Kan me lære noko av andre flokkdyr det er naturleg å samanlikne seg med?

Det fleste flokkdyr me naturleg kan samanlikne oss med slit med unge hanndyr som ikkje får vere med. Desse dyra dannar i blant eigne flokkar og kan komme brasande og terrorisere familieflokken. Ellers sleng dei einsame rundt og går på treningssenter og les pornoblad og fantaserer om den dagen dei skal gruse leiarhannen i familieflokken og overta alle beibsa.

Hos andre raser pleier familiefedrene derfor å vere temmeleg obs når slike unge, bitre gutelarvar nærmar seg, og i heile landsbyen står hannar og hodyr temmeleg samla om å avvise dei.

Chimpansedamene derimot, pleier snike seg bak buskar og steinknausar med dei som ikkje er sjef, og ha litt sex likevel. Slik dempar dei aggresjon hos hanndyra som ikkje er øvst i hierarkiet.
Dette har chimpansemenna løyst med å utstyre seg med temmeleg store testiklar. Slik har leiarhannen von om å blese ut all konkurrerande sæd med sin eigen kjempedose.

Menneskehannane er liksom semiutstøytte når dei ikkje har dame, litt med og litt ikkje med, og alltid kretsande i von om å få vere med. Menneskedamene snik seg også litt bak buskar i blant, og det er ikkje berre dei smarte og sterke og velutdanna og rike som får sex. Men helst ikkje når ein er i parforhold.

Menneskerasen slit rett og slett med denne kombiløysinga.

Anten burde me hive ut aggressive hanndyr som ikkje kan styre seg, eller så burde me tillate utroskap og satse på større testiklar.

Det var berre eit forslag.

Advertisements