Eg innser at eg ikkje gjer det.
Det har dei siste dagane blitt avdekka konkrete planar om å drepe ein dansk politisk satireteiknar. Som reaksjon på dette velger danske aviser å demonstrere at dei ikkje vil sensurere sine teiknarar og skribentar. Ved å trykke den mykje omtala teikningen, demonstrerer dei at truslar, vald og terror ikkje skal få styre danske media.
Nokre kaller dette idiotisk og provoserande.
Eg kallar det ein gripande og utruleg viktig demonstrasjon av den mest grunnleggande av alle menneskefridommar, retten til å ytre seg.
Dersom me her i vårt eige land skal vere så redde for å publisere tekstar og teikningar på blåggane våre, i avisene våre og i litteraturen, at me sensurerer oss sjølve, gjev me makta over vår eigen ytringsfridom i hendene på einkvar terrorist, einkvar akademikar eller analfabet som velger å brenne flagg eller kaste stein.
Og eg innser at eg ikkje ville turt å lage ein teikneserie på min eigen blågg som tulla med islam. Eg ville ikkje turt å lage ei under-burkaen-stripe. Eg tør rett og slett ikkje tulle med muslimar eller islam i det heile tatt. Eg er oppriktig redd for det. Eg anar ikkje kva som ville skjedd med meg, om noko ville skjedd. Men eg let vere. Fordi eg er skremt.
Eg fattar ikkje at nokre vil at me skal gje frå oss retten til å ytre oss i eige land så lett.
Det gjer meg trist.
Trist og skremt.
Men eg ser at eg trass mine haldningar og mitt engasjement for ytringsfridommen, allereie driv sjølvsensur.
Vårlys 
Å bare ha ytringsfrihet juridisk, eller på papiret, er ikke å ha ytringsfrihet. Så lenge vi er redde for å benytte oss av denne ytringsfriheten, så er den altså hemmet. Og vi vil vel ikke ha en funksjonshemmet ytringsfrihet?
Som alltid er dette et vanskelig tema. Jeg ville heller ikke publisert disse bildene på min blogg (eller noen andre steder heller) av samme grunn. Jeg tør ikke. Men jeg ønsker det heller ikke, fordi man vet hvordan store deler av verden reagerer. Da er det kanskje like greit å la vær. Da handler det ikke bare om å holde på ytringsfriheten, men å respektere andre.
På den annen side skal ingen tvinge oss til ikke å bruke ytringsfriheten. Vanskelig, som nevnt. Jeg ville ikke gjort det, men har forståelse for de som tør i denne sammenhengen.
Dette ble litt motsigende, men det er også meningene mine rundt dette.
Du er ikke nødt til å ta alle kampene på vegne av oss andre. Ytringsfrihet innebærer en rett til å ytre seg, ikke ei plikt. Gjennom å ytre deg om denne saka, har du allerede brukt friheten din til å gi verdifull fokus og støtte til de som blir ramma av truslene. Og det er godt nok.
🙂
HHS: Nemleg, det hjelper ikkje å ha lov, når ein ikkje tør.
XmasB: Eg har ikkje lyst å kalle nokon «neger» for dei kan bli lei seg. Men avog til har eg faktisk lyst å tulle litt med Afrika. Og det trur eg at eg kan. Eg trur eg kan lage teikneseriestriper med nigerianske epostsvindlarar og eg trur eg kan tulle med indarar og turbanar og kinesarar og kommunisme. Men eg trur ikkje eg kan tulle med islam eller arabarar eller arabiske land.
For dei som brant ambassadar og kasta stein etter teikningane i Jyllandsposten hadde ikkje sett teikningane. Og om folk kan bli så krenka at dei vil drepe andre på grunn av teikningar dei ikkje har sett, er det jammen ikkje lett for meg å vite kva ein kan tillate seg. Dermed er eg som blåggar og teiknar og skribent skremt opp i eit hjørne. Det ville føltes modig om eg skulle dra ein bitteliten Saudi-vits.
Og då er det ikkje fordi dei blir lei seg at eg lar vere. Men fordi nokre folk der ute komplett og totalt overreagerer og tilsidesetter alle mine og dine rettar til å leve og vere i verda.
Tomas: Treng eg ikkje? Men, kven skal då gjere det? Meiner du at verda står til påske utan meg?
Tilbaketråkk: En hyllest til demokratiet, ytringsfriheten, og bloggen min. « Kle Meg Naken er HvaHunSa.
Verda går under, men til påske står ho! Til og med utan deg, forfatterspire …
Hassan han lette,
og det med rette!
For plagget var borte
– ja, lua for sorte
Allah! – en røverfant!
tenkte Hassan kontant.
Men det va’kke rett,
måtte gjøre retrett.
For på skolen han dumpa,
med turban’ i rumpa
Tullet jeg med Islam nå?
Iiik.
Islam kan jeg tulle med. Røde munkedrakter, derimot…
Du har helt rett.
Jeg avstår ikke fra å tulle med islam fordi jeg er politisk korrekt eller fordi jeg er redd for konsekvensene, men rett og slett fordi jeg for øyeblikket ikke finner noen spøker som er spesielt gode om muslimer, eller de jeg finner på er allerede «brukt» av andre.
Forøvrig er det litt pussig at muslimene skulle være så opptatt av at vi vantro lager bilder av Muhammed, all den tid forbudet mot bilder hadde den hensikt å hjelpe muslimer å unngå å dyrke Muhammed eller andre mennesker som idoler; den æren var forbeholdt Allah. Har de virkelig så svak tro på seg selv at de tror muslimer som ser et bilde av Muhammed med en bombe med påfyrt lunte i stedet for turban med en gang vil gå ned på kne og uvilkårlig dyrke karikaturtegningen som en gud?
Eg syns det er veldig vanskeleg å vere morsom når eg er redd, men det er lett å vere provoserande.
Ytringsfrihet og fornuft går sjelden hånd i hånd i disse dager. Å stikke hodet inn i et vepsebol er en menneskerett, slå dere løs!
oida. her er vi uenige.
det ville vært ille om folk skulle nekte meg å pisse. for å beholde retten til å pisse, bør jeg da pisse ned naboens dør?
vi har ytringsfrihet, den er ikke truet, tvert imot, vi drukner i den hver gang en maktperson gjør en liten tabbe. dette handler ikke om ytringsfrihet, dette handler om noe så enkelt som at hvis du er slem med folk er de slemme tilbake, og hvis du er snill med folk er de snille tilbake, og akkurat nå er det mer enn nok slemme folk i verden.
Oi. Hmja. Her er jeg enig med Esquil.
Jeg tuller ikke med Islam av samme grunn som jeg ikke tuller med Buddhisme og Hinduisme. Det er ikke religionen i min kulturkrets, det er ikke noe jeg kan ut og inn. Jeg disser kristendommen, jeg kjenner den, den er «min» religion.
Selvsagt skal man ha rett til å få kritisere, tøyse og synse om andre religioner, men jeg ser ingen grunn til å hetse/harselere en religion som utsettes for heksejakt, skremselspropaganda og diskrimminering. Mine muslimske venner utsettes for det samme som jødene gjorde for søtti år siden.
Jeg hadde en venninne fra Kina som skulle giftes bort, familien var Confutseaister. Ingen snakker om at den delen av Asia er full av tvangsekteskap, det er noe som vi nesten utelukkende snakker om i forbindelse med Islam. At religionen til landene vesten sender soldater til er det man gjør mest narr av, og at muslimene er de hissigste tilbake er ikke overraskende.
Jeg tuller ikke med Islam fordi jeg satt på en videregående skole i Luxor og diskuterte Muhammed-karikaturene med en gjeng hijabkledde jenter. «Dere har soldater i Irak, dere bomber Afghanistan, og dere mener dere har rett til å tråkke på Profeten. Hadde dere bare tråkket på Profeten ville dere ikke fått de reaksjonene. Siste dråpen i et fullt beger får reaksjoner.»
Jeg føler meg som løpegutt for mye større krigshissere om jeg hadde gjort det.
Esquil og Virrvarr har egentlig sagt det meste. For min egen del kan jeg gjerne tulle med islam, men da skal jeg ha en grunn til det. Å tulle med tema bare for å vise at man tør å tulle med et tema er vel noe som i stor grad hører til barns trassalder. Det er heller ikke noe poeng å prøve ut hvor langt man kan gå og påberope seg at dette gjør man i ytringsfrihetens navn.
Jeg har delt kontor med en muslim (kanskje var han ikke en mu’min, men like fullt en vaskeekte muslim) og til tider spøkte og tullet vi med mye rart, men jeg tror jeg ville oppfattet det som svært negativt dersom en eller annen tilfeldig person stakk hodet inn døren uten annet å bestille enn å tulle med islam.
Skal vi gjøre en innsats for f.eks. ytringsfriheten i andre land og kulturer er det kanskje et poeng at vi prioriterer hva undertrykte folk i disse landene har på hjertet, i stedet for å buse fram med en uutholdelig trang til å vise at vi har dt så godt at vi gjerne kaster bort ytringsfriheten vår på provokasjoner.
Håkon:
«Å tulle med tema bare for å vise at man tør å tulle med et tema er vel noe som i stor grad hører til barns trassalder.»
Poenget er ikke å vise at man tør å tulle med temaet. Poenget er å vise at det ikke er akseptabelt at folk ikke tør å tulle med – eller for den saks skyld kritisere – temaet. Jeg synes det er pokker til forskjell.
Så vi har på en måte beveget oss fra ytringsfrihet til ytringstvang?
Håkon:
Den skjønte jeg faktisk ikke.
Esquil:
Metaforer er jo gøy.
Det å pisse på naboens dør må vel snarere tilsvare å sende Muhammed-tegninger i posten til en muslim? Å publisere noe støtende i avisen blir vel mer å pisse på offentlig sted. De fleste velger da å snu ryggen til, men noen stiller seg altså heller rundt i ring og skriker hvor krenket de blir.
I motsetning til offentlig pissing er kultur- og religionskritikk viktig, siden så mye maktmisbruk begrunnes i kulturelle og religiøse normer. Ikke all slik kritikk er like viktig og seriøs, naturligvis, uten at del pleier å bli en stor sak i andre sammenhenger. Satire har ihvertfall vært et anerkjent virkemiddel i lang tid.
Dessuten kan vi ikke vite hva som faktisk er krenkende for en eller annen. Jeg tror derfor at den eneste måten vi kan garantere en slik fri kritikk på er å poengtere at på dette området må nettopp krenkelser tåles i det offentlige rom.
Eg ser ingen grunn til å harsellere med folk som kjenner seg krenka, eg ser ingen grunn til å tulle med folk samstundes som eg kastar bomber på dei, faktisk vil eg helst ikkje kaste bomber på nokon i det heile.
Om Virrvarr, Esquil og Håkon her skulle ha fått inntrykk av at eg syns alle bør tulle med islam og ingen bør vere greie med dei, og at krigen «mot krig og terror» best blir ført med å sende soldatar og granatar, så tenker eg at det heng saman med mykje anna som eg IKKJE har skrive.
Så for å vere veldig tydeleg:
Eg er mot krigen i Irak. Eg er mot all krig i det heile. Eg syns Taliban oppfører seg grusomt, eg syns USA oppfører seg grusomt, Saddam var ein jævla psykopat og folk flest vil jo berre ha fred og tryggleik for seg sjølve og ungane sine.
Men vegen fram til fred går gjennom dialog og handel, ikkje gjennom å vere redde, ikkje tørre å tulle med kvarandre, og dermed la maktmisbrukarane sine bomber og soldatar vere einaste språk mellom oss.
Eg har tru på ytringsfridom som den mest grunnleggande av alle menneskerettar, og eg trur det hjelper på angst og hat å få seie kva ein vil, og helst tulle litt i blant.
Eg trur såkalla politisk korrekthet stort sett handlar om at me faktisk ønsker å vere anstendige, men anstendigheten skal heller ikkje vere ein tvangstrøye.
Eg er oppvaksen på bygda og kjenner betydningen av ytringsfridom og anstendighetskrav temmeleg godt.
Men i denne samanhengen snakkar me om folk som trampar på mine og dine rettar ved å komme med drapstruslar mot ytring.
Å svare på drapstruslar mot ytring og kunst med å seie «ja, ja, ok, me skal vere stille» er ikkje eit alternativ for meg.
Eg trur ikkje fleirtalet av muslimar i denne verda verkeleg meiner at ein dansk teiknar skal døy for å ha teikna ein satireteikning. Og om dei gjorde, ville eg likevel hatt vanskar med å innrette meg.
Eg er ein tvilande agnostikar på så mange område, men her trur eg faktisk me nærmar oss ein av mitt livs etiske absoluttar.
På ingen måte. Jeg tor du har mer nyanserte og reflekterte meninger enn som så.
Ytringsfriheten bør være ukrenkelig, men i en kompleks og konfliktfylt verden tror jeg det er nødvendig å se den i en større sammenheng, gjerne som en del av menneskerettseklæringen.
Noen konflikter kan vi kanskje leve med, og noen konflikter er det nødvendig å løse. Noen ytringer kan bidra til å løse en konflikt, og andre kan bidra til å forsterke den.
En annen, litt mer kynisk vinkling er å sammenligne de voldsomme og truende reaksjonene som annen blind vold. På visse offentlige steder i norske byer og bygder kan relativt uskyldige ytringer få alvorlige konsekvenser – om ikke volden kommer uprovosert. Så finnes det altså ekstremt voldelige bøller i en annen og større skala som truer enkeltmennesker og hele samfunn. Noen er ruset på alkohol eller narkotika, andre er ruset på religion, og begge tyr til vold. Spørsmålet er om det har så mye med ytringsfrihet å gjøre.
Nei, eg syns dei som brukar vald må ta ansvar for sitt eige uttrykk.
Eg registrerer at Staff har motteke drapstruslar for å ha sagt at det Lommemannen er tiltalt for ikkje er så ille eigentleg.
Eg er djupt usamd emd Staff, men stiller meg gjerne ved sida av han og forsvarar hans rett til å seie slikt. Og eg har rett til å seie han i mot. Men ingen har rett til å true han til stillhet. Eller ta livet av han.
Eg trur me er samde her, det er berre at me er usamde om intensjonane til dei danske avisene, eller om det er klokt/uklokt å trykke dei teikningane.
Me er vel samde om at dei bør ha lov til å gjere det.
Utan at redaktørane må frykte for livet sitt.
De danske, og for den saks skyld norske, redaktørene har helt klart lov til å trykke tegningene. Om dét er vi nok helt enige. Det jeg er litt usikker på er om bråket egentlig dreier seg om ytringfrihet eller om det er rabiate pøbler og politiske krefter på jakt etter hendelser de kan påstå er provokasjoner.
Tenker du på dei femten brannane i Køben siste døgn? Dei handlar i alle fall ikkje om teikningane aleine. Og ungdommane har ikkje eingong sagt at det er teikningane det handlar om.
Jeg tenker også på det meste av bråket i forrige runde. 😉
Sidan bråket sist ikkje kom med publikasjonen, verken i Danmark eller Egypt, men med ein danske som reiste rundt i muslimske land og hissa opp folk, er det vel temmeleg trygt å seie at bråket forrige runde også var meir komplisert.
Men det endrar ikkje på det faktum at folk som er redde for å ytre seg i sitt eige land treng nokon som står på barrikadene for ytringsfridommen. Og det er naturleg at den frie pressa tek den rolla.
Vampus blogget karikaturene for to år siden, da det sto på som varmest i København og Midtøsten. Jeg har sett alle 12, og noen av dem har faktisk et godt humoristisk/satirisk budskap. Derfor blogget jeg tre av tegningene høsten 2006. <a href=»http://nissemann.blogspot.com/2006/10/dette-er-ikke-en-avbildning-av.html»Klikk her – om du tør… Turbanbombe-tegningen synes jeg er dårlig, fordi det er å fornærme religionen / profeten for noe som dens ytterliggående tilhengere driver med. Omtrent som å gi Jesus skylden for at David Koresh og sekten hans tok masseselvmord i Texas for 10-12 år siden.
La verden få vite! Del dette manifestet, sammen med dette notatet, med media, iternett forum og deres venner. Den 19. September vil vi begynne å legge ut lister over ”muslimske” lærde og ledere som har uttrykt sin støtte til ”Islamic Reform”. Listen av supportere vil bli oppdatert hver måned med nye navn. Navn på ”lærde” og aktivister som lever i land med undertrykkelse slik som Saudi Arabia og Iran, vil bli holdt konfidensielle hvis disse ber om det. Vi oppfordrer også de som støtter den islamske reformerings bevegelsen å tegne seg som medlemmer på ”islamicreform.org” slik at vi kan informere dere om kommende konferanser, publikasjoner og andre aktiviteter. Ve ber ikke om noen form for pengestøtte for dette arbeidet. Imidlertid vil vi være takknemlige for å høre fra frivillige som ønsker å fremme budskapet om fred, fornuft, utvikling og endelig frigjøring.
MANIFEST FOR ISLAMSK REFORM
”Visserlig, det er et av de største. Et varsel til menneskeheten. For hvem som helst av dere som ønsker framgang eller som ikke ønsker det.” (74:35-37)
Etter profet Muhammads død, skjedde en djevelsk tildragelse. I direkte opposisjon til Koranens lære, tilegnet mannlige geistligheter religionen, ikke til Gud alene, men til et ”hellig” selskap bestående av:
Gud +
Muhammad +
Muhammads følgesvenner +
Følgesvennene til Muhammads følgesvenner +
Tidlige sektledere +
Senere sektledere +
Tidlige ”lærde” av en spesiell sekt +
Senere ”lærde” av en spesiell sekt, osv……….
Produktet av dette selskapet med begrenset ansvar var hadith (lære tilskrevet Muhammad), sunna (handlinger tilskrevet Muhammad), ijma (overenskomst mellom en utvalgt gruppe tidlige ”lærde”), og sharia (religiøse forordninger av tidlige ”lærde”). Resultatet var utallige fiendtligsinnede fraksjoner som påførte store antall splittelser og mye grusomheter i landet ca tretti år etter at Muhammad gikk bort (6:159, 23:52-56).
Disse påfunnene av arabiske/kristne/jødiske kulturer ble introdusert til massene som Guds ufeilbarlige religion slik det var overlevert av den siste profet. Det eneste Gud overleverte til Muhammad var, imidlertid, koranens tekst, som ble lagt ut som det endelige og offisielle gudommelige budskapet til menneskeheten:
”Når vi framsier det, skal du følge det. Vi vil så forklare det” (75:18-19)
Uheldigvis, uvitenhet, intoleranse, kvinnefiendtlig lære, overtro, og gammeldagse praksiser har vokst fram gjennom årene i tolking og oversettelse av islams hellig bok. Det er på tide å re-introdusere det egentlige budskapet i koranen. Det er på tide å fjerne de opplagrede skiktene av menskeskapte dogmer og tradisjoner som har knyttet seg til teksten, (6:21; 7:29; 9:31; 16:52; 38:2,11,14; 40:4,65; 42:21; 45:17; 74:1-56; 98:5).
Under en meget grusom, teokratisk statsterror, ble mange menn mobilisert til å delta i opprettelsen av det vi rettmessig kan kalle ”hislam”. De hadde ikke mye mulighet til å legge til eller trekke fra det som var betraktet som koranen, men det var mye rom for oppfinnelser, overtro, tillegg og forandringer gjennom fabrikasjonen av hadith.
Da en mann fra Bukhara begynte å samle inn folkesnakk mer enn to hundre år etter profeten Muhammads bortgang, var landskapet og den sosiale demografien meget fruktbar for alle slag av teologiske påfunn og mutasjoner.
Disse menneskene, og deres forfedre, hadde deltatt i mange sekteriske kriger og grusomheter. Mange utdannede hedninger, kristne og jøder konverterte til Islam av tvilsomme årsaker. Mange av disse konvertittene opplevde aldri en paradigmeendring, de bare fant det bekvemt å integrere sine kulturer og sine tidligere religiøse idèer inn i den nye.
For å rettferdiggjøre og fremme deres versjon av religon, begynte eliten å pakke inn og introdusere sien religiøse, kulturelle, og politiske idèer og paksiser under merkenavn som Hadith, Sunna, Kommentarer og Fatwa. Ved siden av dette fabrikerte de utallige historier kalt ”asab ul-nuzul” (årsakene til åpenbaring) om hvorfor hvert vers var åpenbart, og forvrengte dermed meningen og begrenset omfatningen av mange koranske vers. Det ble gjort store anstrengelser og det var konkurranse om å forvrenge meninger av ord, ta dem ut av sammenhengen for å fremme dagsorden for en viss religion, kultur, stamme, sekt, kult eller konge.
Mannsjåvinister, eremitter, kvinnehatere utnyttet også denne deformeringsbevegelsen.
Folkefortellinger la ord og handlinger til Muhammad, og hans idolforklarte kamerater ble de viktigste verktøyene, eller trojanske hestene, for å fremme diverse politisk propaganda, kulturell assimilasjon, og også komersiell reklame. Som resultat ble koranen forlatt og dens budskap meget sterkt forvrengt.
Ikke lenge etter Muhammads død, ble tusenvis av såkalte Hadith (ord tillagt Muhammad) fabrikert, og to århundrer senere samlet inn. Ytterliger to århundrer senere ble de sammenstilt og skrevet ned i såkalte ”autentiske” Hadith-bøker:
• for å støtte læren til en viss sekt mot en annen (f.eks., hva som opphever religiøs renselse; hvilken sjømat som er forbudt…………);
• for å flattere eller rettferdiggjøre autoriteten og praksis til en viss konge overfor dissidenter (som Mahdy og Dajjal);
• for å fremme interressene til en spesiell stamme eller familie (som å favorisere Quraysh-stammen eller Muhammads familie);
• for å rettferdiggjøre seksuell mishandling og kvinnehat (som Aishas alder; forby kvinner å lede bønn);
• for å rettferdiggjøre vold, undertrykking og tyranni (som å torturere medlemmer av Urayna og Uqayla-stammene, massakrering av jødiske innbyggere i Medina, avretting av en kvinnelig poet for hennes kritiske dikt);
• for å formane til flere ritualer og rettskaffenhet (som ”nawafil” bønner);
• for å godkjenne overtro (som magi; tilbedelse av svart stein ved Kaba);
• for å forby visse ting og handlinger (som å forby tegning av dyr og menneskelige figurer, spille musikkinstrumenter, sjakk);
• for å importere jødiske og kristne trossetninger og paksiser (som dødsstraff ved steining, omskjæring, hodeskjerf, eremittilværelse, rosenkrans);
• for å gjenopprette før-islamsk tro og paksis som var vanlig blandt innbyggerne i Mekka (som forbønn, slaveri, stammeinndeling, kvinneforakt);
• for å forlyste mengdene med historier (som historien om Mirage [oppstigning til himmelen] og forhandliger om bønn);
• for å idolisere Muhammad og påstå hans overhøyhet over andre sendebud (som mange mirakler, inkludert deling av månen);
• for å forsvare Hadith-fabrikasjoner mot monoteister (som fordømmelse av de som finner koranen alene tilstrekkelig: og til-og-med
• for å reklamere for produkter fra en viss gård (som fordelene ved dadler som har vokst i en by kalt Ajwa).
I tillegg til de årsakene som er nevnt ovenfor, ble mange hadith fabrikert for å forklare meningen av ”vanskelige” koranske ord og uttrykk, eller for å forvrenge meningen av vers som gikk imot de fabrikerte hadith, eller for å gi ubetydelig informasjon som ikke var nevnt i koranen (slik som Saqan. 2:187; 7:189; 8:35……).
Ismal kontra Hislam
La oss først se i koranen og lage en fortegnelse over noen av karakteristikkene av
islam, system for fred, underkastelse og overgivelse til Gud alene.
Islam:
• er ikke et egennavn, men et beskrivende substantiv som kommer fra den arabiske roten overgivelse/underkastelse/fred, brukt av Gud for å beskrive systemet levert av alle hand sendebud og profeter (5:111; 10:72; 98:5) som nådde et nytt trinn med Abraham (4:125; 22:78);
• er overgivelse til Gud alene (2:112,131; 4:125; 6:71; 22:34; 40:66);
• er et system med universelle prinsipper, som er i harmoni med naturen (3:83; 33:30; 35:43):
• krever objektive bevis ved siden av personlig erfaring (3:86; 2:111; 21:24; 74:30);
• forlanger overbevisning, ikke basert på ønsketenking eller følelser, men basert på fornuft og bevis (17:36; 4:174; 8:42; 10:100; 11:17; 74:30-31);
• vurderer høyt kunnskap, utdannelse og læring (35:28; 4:162; 9:122; 22:54; 27:40; 29:44,49);
• fremmer vitenskapelig undersøkelse om evolusjonen av mennesker på Jorden (29:20);
• forkaster geistlige og mellommenn mellom Gud og mennesker (2:48; 9:31-34);
• fordømmer profitering på religion (9:34; 2:41,79,174; 5:44; 9:9);
• står for frihet, ansvarlighet og motstand mot falske autoriteter (6:164);
• står for tale- og uttrykksfrihet (2:256; 18:29; 10:99; 88:21-22);
• krever konsultasjon og representasjon i offentlige saker (42:38; 5:12);
• fremmer et demokratisk system hvor deltakelse av alle innbyggere blir oppmuntret og tilrettelagt (58:11);
• forbyr bestikkelse, og krever strenge regler mot inflytelse av interressegrupper og selskap i offentlig styre (2:188);
• krever valg av tjenestemenn basert på kvalifikasjoner og prinsipp om rettferdighet (4:58);
• lover rettferdighet til alle, uansett deres tro eller folkerase (5:8);
• erkjenner rettighetene til borgerne å offentlig protestere mot urettferdigheter begått av enkeltmennesker eller ledere (4:148);
• oppmuntrer fordeling av verdirikdom, økonomisk frihet og sosial velferd (2:215; 59:7);
• fremmer den største respekt for individer (5:32);
• relaterer kvaliteten av et samfunn til kvaliteten av individene samfunnet består av (13:11);
• anerkjenner og beskytter individuell rett til privatliv (49:12);
• anerkjenner retten til å anta uskyld, og rett til å konfrontere anklageren (49:12);
• gir beskyttelse til vitner (2:282);
• holder ikke uskyldige mennesker ansvarlig for andres forbrytelse (53:38);
• beskytter rett til personlig eiendom (2:85,188; 4:29; exception 24:29; 59:6-7);
• søker å motvirke uproduktiv økonomi (2:275; 5:90; 3:130);
• oppmuntrer til veldedighet og forsørgelse av fattige (6:141; 7:156);
• forener menneskeheten ved å fremme kjønns- og raselikeverd (49:13);
• verdsetter kvinner (3:195; 4:124; 16:97);
• verdsetter intellekt (5:90);
• tilbyr fred mellom nasjoner (2:62; 2:135-136,208);
• betrakter hele verden som tilhørende alle mennesker og støtter immigrasjon (4:97-98);
• fremmer fred, og avskrekker aggressive parter (60:8,9; 8:60);
• etterstrever den gyldne regelen om likeverdighet, gjengjeldelse, med leilighetsvis tilgivelse (42:20; 17:33);
• står for menneskerettigheter og de undertrykte (4:75);
• oppmuntrer konkurranse i rettvishet og moralitet (16:90);
• står for fred, ærlighet, vennlighet, og søker å hindre urett (3:110);
• forventer høy moralsk standard (25:63-76; 31:12-20; 23:1-11);
• ber oss om å opptre i harmoni med naturen og omgivelsene (30:41);
• lærer at det eneste systemet/loven godkjent av Gud er islam (3:19,85).
Gjennom Hadith, Sunna og sekters rettslære har ”lærde” produsert en religion, som vi rettmessig bør kalle Hislam, for å erstatte Guds system kalt islam, eller overgivelse og fred. Dybden og bredden av forvregning er enormt stor.
Anerkjenn sannheten slik at sannheten kan sette oss fri.
De følgende ordene er ikke fra en av deres fiender, men fra noen som deler den samme boken og den samme historien. Dette er ordene fra noen som bryr seg mye om dere. Noen som gråter om natten over deres tilstand, for tragediene som har rammet dere. Denne noen som kjenner deres generøsitet, deres oppriktighet, deres uoppfylte drømmer, deres forhåpninger, deres tragedier, deres frykt, deres dumheter og deres illusjoner.
Dere burde lytte, iallefall en gang.
Nok fordommer og religiøs forblindelse.
Nok paranoiditet og hat.
Vi må anerkjenne sannheten slik at sannheten kan sette oss fri.
Før dere ser dere rundt for å peke ut årsaken til deres problemer, ta først en titt i speilet. Jeg mener ikke at dere skulle ignorere de imerialistiske ambisjonene til andre nasjoner og deres åpne eller skjulte innblanding i politikk, økonomi og kultur til deres folk. Men, dere kan ikke endre deres tilstand hvis dere ikke endrer dere selv.
Dere kan ikke glorifisere invasjonene, aggressjonene, massakrene og en imperialistisk politikk av en korrupt Umayyad Abbasid, og de Ottomanske kalifer i deres historie, samtidig som dere er moralsk kritisk overfor andre som gjør det samme.
Hvis Gud hadde gitt dere samme overlegenhet hadde dere kanskje påført jorden mer korrupsjon og ødeleggelse enn deres nåværende fiender.
Dere kan ikke sparke dem ut av deres hjem hvis dere ikke reformerer dere selv og deres hjem.
Dere kan ikke forlange barmhjertighet fra andre hvis dere ikke har noen barmhjertighet for dere selv.
Vi må anerkjenne sannheten slik at sannheten kan sette oss fri fra selvrettferdighet.
Gå og se på listen over patenter som ble gitt ifjor. Se hvor mange av dem som tilhører en gruppe, nasjon, religion, som dere identifiserer dere med. Det burde fortelle dere en hel del om deres posisjon i en verden hvor informasjon og teknologisk framgang er så viktig.
Se på listen over framgangsrike land. Se hvor mange av dem som tilhører en gruppe, nasjon, religion som dere identifiserer dere med.
Mange århundrer tidligere så var dere rollemodeller for sivilisasjoner, rettslære, demokrati og frihet. En gang var dere pionerer i matematikk, astronomi, medisin og filosofi. Se rundt dere nå og se dere i speilet; hvem er dere?
Dere har fulgt religiøse fatwa fra en sheik ul-islam (høyeste geistlige innen det Ottomanske riket) som forbød bruk av trykkerimaskiner fra 1455 til 1727, i 272 år, i 100.000 verdifulle dager, i et utstrakt land som gikk fra Nord Afrika til Iran, fra dagens Tyrkia til den arabiske halvøy.
Mens Europa henga seg til å lære om Guds tegn i naturen, delte kunnskapen via trykkerimaskiner og ble belønnet av Gud med renessanse, reformasjon, teknologi og framgang, gikk dere baklegns og sank videre ned i kunnskapsløshet.
Mens europeerne engasjerte seg i filosofiske diskusjoner, gjenga dere den hellige boken med like stor intelligens som en papegøye, boken som pekte på nødvendigheten av å lære, stille spørsmål, oppdage, og etterstrebe kunnskap.
Dere henga dere til beundring av håndskrevne bøker av folkefortellinger og overtro, styrt av de vettløse argumentene utviklet av Gazzali som, med full støtte fra en konge, siktet mot å forby filosofi.
Mens Europa søkte etter bedre system for å kunne redde seg selv fra tyranni fra konger og kirke, så deklamerte dere håndskrevne dikt for å hylle deres korrupte konger og idoler. Ikke noe underlig at deres land, deres navn, deres ansikt, deres religion nå er assosiert med tilbakeståenhet, uvitenhet, undertrykking, vold og fattigdom. Dere er blitt verdens boms.
Vi må anerkjenne sannheten slik at den kan sette oss fri fra uvitenhet.
En gang håpet de religiøse blandt dere at teokrati av mullaer ville oppfylle deres drøm, ville bringe tilbake de ærefulle dagene fra deres fortid. De lovet ”istiqlal, azadi, hukumet-i islami” (uavhengighet, frihet, islamsk styre); men hva dere endte opp med var en sverm av blodsugende igler med turbaner, undertrykkelse og en satanisk regjering.
Noen av dere håpet at Sunni Taliban i Afganistan ville bringe verdighet og ære til dere. Det de brakte var verre enn Saudi regimet, de kledde kvinnene i svarte sekker, gjenopptok den barbariske dødsstraffen ved steining, vendte tilbake til tiden med stammeregimer, nektet kvinner utdanning, økte uvitenhet eksponensielt og gjorde Afganistan til en internasjonal farm for opium.
Dere satte ikke spørsmålstegn ved religionene og sektene dere arvet fra deres forfedre eller læren til mullaene, sheikene, eller imamene. Dere eksaminerte overhodet ikke det marerittet som ble solgt til dere som drømmer.
Vi må anerkjenne sannheten slik at den kan fri oss fra våre egne overtredelser.
Gud velsignet dere med livsviktige naturresurser slik at dere kunne anvende disse for deres framgang og velstand. Allikevel ble/blir utbyttet av disse sløst bort av korrupte, hedenske, kortsynte, tilbakestående og undertrykkende konger, emirer, stammeledere og mullaer. Istedetfor å vinne deres frihet, istedetfor å etablere demokratiske system som den hellige boken informerer om, hevder dere troskap, sløser deres tid i kafeteriaer, gatelangs, og i råtne antikverte kontorer og produserer ikke noe annet enn store nuller.
Vi må anerkjenne sannheten slik at sannheten kan sette oss fri fra apati og slaveri.
Se på halvdelen av deres befolkning, deres koner, deres mødre, søstre, døtre. Hva har dere gjort med dem? Hvordan kan dere håpe på utvikling og oppnå fred, framgang og Guds nåde mens dere begraver dem levende? Dere kan ikke forvente lykke når dere forakter halvparten av Guds menneskeskapninger, deres koner, mødre, søstre og døtre. Når dere fratar dem deres menneskerettigheter som er gitt dem av deres skaper, gjør dem til nesten ikke-mennesker. Dere kan ikke si til Gud at dere gjorde alle disse djevelske tingene for å behage deres avguder kalt Bukhari, Muslim, Tirmizi, Ibn Hanbal, Ibn Maja, Abu Dawud, Malik, Kafi og horder av andre imamer, mullaer og geistlige. Ingen av disse idolene vil redde dere fra Guds rettferdighet. Dere betaler allerede dyrt for deres kvinneforakt og praksiser. Dere må be deres mødre, koner, søstre og døtre om unnskyldning for å ha behandlet dem som deres slaver, dere må oppriktig angre på at dere opptrådte som Faraoer mot dem.
Vi må anerkjenne sannheten slik at sannheten kan fri oss fra de mørke hullene i vårt bedrag.
Verden vet at Israel har transformert seg fra en nasjon av ofre til en rasistisk kolonimakt. Mang progressive jøder aksepterer også smertefullt dette faktum og de kjemper mot det. Verden ser og de fleste mennesker anerkjenner den fascistiske politikken, okkupasjonen, grusomhetene, massakrene og nedverdigelsene som er blitt begått mot det palestinske folket siden 1948.
Verden vet at Israel har drept mange flere palestinske barn enn de israelske barn palestinske selvmordsbombere har drept. Antall og hendelser finnes der ute dokumentert som bevis på Israels statsterrorisme mot det palestinske folket.
Verden vet at koalisjonen av korsfarere, zionister og våpen/olje og andre interressegrupper inhyllet i tårn av makt bruker amerikanske skattepenger, militær og politisk makt, til å vedlikeholde denne tragedien med håp om Armageddon, mer land, eller blodige profitter av krig.
Uansett, igjen må dere se dere i speilet. Hva har dere gjort, hva er det blitt av dere? Dere er blitt like rasistiske som de zionistene dere fordømmer. Dere fordømmer jøder uten å se noe skille, jødene som har fostret mange store profeter, filosofer, vitenskapsmenn/kvinner og oppfinnere som dere holder i akt og beundrer.
Dere er blitt en selvmordsnasjon.
Selv om det var mer enn ren pasifisme i Gandhis motstand mot britisk kolonialisme, var Gandhis kamp et lysende eksempel for dere. Istedet fulgte dere uvitende ledere, rasister og manipulative politikere, terrororganisasjoner, misledede religiøse geistlige og deres egne hormoner. Hvis dere hadde tatt lærdom fra moderne historie og brukt vett og forstand mer enn de animalistiske instinktene, hvis dere hadde fulgt koranen heller enn de religiøse idèene som fremmer vold og rasisme, ville dere nå ha levd ved siden av Israel og delt Jerusalem fredelig som brødre og søstre. Dere kan ikke forvente Guds barmhjertighet når dere reagerer på hat med hat, rasisme med rasisme, grusomheter med grusomheter. Dere kan ikke oppnå frihet og fred uten oppriktig å be om det samme for deres fiender. Hvordan kan dere hevde å være muslimer når dere har utelatt ”silm” (fred)?
Vi må anerkjenne sannheten slik at sannheten kan fri oss fra volden som omgir oss.
Ved å fortsette langs veien med fornektelse og sekterisme risikerer dere mer enn bare ulykke og uverdighet i denne verden, dere risikerer også skam og gjengjeldelse i livet etter dette.
“De som har forkastet vil bli fortalt: ’Guds forakt for dere er større enn deres forakt for dere selv, for vi inviterte til anerkjennelse men dere valgte å forkaste.’ De vil si: ’Vår herre, du har latt oss dø to ganger, du har gitt os liv to ganger. Nå har vi vedkjent oss våre forgåelser (synder). Er det noen vei ut av dette?’ Dette er fordi når Gud alene ble nevnt, forkastetet dere dette, men når partnere ble assosiert med Gud, da trodde dere. Derfor er dommen ved Gud, den høyeste, den største”. (40:10-12)
Uten at dere er villige til å ta de nødvendige og smertefulle stegene til reformering gjennom selvransakelse og forskning, vil dere bli ledet av støpeformen av selvtilfredshet og blind etterfølgelse, inn mot avgrunnen som vil bli deres skjebne. Dere må vende dere til det sanne islam slik det er åpenbart fra Gud gjennom Guds sendebud og slutte med å blindt følge deres ”lærde” og ledere inn i forvrengninger og uautoriserte ideologier.
Dere har kontinuerlig tapt fordi dere har forkastet Guds ord og erstattet det med andre religiøse lover og idèer som i sin tur har forårsaket at Gud forlater dere og deres dårskap.
Dette livet handler ikke bare om moro og spill. Det handler om å oppfylle vår del av eden til Gud og vise at vi er istand til å tjene Gud alene.
”Og når Gud alene blir nevnt, fylles hjertene til de som ikke tror på et liv etter dette, med avsky, men når andre nevnes ved siden av fryder de seg!” (39:45)
Er dere klar til å omfavne veien til Gud alene og forlate deres avgudsdyrking? Eller vil dere fortsette å være tapere?
Vi må anerkjenne sannheten slik at sannheten kan sette oss fri.
Derfor:
• La oss forkaste alle andre religiøse teorier utenom koranen, og la oss dedikere systemet til Gud alene.
• La oss stoppe planene til korsfarer-zionistenes koalisjon om å tegne et djevelsk bilde av islam og av muslimer, ved å provosere marginale elementer blandt oss gjennom å installere undertrykkende marionettregimer, brutale kriger, okkupasjoner og hemmelige operasjoner.
• La oss styrte de undertrykkende monarkene og velge våre egne ledere slik at vi kan få fred, frihet og rettferdighet. Slik at vi kan eliminere unnskyldningene til korsfarer-zionistenes koalisjon som bruker ”frihet” som påskudd til å bombe våre byer, okkupere våre land, plyndre våre naturresurser og narre sine egne folk.
• La oss slåss, ikke med kuler og bomber, men med intelligens og visdom.
• La oss komme bort fra overtro og middelaldersk kultur og begynne å delta i vitenskapelige foretak.
• La oss slutte å undertvinge våre mødre, søstre, døtre og koner; la oss gi dem tilbake deres verdighet, likeverdige rettigheter, frihet og identitet.
• La oss forene våre røster, og bønner, med kristne, buddhister, jøder, agnostikere og enhver som søker rettferdighet og fred, istedetfor urettferdighet og krig.
• La oss organisere lokale og internasjonale konferanser for å diskutere disse spørsmålene. Vi kan invitere religiøse ”lærde” fra alle slags sekter eller kulter, men vi skulle ikke la dem lede konferansene, siden vår erfaring viser at de ikke har gjort noen god jobb med å lede muslimene.
Edip Yuksel, J.D.
Tilbaketråkk: Ikke helt Jyllandsposten, men.. : Iskwews hjørne på www
Jeg synes ovenstående lange innlegg var interessant. Ellers har JP intervjuet åtte muslimer om hva de synes om gjenopptrykkingen og demonstrasjonene av tegningene. Verdt å lese.
http://jp.dk/indland/article1287055.ece
Eg er litt usikker på om det veeeeldig lange innlegget er spam.
Vi har sjølvsagt rett til å nytte oss av ytringsfridomen vår, men i kva for ein grad? Lovene avgrensar ytringsfridomen vår. Desse avgrensinga gjeld ytringar som kan krenke ein annen person eller grupper. Kvifor publiserte Jyllands posten desse teikningane når dei visste at dei krenkte og provoserte ein stor gruppe menneska i verda? Eg trur ikkje denne saka handlar om ytingsfridom, men om islam som religion. Dei fleste muslimar er sterkt truene, og for enkelte skal det veldig mye til for å bryt ”reglene” dei lever etter. Vi i Europa er ganske fritt tenkande, og nokre skulle kanskje ønske at våre muslimske venner var meir lik oss sjølv?
Eg meiner denne saka har komme til å handle om både ytringsfridom og islam. Men for meg, som ikkje er muslim, er det ytringsfridommen i mitt eige demokratiske land som er viktigast.
At andre kan meine at det er noko anna som er viktigast for dei (ved denne saka og andre saker) er opplagt, men gjev ikkje dei meir rett enn meg. Eller omvendt.
Men å seie at JP publiserte teikningar «når dei visste at dei krenkte og provoserte ei stor gruppe menneske i verda» er ei temmeleg forenkla framstilling av saka, uansett om ein er mest oppteken av ytringsfridom, islam eller begge deler.
Jeg har fulgt med på denne debatten en stund, både her og der (aviser og blogger) uten å bli enig med meg selv. Jeg er redd jeg fremdeles roter rundt i for- og imotland…
Det er akkurat som om hodet mitt ikke er i stand til å tenke en glassklar tanke om saken. Fryktelig irriterende.
Eg kan skjøne at muslimane ble sinte da danske avisar trykte Mohammed tekningane. Men finnes det ikkje grensar for reaksjon? Så svaret mitt er nei, eg tør ikke tulle med islam da dei reagerar så sterkt som dei gjorde. Skulle eg nokon gång tulla med islam hadde eg gjort det på ein ydmyk måte. Men folk får gjere som dei selv vil. kanskje dei danske avisane ønskja ei slik reaksjon som dei fekk…?
Orchidee: Eg trur no helst det var motsett. At dei syns drapstrugsmål og terror IKKJE skulle få styre danske medier sin trykkefridom.
Dei hadde vel helst håpa på at det ikkje skulle bli sånt oppstyr.
Ahh, jeg er saa lei av det argumentet som Esquil kommer med om aa «pisse paa nabodöra».
Den opprinnelige artikkelen i Jyllands-posten var et resultat av at det var umulig aa finne tegnere til en barnebok om Islam. Det handler altsaa om retten til aa kunne harselere, kritisere, uttrykke seg, eller lage barneböker – uten aa risikere aa bli drept. Noe som har lite til felles med en meningslös handling som aa pisse paa naboens dör. Naar ledende norske medier saa nekter aa vise tegningene naar disse har blitt en enorm nyhetssak, saa svikter de sin rolle som nyhetsformidlere. Det er rett og slett svakt.
Esquil har ikke skjønt poenget.
Det handler ikke om å være slem med andre. Det handler om å gjøre narr av dem.
For tenkende mennesker er det lett å se forskjellen. For mennesker som har vokst opp i fanatiske, ensporede og primitive kulturer, innebærer det visse vanskeligheter.
Jeg forbeholder meg retten til å peke nese. Problemet er at de jeg peker nese av, kommer løpende for å skjære hodet av meg, eller strømmer til for å sette fyr på ambassaden min.
Regner med at Esquil klokelig hadde holdt kjeft under okkupasjonen i 1940-45, istedet for å risikere å trampe tyskerne på tærne? Han kunne jo risikert å havne på Grini, eller verre steder… 😉
Man skal ikke holde kjeft bare fordi verden er full av slemme folk. Det er tvert imot da man skal bruke kjeft.
Esquil er smart og oppegåande, og greier brillefint å skille mellom narr og mobbing sånn ellers. Men sidan reaksjonane frå ein del folk ute i verda tyder på at DEI ikkje klarar å skille, meiner openbert Esquil og ein god del andre at me skal behandle desse narr-mobbe-handikappa folka særskilt forsiktig og ømt og snilt.
Noko eg og du altså ikkje meiner, Trond.