I tjue år har me hatt dei her på vestlandet. Så lenge eg har vore huseigar, har eg hata dei. Iberiasniglane er store, feite, brune og et helst spirande og friske planter.
Eg orkar ikkje eingong slenge på eit bilete for å vise, eg blir fysisk kvalm av dei.
Det jævlegaste med iberiasniglane:
- Dei kan ete eit heilt bed flatt på ei natt. Tjue nye planter vips borte neste morgon.
- Om morgonen er dei overalt. Duggvått gras i hagen med ti iberiasniglar per kvadratmeter.
- Dei kryp oppetter veggene, sit fast på skoa og blir med inn i huset. Digre, slimete sataner.
- Slimet utanpå dei går faen ikkje av. Har du først hakka ein snigel i to med spaden, så er spaden fullt av ikkjetørkande superlim til evig tid.
- Dei et kvarandre. Slår du ihjel ein snigel, kan du gå tilbake ein halvtime etter og finne fem kannibalar som meskar seg på liket.
- Du kan fange dei i boksar med øl i. Men då må du takle ein heil boks full av sniglar. Veldig ekle sniglar.
- Du kan drepe dei med salt. Men då må du takle å kvitte deg med halv-vrengte slimete daude sniglar.
- Du trur du klarar det. Du henter fram mordlyst og saks og klypper 130 sniglar i to om kvelden. Neste morgon er det ikkje-tørkande superslimklattar overalt på plenen. Du skiftar taktikk. Neste kveld samlar du 214 sniglar i bøtte med salt og kastar i bioavfallet. Neste morgon kryp og kravlar det kannibalsniglar overalt kring boss-spanna. Du skiftar taktikk. Denne kvelden samlar du dei i mjølkekartongar halvfulle av salt, og så limer du kartongane igjen til slutt og kastar dei i restavfallet. Men du går tom for salt. Du går tom for mjølkekartongar. Og det er akkurat like mange sniglar i hagen. Enno er du berre komme til tredje kvelden. Etter tre år er det akkurat like mange sniglar i hagen.
Eg kjøpte ferromol, eg. Ein bitteliten pakke med blått kakestrø som inneheld ein jernforbindelse. Sniglane et kakestrøet heller enn plantene, og så blir dei dårlege og gøymer seg under bakken, og der dør dei. Genialt opplegg. Ingen sniglelik. Win-win, reint bortsett frå at det er svinedyrt.
Derfor kjøpte me fem kg ferromol i Danmark. Der var prisen berre det kvarte, omlag det den burde ha vore her også, om politikarane hadde den minste interesse av å få bukt med snigelsvina.
Men akkurat i vår hage funkar ikkje ferromolen så godt. For me har skjærer. Det er dei desidert jævlegaste fuglane i heile den norske fauna. Dei er store, dei rotar i bosset, dei bråker inn i helvete, og alt dette kunne eg levd med om dei ikkje ÅT FERROMOLEN.
Eg strør blått kakestrø kring bed og blomar, og skjærene er raskt på pletten og plukkar han i seg. Og hadde skjæra vore ein alminneleg fugl, og ikkje den desidert jævlegaste fuglen i den norske fauna, så hadde den latt det bli med det. Men sidan skjæra altså er så inn i hule heiteræven grønnjævleg, fortsetter den. Når den har ete opp all sniglegiften som ligg på bakken, tenker den sannsynlegvis «aha, det må vere meir under her». Og så riv den opp alle dei små plantene. Dei gamle staudene skal klare seg mot skjærene sine åtak, men det er jo nettopp dei gamle staudene som ikkje sniglane et. Alle nye, fine urter, alle sommarblomar vakse opp frå frø, alt som er fint og nytt og dyrt, alt som ungane har planta og vatna kvar einaste dag uansett om det regner eller ei.
ALT må opp, syns skjæra.
Eg hatar iberiasniglar.
Eg hatar skjærer.
Så, når ein har eit importert skadedyr som et hagane flate, et all kål og potetplanter, et alt som kan etast, som veks og gror, kvifor har ikkje landbruksministeren gjort noko før?
Her vest har me plukka og hata sniglar i årevis. Og me har nikka til kvarandre over hekkane og sagt:
«dei reagerer nok ikkje inne på Løvebakken før Oslohagane blir invadert, eller kan hende vil Senterpartiet reagere når dei store bøndene austpå får plaga over seg i bibelske proporsjoner. Men då er det for seint. Dei kunne hjulpe oss no, mens skaden framleis var avgrensa og det kunne vore mogleg å kvitte seg med den. Men dei kjem ikkje til å reagere før det er for seint.»
Og det er visst no.
(postpost: Det blei ein liten illustrasjon likevel, sidan Bergens Tidende driv og plasserer Obama i eit lite flatterande lys)
Hehehe Du har så utrolig rett! Løvebakken er redd for hagene sine nå 🙂
…og utrolig bra tekst!!! Jeg måtte le i all denne tragiske saken.
Herre min hatt! Jeg visste disse sneglene var jævlige, men du beskriver det som helvete selv.
Nasjonaldugnad nå!
Frå Wikipedia: «I Norge ble brunsneglen først oppdaget på Stord. Den kom hit med innførelsel av blomster og jord. Senere har den spredd seg langs kysten nord til Nord-Trøndelag. Brunsneglen har også dukket opp på Østlandet. Selv om brunsneglen er en ganske rask snegle (rask, til snegle å være) har spredningen gått atskillig raskere enn det arten ville klart ved egen hjelp. Utbredelsen tyder på at egg og kanskje voksne individer fraktes rundt med jord og levende planter og etablerer nye populasjoner, særlig i nærheten av plantesentere hvor mye jord og planter fraktes til og fra.»
Med andre ord, det er Stord-folket si skuld alt saman. Fraktar egg og vaksne individ rundt med jord og planter.
Nokre av oss skular veldig stygt på gartneriet her på Stord. *transporterer skuld*
Sneglepoliti under utdanning ja 😆 Merkelig at vårt lille land er så delt opp og at det først reageres når oslo-gryta rammes.
Ekle kryp! Ble godt «kjent» med dem da vi flyttet fra Oslo til Stavanger for x antall år siden. Da folk foret dem med øl…. eller salt, eller plukket dem for hånd (hvor er pølseklypa blitt av?)Kakestrø ble kjøpt i storbritania og smuglet inn. Hos oss oppdaget ikke skjærene det, ei heller pinnsvinet (og hvorfor kunne ikke det bare spise sneglene??!)
Noen ganger er det fint å bo i fjerde etasje, men det er jo greit å bevege seg litt ned på bakken også.
Du har selvsagt helt rett i at de kunne gjort noe med dette om de hadde kommet på det for 20 år siden. Dumme dumme mundigheter som ikke gjorde det.
I lokalavisa her var det i alle fall opprop og lesarbrev og sterke meiningar om kva politikarane burde gjort.
Så det var i grunnen ikkje hemmeleg, noko av dette.
Æææh…. ja, der fikk i hvert fall jeg et litt større sjokk når det gjaldt disse ekle sneglene!! Ikke visste jeg som bor uten hage at det kunne bli så ille.
Lykke til med sneglefjerninga, håper det kommer noe effektivt motmiddel snart kanskje?
Åh fyttigrisen, du tegner et ganske tydelig bilde av snegleplagen her nå, gitt.
Jeg bor øst i osloområdet, og må tilstå at jeg ikke har sett en eneste sneglesatan her. Bank i bordet og alt det der. Men jeg innser at det er vel bare et tidsspørsmål før den lurvete, lille hagen vår er full av slimete beist.
Men det er jammen pussig (og egentlig ganske pinlig) at det først blir slått alarm når de dukker opp på det sentrale østlandet. Jeg har ikke hatt anelse om dette før de siste par årene.
Eg unner ingen å ha det sånn som dette, men på ein måte blir eg nesten litt sur ved tanken på at det sikkert aldri bli så ille som dette inne i Oslo. Dei overlever neppe ti minusgrader over lengre tid, og tørre somrar avgrensar også omfanget.
Men her vest har me milde vintrar og våte somrar, så her ynglar dei uhemma.
Eg høyrer deg, søster.
Eg HATAR dei EKLE, EKLE iberiasneglane.
(Og no har dei visst kryssa seg med dei vanlege, svarte som ikkje er slemme og, så no kan dei visst overleva kuldegrader i tillegg.)
Fytte fideren. 😦
På vestlandet var sneglene gammelt nytt allerede da jeg flyttet fra landet, men at det var østland-invasjon som skulle til før det fikk oppmerksomhet overrasker ikke.
Til ære for amerikansk gjest har posten no også fått illustrasjon. *grei*
Ooh, nå føler jeg meg viktig 😀 *danse litt omkring*
Ser du, selv amerikanske politikere går kraftig til verks når det er Oslo som er truet 😉
Obama er mannen som tar saken i eigne hender. :rørt:
Mener du ikke i egen munn? 😀
Ah – jeg har sneglefobi og iberiasnegler er sikkert den verste av alle! I hvert fall i Norge, andre land har jo sånne gigasnegler…
Men du klarte kunststykket å få meg til å lese om snegler – det sier ikke lite 😀
Sint og sur blågging om det meste er alltid god lesning. 🙂
Minnea: Aiaiai, så ekkelt.
Dette høres litt ut som Malaysia-sneglene som invaderte akvariet mitt. De gravde seg ned i grusen så det var ikke mulig å plukke dem ut og hive dem bort, de formerer seg som amøber, tåler absolutt alt og ødelegger akvariet mitt ved å spise opp planterøttene.
Jeg prøvde først å ta hele akvariet ned, vaske alle delene med varmt vann og klorin, grus inkudert, skifte ut alle plantene, skylle de nye i et slags kalsiumsalt som skal ta livet av snegler og snegleegg, og så håpe på det beste. Sneglene overlevde uten problemer.
Så prøvde jeg salt. Det overlevde de. Neste forsøk var med koppersulfat, som er dødelig for de fleste, inkludert krepser og mennesker og selges spesielt for å ta livet av akvariesnegler. Så jeg måtte ta krepsen og alle rekene ut av akvariet for å behandle med koppersulfat som drepte flere av plantene mine og nesten alle tetraene. Sneglene overlevde selvsagt.
Nå har jeg skaffet meg to bittesmå grågrønne dvergpufferfisker. De spiser snegler, sies det. La gå de er mye mindre enn en voksen Malaysiasnegl, hvis de bare spiser opp de små så blir det nok slutt en gang. Håper jeg.
Hvis dette virker så kan vel noen klone gener fra dvergpufferfisker inn i skjærer sånn at de begynne å spise iberiasnegler? Da burde problemet forsvinne.
Du får det utruleg godt fram. Raseriet, frustrasjonen og hjelpeløysa. Kan ikkje unngå å sjå parallellane til kjenslene han må ha, sauebonden som får ulv i saueflokken sin.
Eg ser den, bandanders.
Marina: Men om du legger heile akvariet brakk eit år, då? Det er jo trass alt eit avgrensa område, og dei må vel leve i vatn?
Marina, mitt beste tips mot snegler i akvariet er å kjøpe en eller flere praktbotia!!. De spiser både snegler og egg og er kjempe-effektive!
Men hva skjer med skjærene når de spiser ferromolen? ‘blir dårlege og gøymer seg under bakken’?
Hadde det vore så vel. Men neida.
Odd Børretzen hater måker.
Måker kan eg hamle opp med. Eg kastar stein etter dei, og så trur dei at eg kanskje kan treffe.
Etterpå sit dei og kaklar borte på berget og let meg sløye fisken i fred.
Jeg må si det samme som grøftekanten, aldeles fantastisk tekst…sitter og biter meg i leppen for ikke å vekke poden. Sneglene er grusomme, men teksten er fantastisk… 🙂
Takk.
Marina sa:
«Nå har jeg skaffet meg to bittesmå grågrønne dvergpufferfisker. De spiser snegler, sies det. La gå de er mye mindre enn en voksen Malaysiasnegl, hvis de bare spiser opp de små så blir det nok slutt en gang. Håper jeg.
Hvis dette virker så kan vel noen klone gener fra dvergpufferfisker inn i skjærer sånn at de begynne å spise iberiasnegler? Da burde problemet forsvinne.»
Jeg sitrer og tenker: det der er kanskje et genialt vitenskapelig gjennombrudd…! 😀
Ellers, Avil – strålende tekst! Jeg er heldig og bor på en sterkt solbestrålt og til tider veldig tørr flekk på kloden, så mine Iberia sliter litt, særlig fordi jeg er helt uten nåde når jeg finner dem. Men, vi må ha åtgjerder som funker overalt, og det er typisk at det (kanskje) først skjer noe, nå som Oslo-området er rammet. Hah!
Eg er jo bittelitt veldig imot å innføre nye artar, særleg sånne som ein har avla fram på ein lab.
Men ellers er det lov å drøyme om at pinnsvina skal vakne og forstå at iberia er smaskens mat. Eller at plantene gror tenner. 😉
Jeg hater dem også, men nå har jeg ikke hage selv lenger, så det er ikke påtrengende. Men fytti! Og «sniglane» høres mye verre ut enn «sneglene». Ja til billig ferromol og fugleskremslet må frem fra skyggen. Morfar hang opp et intrikat system av snorer med blikkbokser og skrammel over ripsbuskene husker jeg. Pent, nei, effektivt, ja. Spesielt når man fulgte med.
Skal jeg sende deg tomme hermetikkbokser?
Eg og mannen har pønska ut eit bra system som me no skal prøve ut på kjøkenhagen. Om det funkar blir me sikkert Rimi-hagen-rike. Så kan dottera vår bli sånn kjempetynn og ufordrageleg og kle seg som ei pornostjerne, berre at jeansa kostar 8000.
Man kan tåle det aller aller meste så lenge jeansene er skikkelig dyre. Stå på!
Kanskje dyre jeans hjelper mot iberiasnegler?
Jeg har allerede prøvd praktbotia. De er noen latsekker som ikke gjør annet enn å prøve å jage krepsen min ut av hulen sin. At de skal spise snegler er altfor mye å forvente av dem; de vil ha mat som er lett å tygge. Så jeg tok dem tilbake til fiskebutikken, og fikk pengene igjen fordi de ikke virket som de skulle.
Forøvrig gikk jeg til anskaffelse av den krepsen fordi den forrige jeg hadde faktisk spiste snegler. Men Smurf er visst vegetarianer, for hun foretrekker spirulina-chips og planter.
Men dverg-pufferne ser ut til å gjøre en god jobb. De leter tilogmed etter snegler de kan spise. Og så spiser de dem, til tross for at de ikke akkurat ser gode ut.
Jeg begynner å virkelig like dverg-pufferne mine.
Men det er litt vanskelig å tenke seg at noe skulle ha lyst til å spise iberiasnegler…
Desse store, stygge endene hadde rykte på seg for å vere brunsniglespisarar.
Dei et kan hende brunsniglar om det er den siste maten i verda, men ikkje før.
Sniglar er ekle. Men du kan jo og prøve ein annan framgangsmåte for å få bukt med dei: biller.
La ein del av hagen din vere «viltvaksande»; eit godt habitat for billar. Dei store svarte elskar å ete sniglar, det er livretten deira.
Billene et heller ikkje maten din, om du finner dei innomhus kan du berre kaste dei ut.
Les meir her (pdf).
Tilbaketråkk: Gaah! « Vårljos
Goredom, eg har ikkje svart deg, for eg merker eg er i ferd emd å gå inn i «alt er prøvd og ingenting nyttar»-humør, og då blir eg litt snappy.
Men me har to nærast ubrukte hagar + ein skog som næraste naboar, så det skortar ikkje på billehabitat.
Me har pinnsvin og.
Dei klarar berre ikkje svelge unna all denne ekle biomassen.