Eg har slutta å kjøpe Dagbladet. Er det ikkje sosialporno, så er det livsstilsporno med urbane interiørbilete av designstolar, reisetips til raffinerte restaurantar i Barcelona og slanketips. Ikkje til å undrast over at det går på dunken med det gamle kulturorganet, som eg kjøpte kvar dag frå midt på 60-talet.
Jepp, kulturavisa Dagbladet har visst drukna i seksualisert vald og interørtips.
Olasaid:
Det var ei viss optimisme her i garden då Anne Aasheim overtok som sjefredaktør. Det er mogleg noko av livsstilstoffet er meir retta mot yngre urbane kvinner med god smak og god økonomi. Men i det heile blir det eit bomskot, for det kan hende at yngre urbane kvinner med god smak og god økonomi også er interessert i kulturstoff og politiske analysar. Kan Dagbladet ha undervurdert målgruppa si?
Eg burde hatt med heile sida. Nederst er det reklame for ein «explosion bra» og ei dame i bh. Einaste «ikkje-sexrelaterte» stoff er eit bilete av Märtha Louise, men opnar ein lenka dit finn ein ut at biletet er tatt mens ho fortalte erotiske eventyr på julebord.
Eg tør ikkje tenke på korleis dei har det. Korleis livet deira har vore, korleis livet deira vil bli utanfor cella som har vore heile verda for dei. Me har INGEN rett til å meske oss i detaljane. Kvar spinkle tråd som er deira eige bør hegnast om, kvar bitteliten spire til å få bestemme over sin eigen kropp og sin eigen skjebne bør vernast for alt det er verdt.
Når eg grådig les kvar minste ting, skal eg tenke «shame on both our houses». Avisa og mitt.
Heldigvis lot politiet være å vise bilder av alt, men det hjelper så lite. Det ser ikke ut til at noe har lært noe som helst av hvordan Natascha Kampusch ble behandlet.
Det er grafsing og tafsing på folk som er blitt krenka på det grovaste frå før. Og avisene ser ut til å ha ei negativ læringskurve. Kampusch blir demonisert for å ikkje vere øydelagt nok, og no viser dei faen meg bilete av denne nye overgriparen i bar overkropp.
Helt enig angående Dagbladet, og strengt tatt er dette dessverre bare et eksempel i et ganske betydelig forfall over ganske mange år. Når bildet av gjerningsmannen florerer, og beskrivelsene av de sinnsvake forholdene florerer, merker jeg at jeg nesten kveles. Når det er sagt: Det er når jeg ser slike oppslag, eller hører om slike ekstreme overgrep, at jeg kjenner en viss utfordring i forhold til min prinsippielle avvisning av dødsstraff.
Cracked actor: Eg greip meg i å vere litt for tortur.
organa: Aner me eit slagord?
hilde marstrandersaid:
Når barna til småbarn dør, er Dagbladet på pletten og tar bider av de sørgende, små. Når en av Dagbladets egne dør, som i hotellskytingen med Stoltenberg, ser vi knapt ryggen på de stakkars små. Men er det ikke egentlig like synd på de barna som ikke har foreldre som jobber i Dagbladet – og burde de ikke egentlig skjermes uansett?
hilde marstrandersaid:
Sorry, jeg mener Jonas Gahr Støre – det gikk litt kjapt her på morgenkvisten.
Journalister er ikke alltid så veldig kloke, men de er i hvert fall veldig, veldig ivrige etter å lage avis. Sukk!
Jeg kjøper Dagbladet jeg. Liker mye av det som står der, men gjør det samme der som i andre aviser: blar over skandaler, krim-stoff og alt annet som er action-sexy.
Nesten som om jeg ikke ser den delen av medievirkeligheten lenger …
Margretesaid:
Men Dagbladet respekterte jo ikkje ein gong journalisten sin famile, men skreiv korleis det tok lang tid for små rosa støvlar å gå mot ei kiste. Kvitveis inn i riksavisene.
Vårlys 
Eg har slutta å kjøpe Dagbladet. Er det ikkje sosialporno, så er det livsstilsporno med urbane interiørbilete av designstolar, reisetips til raffinerte restaurantar i Barcelona og slanketips. Ikkje til å undrast over at det går på dunken med det gamle kulturorganet, som eg kjøpte kvar dag frå midt på 60-talet.
Jepp, kulturavisa Dagbladet har visst drukna i seksualisert vald og interørtips.
Det var ei viss optimisme her i garden då Anne Aasheim overtok som sjefredaktør. Det er mogleg noko av livsstilstoffet er meir retta mot yngre urbane kvinner med god smak og god økonomi. Men i det heile blir det eit bomskot, for det kan hende at yngre urbane kvinner med god smak og god økonomi også er interessert i kulturstoff og politiske analysar. Kan Dagbladet ha undervurdert målgruppa si?
Jepp, eg veit dei har. Folk er interessert i sex og vald og pynt, men dei er interessert i meir. Mykje meir.
Dagbladet har stadig skikkelig vemmelige sammenfall av artikler og reklame. Men det der var noe av det verste jeg har sett. 😐
Får de betalt på desken til dagbladet.no, eller er det tilfeldig forbipasserende som setter sammen sakene?
Jeg fatter ikke at de har mage til å kombinere de sakene på samme sted.
Dei har eit redaksjonelt ansvar for resultatet.
Eg burde hatt med heile sida. Nederst er det reklame for ein «explosion bra» og ei dame i bh. Einaste «ikkje-sexrelaterte» stoff er eit bilete av Märtha Louise, men opnar ein lenka dit finn ein ut at biletet er tatt mens ho fortalte erotiske eventyr på julebord.
Det er sikkert enda verre i Østerrike. Disse barn bør aldri få se en eneste avis.
Åh, fyttigampesvarten! Det er bare veldig ille og veldig pinlig. For Dagbladet, altså. Huff!
Eg tør ikkje tenke på korleis dei har det. Korleis livet deira har vore, korleis livet deira vil bli utanfor cella som har vore heile verda for dei. Me har INGEN rett til å meske oss i detaljane. Kvar spinkle tråd som er deira eige bør hegnast om, kvar bitteliten spire til å få bestemme over sin eigen kropp og sin eigen skjebne bør vernast for alt det er verdt.
Når eg grådig les kvar minste ting, skal eg tenke «shame on both our houses». Avisa og mitt.
Jeg klarer ikke la være å lese, jeg heller.
Heldigvis lot politiet være å vise bilder av alt, men det hjelper så lite. Det ser ikke ut til at noe har lært noe som helst av hvordan Natascha Kampusch ble behandlet.
Det er grafsing og tafsing på folk som er blitt krenka på det grovaste frå før. Og avisene ser ut til å ha ei negativ læringskurve. Kampusch blir demonisert for å ikkje vere øydelagt nok, og no viser dei faen meg bilete av denne nye overgriparen i bar overkropp.
Helt enig angående Dagbladet, og strengt tatt er dette dessverre bare et eksempel i et ganske betydelig forfall over ganske mange år. Når bildet av gjerningsmannen florerer, og beskrivelsene av de sinnsvake forholdene florerer, merker jeg at jeg nesten kveles. Når det er sagt: Det er når jeg ser slike oppslag, eller hører om slike ekstreme overgrep, at jeg kjenner en viss utfordring i forhold til min prinsippielle avvisning av dødsstraff.
Hehe, Dvaskbladet suger. *enkel*
Cracked actor: Eg greip meg i å vere litt for tortur.
organa: Aner me eit slagord?
Når barna til småbarn dør, er Dagbladet på pletten og tar bider av de sørgende, små. Når en av Dagbladets egne dør, som i hotellskytingen med Stoltenberg, ser vi knapt ryggen på de stakkars små. Men er det ikke egentlig like synd på de barna som ikke har foreldre som jobber i Dagbladet – og burde de ikke egentlig skjermes uansett?
Sorry, jeg mener Jonas Gahr Støre – det gikk litt kjapt her på morgenkvisten.
Ja, den respekten som Dagblad-journalistens familie fekk, burde ALLE få av Dagbladet.
Journalister er ikke alltid så veldig kloke, men de er i hvert fall veldig, veldig ivrige etter å lage avis. Sukk!
Jeg kjøper Dagbladet jeg. Liker mye av det som står der, men gjør det samme der som i andre aviser: blar over skandaler, krim-stoff og alt annet som er action-sexy.
Nesten som om jeg ikke ser den delen av medievirkeligheten lenger …
Men Dagbladet respekterte jo ikkje ein gong journalisten sin famile, men skreiv korleis det tok lang tid for små rosa støvlar å gå mot ei kiste. Kvitveis inn i riksavisene.
Journalistar er også folk. Me er aill individa. *gruppeklem*
Her er en god, mediekritisk analyse av saken fra Østerrike.
Altså her: http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=1227&id=3004200811003220832&magasin=ja&t=Incest%20selger
Tilbaketråkk: Tull med tall : Iskwews hjørne på www
Takk for lenke, Obi. Det er utruleg viktig å debattere kvifor me tillet oss å behandle personlege tragediar som offentlege hendingar.
Herregud. Det er som jeg sier: verden er full av altfor mektige idioter.
Makt korrumperer.