fått anbefalt lødig litteratur for resten av livet, men eit lite tips til kan vel ikkje skade.
Som mange andre ser eg at mesteparten av bøkene eg har lese vart lesne i den første halve delen av livet mitt. Og om eg tenkjer etter, hugsar eg betre personar frå bøkene enn bøkene i seg sjølv. Til dømes Tusten, Arvid og Robert (Utvandrere), Isak Sellanrå og Dr. Wilbur Larch (Siderhusreglene)
No ser eg at du har lånt Mørkets hjerte, og om den gjev meirsmak, må du lese ” Gaspar Ruiz” av same forfattar. Eg las historia om Gaspar i ei samling noveler av Conrad, men eg ser at forteljinga også er utgjeven som ei eiga lita bok på 110 sider
Og om du, mot alle odds, framleis skulle ha tid til meir, kan du lese om Asher Lev i “Mitt navn er Asher Lev” av Chaim Potok. Oppfylgjaren “Asher Levs gave” vart ein nedtur for meg, men når ein er høgt oppe vert vegen vidare ofte det.
Ikke diss Paulo Coelho. “Alkymisten” var litt i overkant obskurantistisk, men “Veronica bestemmer seg for å dø” og “Pilegrimsreisen” er begge verdifull lesning. Han er en av de bedre historiefortellerne jeg har vært borti, og som fabler fungerer mange av bøkene hans bra.
La oss forresten ikke glemme fine (og i India aktuelle) “Heksen fra Portobello”.
Veronica vil dø syg skikkeleg, Ole. Du må ha hatt feber. Eg skjønte på omlag side to at den skulle handle om at dama fekk livsgleda att gjennom å tru ho skulle døy, og då det viste seg at legen laug om fiktiv sjukdom, kunne ikkje eit godt språk eingong ha redda den frå å vere dårlegare enn Tom Hanks film om den mystiske hjerneskyen.
Den var berre dum. Tvers gjennom middelmådig tenkt og dumt gjennomført.
Hehe. Nå er det noen år siden jeg leste den (jeg var typ 16 år gammel), men den var fin da ihvertfall. Tror ikke jeg tør prøve igjen…
Når man er 16 er jo det meste av slikt bra.
Når det gjelder Coelho og fabler så har jeg bare lest Alymisten. Den er bare en gammel historie som finnes i utallige versjoner dratt ut i romanform, og jeg mistet totalt interessen av det, samt at jeg syntes han var svulstig og dum.
Jeg liker gjenfortellinger, men de bør liksom ikke utgi seg for å være noe annet enn det, så jeg opplevde hele prosjektet rundt den boka som så dypt uredelig at jeg ikke har sett på noe av det andre han har skrevet.
Gavalda: Lykka er ein sjeldan fugl (og alle dei andre bøkene)
Hustvedt: The Sorrows of an American
Chimamanda Ngozi Adichie: En halv gul sol
J.M. Coetzee: Et dårlig år
Ser nokre av dei er nemnde over, men eg nemner dei igjen, det er dei verd!
Fann forresten mange gode tips her, som eg tek med meg til bokhandelen for å sikra telt-sommaren. Takk til alle!
les Half of a Yellow Sun av Chimamanda Ngozi Adichie, eller novellesamlinga hennar Kvelningsfornemmelser. Ikkje utan tristesse, tragedie eller tungsinn, men du kor dama kan skrive.
Ellers likte eg også overraskande godt På vegne av venner, av Kristoffer Schau, fin lita bok.
Og så er det jo A Fine Balance av Rohinson Misty. Den las eg i 1998 og tenkjer av og til på ennå.
Støttar forslaga om Siri Hustvet. Og trur eg skal låne med meg nokre av forslaga her og ta ein tur på biblioteket.
God bok!