Til Hans Rossiné

Utfrå kva eg finn av informasjon er NRK Super no ditt redaksjonelle ansvar.
NRK sine nettsider står det at du for dramaproduksjonane har ønska at dei «oppleves som aktuelle og relevante av publikum, og håper seerne og lytterne blir så vel engasjerte i som utfordret og underholdt av det vi lager.»
«No kjem den norske barnekanalen, med meir norskprodusert tv for norske born,» skriv også NRK på sine eigne sider.
Men eg klarar ikkje finne navnet på den ansvarlege redaktøren på NRK Super der.
Eg stilar denne posten til deg, i håp om at det er riktig.

«Det er viktig for barn å ha noe som har mer norsk preg enn de internasjonale kanalene,» sa Kalle Fürst til NA24 Propaganda før opninga av NRK Super.

Frå før har me norskspråklege sendingar på Disney Channel, Disney Playhouse, Disney Toon, Cartoon Network og Nickelodeon. Dei to siste sender hovudsakleg anmassande og dårlege teikneseriar. Disney-kanalane har etterkvart landa på ein noko meir akseptabel profil, med sine småbarnstilpassa undervisningsprogram, klassiske teikneseriar og filmar mellom mølet.

Det er likevel gode grunnar til å ønske seg eit NRK-alternativ til Disney. Det er forskjellar på skandinavisk og amerikansk kultur. Amerikanarane har lite tradisjon for sosialrealistiske produksjonar, der barneliv slik det eigentleg er for dei fleste born blir spegla og gitt refleksjon og meining. Og når dei faktisk lagar slikt fjernsyn, vert det tydeleg at amerikanske verdiar, syn på barn og vaksne faktisk er annleis enn her. Og det burde ikkje overraske nokon, eller opprøre nokon. Det amerikanske kontinent ligg langt borte, og me vaksne kjenner godt dei kulturelle forskjellane som vert vist gjennom alle dei Hollywoodproduserte filmane me ser. Amerikansk valgkamp og utanrikspolitikk kjenner me gjennom media.
Summen av alt dette fortel oss om eit land der pupper og offentleg amming aldri blir vist, vaksne kvinner har langt hår og barberte armar, menn drikk øl og ser football, mens damene steller i huset rundt dei. Kjønnsroller me stort sett oppfattar som arkaiske vert formidla som daglegdagse i amerikanske produksjonar. Toleransen for vald på tv er høg, og amerikansk teiknefilm for born er prega av store konflikter mellom «gode» og «onde» utan nyansar, og konfliktane vert hovudsakleg løyst med vald og makt.

Det er lett å skjøne at ein ønsker seg eit nordisk alternativ for ungane våre. Fjernsyn som speglar den virkeligheten dei lever i, som eit supplement eller erstatning for fjernsyn der dei får presentert amerikanske born sin kvardag.
Filmar og seriar der både gutar og jenter spelar fotball, der begge foreldra er i arbeid. Der ungar leiker i skogen, der små born går i barnehage og større born på skule og SFO. Der ungar og vaksne går til butikken, og der bein, sykkel og buss blir brukt i blant, ikkje berre bil. Der jenter på 9 år ikkje brukar sminke. Der både gutar og jenter spelar teater og gitar og driv idrett. Der familiar bur i leilighet eller rekkehus, og ikkje i digre hus med søyler utanfor og glasurpastellfarga interiør med store vasar og gedigne lysekroner inne.

Litt framand kultur er fint, mykje er greit, men utelukkande framand kultur på fjernsyn og film er ikkje greit. Me skal ikkje stille våre eigne born i ein mediekvardag dei ikkje kjenner seg igjen i. Drama skal utfordre og engasjere, men også ha parallellar i den virkeligheten borna kjenner, for å gjere seg relevant, for å spegle, og for å fortelle born at dei er normale i sine eigne liv.

Sliker NRK Super ikkje blitt. Dei har nokre norske produksjonar i blant, men sender samstundes noko av det mest kritikkverdige av amerikanske produksjonar.

NRK Super sender dagleg serien Hannah Montana.
Eg undrast, og spør deg, Hans Rossiné, har du sett denne serien?
Dette er svært populært jentefjernsyn, tungt marknadsført av NRK sjølv og sendt i beste etter-skuletid.
Her er tematikken jenteintriger, sminke og popidol-kultur. Karakterane er gjennomgåande toskete jenter og oppgitte gutar, og dei skuleflinke gutane er framstilt som tåpelege. Glamour-faktoren blant jentene er høg. Her er prepubertale jenter med nyføna hår og lekker sminke. Å komme på fjernsyn og vere popstjerne vert framstilt som det gjevaste som kan skje eit jentebarn, men suksess har altså ei bakside, for intrigar, misunnelse og baksnakking vert framstilt som eit gjennomgåande og dominerande trekk hos jenter.
Dette er formidling av eit kjønnsrollemønster for born som er arkaisk og skadeleg.
Om me skal ha ein norsk barnekanal skjønar eg ikkje kvifor den dagleg skal reklamere for og sende det mest tvilsamme ved amerikansk kultur, sett med norske auge.

NRK Super har dermed kjøpt nettopp ei av produksjonane til Disney Channel som gjer at ein kunne ønske seg eit norsk alternativ.

I tillegg blir det vist timesvis med anmassande og dårlege teikneseriar, som gjer at deler av sendeflata til NRK Super liknar trashkanalane Cartoon og Nickelodeon.

Då står me att med dei norske produksjonane.
NRK Super har her mellom anna Gaven, «en dokumentarserie om vennskap», som Kalle Fürst kalla det. Det eg har sett handla om å hjelpe ei venninne til å få leike modell ein dag. Sentralt i programmet deltok miss og modell Katrine Sørland. Ho nytta høvet til å fortelle dei deltakande (og alle sjåarane som er) småjenter at det å få vere så sminka og «vakker» vert eit minne for livet, og det beste som kan skje små jenter.

Det er mykje jobb å vere sjef for både NRK Drama og NRK Super.
Eg veit ikkje eingong om det verkeleg er deg som er redaksjonelt ansvarleg. Kan hende er det Kalle Fürst. Eg håper det er deg, Hans Rossiné.
For eg trur du ville skamme deg litt om du las dette.
Eg trur ikkje du har lyst til å vere ansvarleg for ein drittkanal.
For det er det NRK Super er no.

Me skjønar jo at de ikkje har råd til gode norske produksjonar på sendeflata i så mange timar, men kva med å sjå meir på andre nordiske, europeiske, kan hende austeuropeiske? Og dersom ein vil vise utanlandsk fjernsyn fins det kan hende produksjonar som er annleis enn dei mange amerikanske kanalane me har frå før? Og kan hende fins det andre land enn USA som lagar og selger barneprogram?
Og dette veit du. De sender til dømes den spanske produksjonen Danny & Daddy, de sender italienske mr Hickup, og har skåpet stappande fullt av ikkjeamerikanske produksjonar. Kom med dei! Det er derfor me vil ha NRK Super i det heile tatt!

Kalle Fürst virka ureflektert begeistra i pressen, og det har han ingen grunn til å vere. Om det verkeleg er hans ansvar, dette, så er vel håpet ute.

I så fall er eg takksam for at det fins dvd.

mvh helsing
Avil Serafina av Haustljoset

avil_dol@hotmail.com

Med von om at dette vil nå fram til rette vedkomande, på eit eller anna vis.

Advertisements