Det er lett å finne sjeldne nynorskord, både fordi utvalget er enormt, og fordi språket er mindre brukt. Mange av dei rare og sjeldne nynorskorda er gamle, og går me attende i bokmål kjem me ikkje langt før me kjem til dansk, og då er det jo berre eit anna språk, og slett ikkje morosamt. Men det fins visst ord på bokmål som er ganske fine. Og veldig, veldig bokmålske.

Først dei særleg bokmålske:

  • beboelseshus hus til å bo i
  • anakreontisk a2 (etter Anakreon, en gr dikter) i uttr a- lyrikk, poesi lyrikk om kjærlighet, kvinner, vin og sang
  • anfektelse m1 tanke som volder indre uro, skruppel, tvil, prøvelse religiøse a-r
  • amtmanninne f1 el. m1 frue til en amtmann
  • anmasselse -n hovmod, overgrep, arroganse
  • ihukommelse -n nå sj: det å komme i hug
  • gremmelse m1 sorg, anger, ergrelse minnes med g- / sorg og g-

Og så nokre som berre er uvanlege og fine: 

  • muge f1 el. m1 (norr múgi m) dunge, haug, såte av f eks høy el. møkk
  • necessæ’r m1 (fra fr, eg ‘nødvendig’) toalettskrin el. -veske
  • nebbenose f1 el. m1 (-nose trol besl med nos) nesevis jente
  • bartskjær m1 (fra ty.) barber i eldre tid som også foretok årelating, tannuttrekking o a

Og til sist: Når riksmål freister å vere folkeleg:

  • behan’ska a3 som er utstyrt med hansker
Advertisements