Me er no midt i den gamle julemånaden Ylir, som strekk seg to og ein halv månad kring vintersolhverv. Midtvintersnatt, i natt, er hoggenatta eller haukenatta, og i dag er det midtvintersblot. I dag og i natt hjelper me verdas gode makter å komme gjennom den mørkaste tida. Etter haukenatta held me tre netters jul, og den siste kvelden av julenettene vert framleis halde i hevd av nordmenn flest: Julekvelden.
Guden som mottek gåvene våre i jula, er Odin. Han er dei daudes gud, og fører den store skaren av daude heim. Julebordet sto derfor før i tida dekka julenettene, med tente lys og fyr i peisen, då alle våre daude kjem heim til oss no.
I dag pynter me i staden gravene med eviggrønt, og tenner gravlykter som skinner i to døgn. Våre daude vil gje rikeleg tilbake, dei vil hjelpe oss til god årsvekst og gode avlingar, og eit fredeleg 2008.
Men ikkje alle daude har heimar å komme til, og nokre av dei har ikkje eingong fått ei gravferd. Desse kan herje juleborda våre, komme ubudne og ete opp all maten.
Gå ikkje ut aleine desse nettene, for Odin og dei daude er den ville jakta, og verda er utrygg.
Når julekvelden kjem, har me årets finaste fest, med den beste mat og drikke. Me drikk for to æser og to vaner: Odin og Tor, Frøy og Njord. Og utpå kvelden, når ungane er komme i seng, kjem me til å tenke på året som er gått, det som er gjort og det som er ugjort. Då løfter me våre vinglas til Brageskål, og seier fram våre forsetter for året som kjem.
God jul!
Vårlys 
Ja, kjelde for opplysningane om skikkane før i tida er Britt-Mari Näsström si «Blot».
Jo, jøss, nå snur tidevannet. Haugkallen(e) skal få fare fritt i natt.
Det er rundt slike eldgamle høytider at jeg føler historien til plassen jeg har slått meg ned komme og nærmest trenge seg på.
Her har utallige slektsledd og familier dyrket og levd i dypeste armod og fagreste overflod. Her finnes ristninger av båter og skålgroper fra bronsealderen da fjorden nok lå sånn omtrent i fjøsdøra, her er hauglagte i sin urolige vintersøvn, her ble jorda gitt til nonnene for avlat og skyldfrihet; har slet man som trell og reiste hodet som eier.
Odin og dauinghæren frykter jeg ikke; la de ri forbi. Her er en del av Frøys hage.
Men hold nå tann for tunge ved Brageskålen, den uvettige lover for mye.
KEE
Du skal feire jul med mor og far. Håper du har fått med deg at vi feirer kristen jul.
Vel sagt. Skål!
Skål hedninger, skål!
Skål for vinterkulda! Skål for storm og snøvær! Hev glasset for årets gang! Skål for våren som skal komme og sommeren som venter, og skål for alle mennesker i livets høst!
Skål unger, for alle gamle som gikk opp sti for oss! Skål for livet! Og skål for evig hvile i døden som skal komme!
La oskereia ri forbi! La all ulykke svinne i mørke natt! La lyset vi setter i vinduet kalle venner inn, og vise uvenn at her er vi våkne! Skål for hus og heim og land som gir oss brød!
Skål for bankende hjerter og arbeidsføre hender!
Skål!
Skål!
Mamma: I kveld har me tent solkors med ungane, og eg sa at ringen er for sola som me vil skal komme tilbake, og korset er for Jesus. Er du nøgd no?
takk.
Skål for vintersolvervet, Avil!
Skål, og god jol!
Skåler med nissemann og Jarle også!
(Det er jammen travelt å teste ut all denne julevinen)
Deilig å være litt tradisjonelle og høytidelig! Takk for en fin post og god natt!
Det ser ut som om bonden har mistet alle ballene sine i elva i år.
Med høytidelig hilsen.
Høgtideleg helsing rett tilbake, Mona.
Jeg syns de gamle skikkene kunne komme til heder og verdighet igjen jeg, en gang.
God jul, Avil!
Skål, og klem!
Eg syns det er litt fint å tenke på at mykje av det me gjer i jula no faktisk er dei gamle skikkane.
Skål og klem!
Tilbaketråkk: Luke 8: Tru versus tradisjon « Haustljos