Denne gongen noko så flott som ein cand.philol., filosof: Bjarne Berg.
Han bur openbert i ein by, og har vener og kollegaer som har bokmålsnære dialektar. Han er lei seg for at språket, det Norske er i «stadig nedbryting», men finn trøyst i seriøse tekstar. Der finn han urørt riksmål som vil verte kulturelt arvesølv for komande generasjonar som bryr seg om språk. Nynorsken slit, i følge Berg, då dette er eit språk som er framand for det moderne mennesket:
I seriøse tekster kan vi konstatere at radikale former blir mer og mer sjeldne, og at språkformen ofte er et tilnærmet riksmål. I og med at riksmålet lenge har vært satt utenfor språkpolitikernes rekkevidde, har det kunnet bevare sin egenart og sine kvaliteter. Det vil trolig utgjøre hovedmaterialet i det nasjonale kulturspråk vi kan håpe på i fremtiden.
Hva så med nynorsken? Den har stadig tapt terreng og brukes nå bare av en liten minoritet. Årsaken til denne tilbakegangen synes innlysende: Både i sin struktur og i sitt vokabular kjennes nynorsken fremmed for moderne norsk kultur. På den annen side har nynorsken estetiske kvaliteter som har gitt seg uttrykk i verdifull litteratur. Det dreier seg om et språkfenomen som det er en viktig kulturell oppgave å bevare. Men på lang sikt vil dette neppe kunne skje ved fortsatt bruk av udemokratiske lovbestemmelser og andre tvangsmidler. Det er grunn til å etterlyse en større selverkjennelse hos nynorskens fanebærere.
I ei verd der nynorsk ikkje lenger er undertekstane på finsk fjernsynsteater, men er eit levande språk både litterært og på nettet, der ungdommar etterkvart både sms-ar og msn-ar på dialekt og krev rom og plass for eige uttrykk, og der politisk satire er best på nynorsk, vert Berg ein sur, gammal dinosaur.
Ikkje høyrer han radio, ikkje les han samtidslitteratur, og ikkje har han sett seg på venteliste for å låne Ringdrotten.
Beste Bjarne Berg, eg kviskrar dette i øyret på deg, så du ikkje drit deg ut igjen: Folk syns nynorsk er sexy. Nynorsk er den vestlandske satiren, nynorsk er den beste vinen, den rause barmen, den bare rumpa under stakken. Nynorsk er det avanserte og komplekse, det finkulturelle og det akademiske. Nynorsk er økologiske varer og sykkel til jobben. Nynorsk er studentar frå landet som er meir urbane enn byfolka. Nynorsk er jenter med doktorgrad som og kan sløye fisk.
Nynorsk er ikkje framand for moderne norsk kultur. Nynorsk er det ypperste av moderne norsk kultur.
Vårlys 
Det bildet, det bildet? Men kjernen først: Ja, nynorsk er sexy. Jeg har en kollega fra Sogn og fjordane. Elsker måtenhun snakker på.
Men det bildet? Det gir meg assosiasjoner til pornoindustrien? Var det meningen? Og hvem er forresten hun det er bilde av?
Hahaha, det er sjølvsagt eit utruleg porno bilete av ei jente med mjølk i heile trynet. Ho er polsk og heilt ukjend, eg fann ho på ei side som tilsynelatande handla om polsk landbruk.
Eg burde lyge og seie at det er ei nynorskskrivande jente med doktorgrad i genteknologi. Eg har ei nynorskskrivande venninne med doktorgrad i genteknologi. Ho er til og med strålande vakker. Men eg trur ikkje ho kan mjølke kyr.
Og no får eg ikkje svare i blåggen din, radiohode. Det står at du har banna ip-en min. *grin*
Heile blåggen min er på andletet i dag. Det er slike tekniske problemer, må vite. Eg veit ikkje mi arme råd. Kan du lese i han?
Ja, eg les, men eg får ikkje opne kommentarfelt eller skrive noko.
Du er skjønn på nynorsk, forresten.
Om du berre dreg litt i ramma på vidauget, så vil verda sjøl opne seg for deg. Eller kommentarfeltet, om du vil. Og det er nok, trur eg. Ha ei vidunderleg kveld. (Eg øver meg på nynorsk som om ikkje noko anna betyr noko som helst.)
*smeltar*
Nynorsken vil nok alltid bestå. Men det er klart at den er på vikende front, om vi teller f.eks. skolekretser. Det er i randsonene til bokmål at nynorsk taper terreng, mens det ser ut til at nynorsken styrker sin stilling i «kjerneområder».
Riksmål er forøvrig noe som aldri har vært helt norskt, men en slags avart av dansk. Vinneren blir vel bokmål.
Imidlertid truer nettet norsk språl generelt: internettspråket er engelsk. Litteratur på internett finnes i liten grad på norsk (uansett målform), og egentlig er disse utfordringene så store at en norsk språkstrid bare tilslører det faktum at norsk i alle former er et språk som kan dø bort. Vi er bare 4 millioner mennesker…
Og «språl» er et eksempel på alle neologismer vi stadig ser. Jeg retter det til «språk». 🙂
I Spania seier baskarane at det er lettare å vere EU-borgar enn spanjol. Det er mogeleg at ein i storsamfunnet kan behalde eigenart, språk og identitet, medan mindre land opplever krav om likhet.
Nynorsk klarar seg fint på internettet, like bra som bokmål. Om det ikkje er like mange som brukar nynorsk er ikkje så viktig. På nettet skriv ein det språket ein har lyst til, det kostar ikkje pengar, ein treng ikkje ha Kåre Conradi til å lese nynorsktekstar med Oslo-dialekt, og om folk skriv ein post på nynorsk er kommentatorane fri til å svare på bokmål.
Eg opplever ofte at folk er meir kritiske til seg sjølve når dei skal skrive nynorsk, det er blitt ei greie med at «det er så vanskeleg», samstundes som nettet fløymer over av dårleg bokmål som sjeldan vert kommentert.
Om ein legg lista lågare (slik nettbruk gjerne gjer) trur eg nynorsk vil vere eit utmerka alternativ for alle ungdommane som no skriv ein slags nynorsknære dialektar.
Grinebitarar som Berg skal ein ikkje høyre på, da er det betre å lytta til Avil. Nynorsken din åleine er grunn god nok til å lesa her!
Særs godt likte eg den om vin, barm og rumpa under stakken 😀
*hmmm…dårlig nynorsk dette, Goodwill*
«Imidlertid truer nettet norsk språl generelt: internettspråket er engelsk.»
Jeg tror det blir stikk motsatt.
Etter internett skriver vi mye, mye mer mange av oss. Og vi kommuniserer mer skriftlig. På norsk.
Og der man på begynnelsen av 90-tallet måtte henge seg på engelskspråklige diskusjonsgrupper på nettet, enten det var på web eller på mail, så oppsto det etter hvert norske og/eller nordiske alternativer.
For min egen del ble det siste et poeng, fordi det jeg drev med var fortelling og historier, og det ble spesielt viktig å få det på skandinavisk, ikke engelsk etter hvert, fordi jeg forsøkte å lete frem min fortellerstemme på norsk, og det å bare høre og lese fortellinger på engelsk kom i veien for dette.
Goodwill: Tusen takk for ros! Eg syns og det er fint at folk prøver seg litt fram med nynorsk i kommentarfelta mine, kan hende folk finn at at nynorsk er morosamt og ikkje så vanskeleg som dei trudde.
Beate: Eg har forsøkt meg på engelske fora, og måtte berre innsjå at eg er plump, teit og enkel på engelsk. Då vil eg heller vere heile meg for eit mindre publikum. Og Noreg er faktisk stort nok for meg. 🙂
Eg likte ikkje denne understrekinga av det vestlandske. Kva med Odd, telemarkskyr og Tarjeis blanke skalle?
Du har evig rett. Eg legg meg audmjuk for dine føter medan eg nynnar «Kveldssong for deg og meg».
» Nynorsk er økologiske varer og sykkel til jobben.»
Ah, du hadde så godt draget på det. Så kom det. Økologisk. Stakkar lita.
Ser forresten at du, som så mange andre, glemmer ganske mange nynorsk-lignende dialekter på Østlandet.
Pokker da, Avil! Eg har lyst til å skrive nynorsk. Og eg har attpåtil ein skulegang å passa på. Dette var unødvendig!
Økologisk er då kult. Veldig kontinentalt.
Eg kan jo opplysa Radiohovudet og Avil (og alle andre) om at jenta slett ikkje er ukjend og polsk, men modell i ein kontroversiell reklamekampanje for eit klesmerke (hugsar ikkje kva for eit) frå 2000 eller 2001. Veldig relevant altså…
Det høres ut for meg som Radiohode tenner på språket ditt men jeg må få lov til å si at jeg som dialektpike fra Nord-Norge med upåklagelig bokmål blir både varm om hjertet og avundsjuk når jeg leser det du skriver; på nynorsk. Og jeg undres bare mer og mer på hvorfor dette med nynorsk skal være så vanskelig å forholde seg til og å innse at det er et levende språk og at det har en fremtid. For det tror jeg det har. Og noen burde snarest dra inn den nye vinene og rause barmen og virkelig vise at dette er et levende språk. Vi er et land fullt av dialektpratende rødnisser og dette er måten vi lar sånne som han omtale det skriftspråket som er nærmest vår talemåte? Urgh, jeg blir så sur av sånt. Nynorsk fra 1. klasse (grunnskolen må vite) og bokmål som…sidemål eller andre fremmedspråk for den saks skyld, for alle. Untatt visse østlendinger som kan få lære litt om å være minoriteten, syns nå jeg. Skikkelig tøff i trynet nå. Liiitt satt på spissen. Men nynorsk gjør meg en smule yr gitt, men det har du fått høre i utrengsmål… 🙂
Guri: takk for info!
Othilie: Hehe, det er jo berre å kaste seg ut i det. Ein blir fort betre sjølv om ein kjenner seg litt ustø i starten. Eg kunne ønske me kunne gå attende til landsmål-bymål-delinga, sidan byfolket tydelegvis slit med nynorsken, medan folk utanfor dei store byane dermed lid under fleirtalsdiktaturet og ikkje får bruke det mest naturlege skriftspråket.
Det er da svært så lite plagsomt å ha to rettskrivingsnormer. De er da så nære at alle som kar lært en av dem forstår begge; og så skriver man i den formen man er mest komfortabel med (og det er da som oftest den man føler ligger nærest sin egen dialekt).
Plagsomt blir det derimot når den ene normen nyttes som våpen i regionale konflikter. Når den ultimate profanitet er AUSTLENDING!
Eller når man i nedsettende ordelag omtaler den ene normen som «dansk» eller «fjelldansk», når den vitterlig er like norsk som den andre. (Ny parentes: «Dansk» betydde jo i norrøn tid høflig, eller dannet tale. På ett eller annet vis forkommer det meg at dette ikke lenger er de tilsiktede assosiasjonene man skal få når en norsk skrivemåte omtales som «dansk»).
For ikke å snakke om oppblåste blærer (unnskyld, Bæringer skulle det være) som må skrive om ordboktittelen til «spynorsk mordliste». Finnes det egentlig noe håp for slike?
Ønsker meg forresten at skoleverket kunne investere i en bedre ordliste for nynorsk. Den gule lille filla hadde jo knapt oppslagsord.
KEE
Eg er ein av dei heldige som både munnleg og skriftleg kjenner meg heime i både dansk, bokmål og nynorsk, sidan eg har flytta litt rundt. Eg syns ikkje det eine målføret er betre enn det andre, men eg må innrømme at eg grin litt på nasen av folk som knotar for mykje. Inni meg, altså. 🙂
En eller annen lærer sa til klassa mi en gang at nynorsk lå nærmest de fleste dialektene i Norge enn det bokmål gjorde.
Tja. Min dialekt er østlending av bymålstypa, med et drag av storbygdene på Hedemarken. Og jeg har funnet ut at det ikke er riktig for meg. De orda som brukes mest, som eg, meg, ikkje osv ligger langt unna talemålet mitt. Og når bokmålet kan ta inn i seg nesten så mange a-endelser som jeg bruker til vanlig, så oppleves det både mer fleksibelt og komfortabelt. Problemet er jo at man høres litt raddis ut, men det får stå sin prøve.
Du skriv bra bokmål, Beate. Mange av oss med nynorsknære dialektar skriv veldig stivt bokmål, med få a-endingar.
Hmm, du sier noe der, vi er litt stivere i bokmålet, mer korrekt og faktisk kanskje nærmere riksmål til tider enn det som godt er. Hvorfor er det sånn tro? Noe å lure på en stund. Men det er David mot Goliat og jeg lurer noen ganger på om det stive bokmålet viser et aldri så lite snev av mindreverdighetskomplekset mitt. Mulig jeg er språklig undertrykt? Jeg «knoter» forøvrig litt når jeg snakker, fordi jeg så lett plukker opp tonefall(mer flatterende sagt, jeg har et skikkelig godt språkøre). Men, gi meg en bok og jeg leser den på nord-norsk hvis den er på bokmål. For jeg føler meg virkelig uvel når jeg må lese høyt det språket jeg så lett skriver. Jeg leser så lite nynorsk høyt, så hva gjør jeg da??? Hmmm, jeg tror muligens jeg leser det på bokmål-nynorsk, altså tonefallmessig. Goood! Urgh…best å komme seg ut herfra før jeg innser flere lite tiltalende språklige praksiser som jeg har.
Othilie, eg trur mange med nordnorske dialektar slit litt med å finne ein levande rytme i skriftspråket. Verken nynorsk eller bokmål har teke tilstrekkeleg omsyn til dykk. Ikkje synleg for meg her, eller for andre, kanskje, det handlar mest om å gjengje «songen i språket sitt».
I omsetjaren si innleiing til Ringdrotten siterer han Nils Ivar Agøy si omtale av Sigrid Undset som sleit med å finne rette songen:
«Sigrin Undset hev lydt so lenge etter songen i det gamle målet at ho kan han. Men den ytre målbunaden i riksmålet stend henne ofte i vegen.»
Derfor skriv eg nynorsk. Målbunaden i riksmålet so meg ofte i vegen. 😉
Tilbaketråkk: Høytlesning - skal man knote i vei? « Beates rasteplass
Pingen kom fram!
Her er det ikke bare ljos i kjømda.
Jeg synes nynorsken har blitt litt mindre kjønnsløs etter fjernsynsteaterets dager. Og i dag er den både spennende og artig. Takket være de fargerike personlighetene som bærer det fram, går jeg ut i fra.
Men dialekter synes jeg er direkte herlig, spesiellt i skriftlig form.
Haha, der er me verkeleg inderleg uenige, Kleppe. Dialekt er noko ein snakkar.
Åffår det a?
Eit spøsmål om smak.
Liker du ikke Prøysen heller? Når han skriver på ringsakerdialekta si?
For å seie det slik: Det fins kunstnarar som meistrar det. Og så fins det alle dei andre. Og Prøysen er ein av våre store kunstnarar.
Det å skrive på dialekt er krevende ja.
Og lite utbredt fordi fintfolk ikke synes det er kjekt nok.
Derfor har vi få å velge i når vi skal bedømme om det kan gi et godt uttrykk eller ikke. Til tross for at de fleste bruker dialekt er den altså satt tilside av de finkulturelle nynorsk kreftene i Norsk språktradisjon.
På samme måte som Nynorsken nærmest måtte slå seg fram mot riksmålet.
Hohoho.
Særrjøst Klæppe. Du kom itte te å overlivvi å læsa styggmy dialekter om dagen. Æll, sjølsagt hadde ru dæ, mænn dæ æ tongvint da gett. For dæ fyste æ omtrænt aille dialekter fårrskjellige, fårr dæ andre hadde’re itte vori någgå greitt å diskutere og/å regler mæ aille. Ganske få, faktisk.
Ja, fresten, sorry fårr dætta hær, Avil, mænn e må få vist påenge mitt.
Naj, græieste mæ eitt tå tu skriftsspråk, veit e.
Sjøl om dialekter æ frakke å lage.
*smelt*
Trenger du et kjølerom?
Hehe, neida. Ellers: Forumet du registrerte deg på er eit slikt lukka forum som berre vil ha medlemmer som faktisk vil vere der. Du må både søkje om å komme inn (eg trur du gjer det på «options» eller noko), og du må skrive ein post der du presenterer deg sjølv. Men dei fleste der er dobbelt så gamle som deg, så du gidd nok ikkje.
Smart å si at jeg nok ikke gidder, du… Vel vel. Konkuranseinstinkt må man ha, og trass.
Men altså, jeg finner ut at det er et sted jeg søker, så lager jeg en ny tråd, eller?
Forresten: Hva var det egentlig du smeltet for?
Demoen din. Eg orka ikkje, og du berre smelte til og viste kva dialektskriving er.
Når det er sagt har du verkeleg ein fin dialekt, og eg trur det ville vere bra for deg å skrive nynorsk.
Og tråd er altså at du lagar ein post, ikkje sender meg PM. Ein sånn post der ute i forumet som alle kan lese.
Du har nesten overtydd meg, nesten. Ah. Avil, då!
Men men… Nokre råd til tråden. Og ja, eg veit kva ein tråd er. Eg kan då mine forum!
Er det dette du vil unngå Avil?
http://odalizer.com/cgi-bin/odalizer.cgi?url=http://www.dagbladet.no/
Nokre ord om deg sjølv. Og hugs: Nokre av dei blir vettskremte om du fortel kor gammal du er, men eg syns du både skriv godt, morsomt og klokt, så dei kan berre skvette i stolane sine.
Dette var ein sers interessant tekstrekke (heh) for ein som sjølv byta til nynorsk i bokmålsland rett fyrr skuleslutt. Mange fine innspel. Godt å høyra fleire synest teksti i Morgenbladet vart for dum.
Avil! De liker meg. Hva gjør jeg?
Og en ting til: Det ser ut som det er aldersgrense der. Hvorfor sa du ikke det?
Haha, det er sjølvsagt ikkje aldersgrense. Men eg sa jo det: Dei kjem til å hoppe i stolane over kor ung du er.
Odin: Morgenbladet er ein fin avis, og fine aviser trykker av og til ting ein kan irritere seg over. Det er litt fint det og.
Avil… Kunne du tenke deg å smiske for meg?
Jeg har da lyst til å se hva det er før jeg gir det alldeles opp.
Jeg kan skrive mer dialekt for deg…
Eg skal sjå kva eg kan gjere, men eg trur ungdomsskulelærarane er gått i baklås.
Korleis gjekk det? Er du inne på forumet no, Sauegjetar?
Eg er jo ikkje der lenger, men var nysgjerrig på om dei slapp deg inn før du gav opp.