Glimt av ein framand fest
Det er feststemning på Kiwi sin søndagsopne butikk. Lattermilde og pratsomme damer i kjoler og skaut stimlar kring eine kassa, med armane fulle av tomme plastflasker. Det spring glade born rundt mellom hyllene, nokre et is, andre drikk brus, og fedrene ropar til kvarandre. Blide stemmer, eit språk som er framand for meg, men eg veit kva det er.
Utanfor står fem store bilar, og vrimmelen av folk mellom bilar og butikk er lågare enn meg, eg ser over dei mørke hovuda til fedrene, skauta til mødrene. Jentene i kassa på Kiwi freister visst forklare at dei fleste flaskene ikkje let seg pante, men tålmodet er stort hos dei tjukke, små damene.
Like brått som denne framandarta feststemninga velta inn over den vesle butikken er det over. Bilane blir fylt opp, i framseta sit småungar med ispinnar og brusflasker på fanget til smilande damer, ingen har sikkerhetssele, ingen er sure, ingen ser ut til å bry seg med at klokka er ni om kvelden og at det er skuledag i morgon.
Bilane køyrer ut av parkeringsplassen, og forlet oss. Attende står nokre få nordmenn, med sure fjes og posar med mjølk og brød og fårepølse til skulematen i morgon tidleg.
Romfolket er på veg vidare.
Tilbaketråkk: Tweets that mention Glimt av ein framand fest « Ljos. Mørkre. -- Topsy.com
[...] This post was also mentioned on Twitter by Nicolas Sarkozy..
Hoho.
[...] This post was mentioned on Twitter by Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg…
Fantastisk tatt på kornet!
Det er som å lese om svigerfamilien min
Jeg venner meg aldri til det, men prøver hardt å være litt mer lettlivet i hverdagen – og svigerfamilien gir meg gladelig den tiden jeg trenger og applauderer alle små fremskritt *fniis’
Det er veldig, veldig annleis enn det krevande stadbundne livet, reglane, tidane som skal overhaldast, dei tusen sosiale konvensjonane som bind oss til timeplanar og høflege gester og sure fjes.
Kiwi-menneskene ble så oppmuntret til å ha fremmed-fest at de ikledde seg grønne kofter etterpå. Veldig eksåtisk og gøyalt visstnok.
Til neste fest skal alle kiwiansatte (begge kjønn) ha kiwigrønne kvinnebunader fra Setesdal, og så skal det spelast folkemusikk og vere leikarring.
Eg trur det er best slik.
Mulighetene er så mange, tenker jeg.
Jeg forstår ikke dette behovet for å glorifisere sigøynerne, eller skal jeg si Romfolket. Selvsagt trenger man ikke bekymre seg for at det er skoledag i morgen når barna ikke går på skolen. Skal vi liksom lære av dette at skole og arbeid er en uting? At vi har noe å lære av romfolkets livsførsel hvor de livnærer seg av tigging og stjeling, samt salg av diverse krimskrams? Jeg synes heller ikke at nordmenn flest er miserable og sure bare fordi vi har rutiner i livet vårt – tvert i mot er nordmenn flest jeg kjenner godt fornøyd med livet sitt, og trolig langt mer fornøyd enn f.eks de mange barnebrudene blant Romfolket.
Min mann er fra Romania og vet inderlig godt hva det vil si å bo med Romfolk rundt seg i langt større grad enn hva vi her opplever. En slik glorifisering som dette virker veldig naiv og ubegripelig fra et slikt perspektiv.
Eg ser ingen glorifisering her.
Jeg vet ikke hvilket adjektiv du selv vil bruke, men jeg som leser leser en beundring for en kultur som ikke vil delta i samfunnet og dermed må livnære seg gjennom tigging og stjeling, og som gifter bort barn, for å nevne noe, bare fordi de smilte og lo og skaper litt ståhei. Nå skal jeg ikke påstå ting jeg ikke vet noe om, men jeg har en følelse av at et lignende innlegg ikke ville blitt skrevet om latteren og ståheien hadde blitt skapt av en etnisk norsk gjeng. Derfor sitter jeg med følelsen av beundring og glorifisering, selv om det siste kanskje var å ta litt hardt i.
Nei, verken beundring eller glorifisering, eigentleg.
Berre eit forsøk på å skildre noko eg var vitne til.
Beundring og glorifisering? Du er jo skyldig i det motsatte selv, mrseastern, grov forenkling og generalisering. Jeg har bodd blant sigøynere i Granada, og kjenner flere rom fra romania. Ingen av disse tigger, eller selger barn.
Derimot kan man si at sigøynerkulturen på mange måter ikke er en del av det normale lovsystemet, at de på mange måter lever utenfor staten. Om det er tøft eller trist kan man jo krangle om.