Faltura igjen
Stord har verdas einaste nynorske litteraturfestival for barn og unge, og årets Falturiltu er no avslutta.
Eg kom meg ikkje med på noko i år, ungane har skifta på å vere sjuke og eg har vore stressa med skriving sjølv.
Men eg kom meg på vaksenfesten i går kveld. Det var gildt.
Sjølv om talkshowvert klarte å seie at ingen kan lese fantasy for første gong som vaksne og ta det alvorleg, og sjølv om sals-og marknadssjefen i Samlaget lurte på kva som var i vegen med USA då eg fortalte henne at omlag 19% av omsette bøker der er fantasy og sci-fi.
Det som var gildt var at eg fekk sitje i sofa med Brit Bildøen, at eg klarte å lese opp utan å snuble for mykje i teksten, og at eg kom meg heim før eg blei alt for ukritisk (eg var på god veg, gratis vin og nyleg overlevd sceneopptreden er ingen safe kombo).
Og det var gildt å høyre Bildøen lese frå Adam Hiorths veg, som eg las nyleg og likte så godt, og sameleis å høyre Marit Eikemo lese frå fine og nevrotiske Samtale ventar. Og Ingelin Røsseland las byrjinga av sitt første romanprosjekt skrive for vaksne, og det lovar godt.
Og ikkje minst: No har eg eit bilete av meg og Bildøen på scena.
Brit Bildøen, eg og Atle Hansen.
Fotograf: Hilde Nybø (ho sendte det til meg på mobilen, og eg kan ikkje dy meg for å vise fram).
Gjeld størjelova på nynorsk også?
Kva slags lov?
90% of science fiction is crud, but then 90% of anything is crud. Kanskje ikke helt riktig i alle tilfeller, men noe å ha med seg når man kategorisk avviser en sjanger. Men hva vet jeg, kanskje er alle hovedstrømsforfattere i nynorskfeltet enere i feltet.
Alle norske samtidsromanar er ypparlege, alle sjangerromanar er klisjefylte og middelmådige.
Jeg får ikke denne posten ut av hodet. “…sals-og marknadssjefen i Samlaget lurte på kva som var i vegen med USA då eg fortalte henne at omlag 19% av omsette bøker der er fantasy og sci-fi.”
Å være ignorant til sci-fi og fantacy i 2011 er som å mene at sosialrealisme var helt irrelevant på 70-tallet.
Velkommen til norsk forlagsbransje, Beate.
OG norsk publikum. Boka mi var einaste vaksenfantasy skrive på norsk heile det året. Og fekk svært gode kritikkar. Og du veit kva den solgte.
En ting er kjøperne – de som kjøper sci-fi og fantasy i Norge har vel stort sett kjøpt over nett og på Outland, og boka de har vært utrolig underkommunisert der. Men en annen ting er at folk som er i bokbransjen ikke er oppdatert på det markedet som finnes, og ikke minst de trendene som finnes. Jeg tror 80 % av det jeg har av favoritter i bokyllene mine skrevet de siste 20 årene er fantasy, sci-fi eller tegneserieromaner. De er de mest aktuelle, samfunnskritiske, samfunnskommenterende bøkene, de tar pulsen på det som skjer innen samfunnsutvikling, næringsliv, forskning, religion, klimautvikling. Jeg vet vel ingen andre romaner som gjør det på samme måten.
Å ikke orientere seg i dette er for meg som å være i total utakt med hva som faktisk er viktig å lytte til av stemmer i dag.
Ja. Men slik er det altså. Her på berget.
Eller kanskje inni berget? Nisser og dverger bygger i berger.
Når de blir modne så faller de ned.