Alt som er

Blåklokkene er.
Måkene er.
Kyrne på beitet utanfor Gamlehuset er.
Svaleungane som sjølv kan fange mygg er.
Dei lysegrøne hasselnøttene er.
Makrellen.
Blikket du sender meg.
Syltetøyet du har kokt av markjordbæra i hagen.
Dei døde ungane på Utøya.
Twittermeldingane om samhald og omsorg.
Sorga mi.
Kvitvinen i kjøleskapet er.
Vener som snart kjem.
Ryggen din i kjøkenhagen er.
Alt me er usamde om.
Alt som er.
På alle måtar, alle stader.
Korleis kan han tru at han aleine kan ha makt til å einsrette det?

6 comments
  1. Ingeborg Norshus said:

    Akkurat sånn, Kristine, takk skal du ha!

  2. Wanda said:

    Takk Kristine, det var fint!

  3. Veldig fint :)

  4. Jeg har lest det flere ganger med dagers mellomrom.

  5. Avil said:

    Lyrikk er ikkje mi greie. Men nokre ting kan ikkje seiast på andre måtar.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 48 andre følgere