Overoppsynsgudmora til jentungen (7), altså mor mi, er i Spania. Derfor nyttar eg høvet til å stramme opp skillelinjene mellom forskning og diktning.
Me gjer lekser. Det vil seie at jentungen skriv femtal så fint ho kan, mens eg motiverar.
Jentungen: Kvifor treng eg eigentleg kunne skrive femtalet så innmari fint?
Eg: Når du blir vaksen vil du kan hende ha 5000 kroner for ein jobb du har gjort, men så skriv du rekninga så grisestygt at kunden trur det står 3000. Då får du 2000 kroner for lite.
Jentungen: Men kan dei ikkje berre lære meg det i sjuande klasse då? Eg skal ikkje tene pengar før det likevel.
Eg: Du skal lære mange gøyale ting før sjuande klasse, men dei krev at du kan telle og lese og slikt. Historie, til dømes. Festlegaste faget som fins. Du skal lære om kongar og dronningar som har gjort heilt ville ting før i tida. Og fysikk, heilt fantastisk fag. Folk som bygger romskip og reknar ut kva tid det kjem kometar klarar seg ikkje utan femtal.
Jentungen: Eg veit i alle fall alt om dei første menneska på jorda. Dei heiter Adam og Eva.
Eg: Har dei sagt det på skulen!?!
Jentungen: Ja?
Eg: Dei første menneska utvikla seg i Afrika.
Jentungen: Var dei svarte i huda?
Eg: Jepp. Så flytta nokre av dei til kaldare strøk, der huda måtte vere bleikare for at dei skulle danne nok D-vitamin. Men me kjem alle frå Afrika, sånn tilbake i tid.
Jentungen: Det med Adam og Eva då?
Eg: Ei veldig fin historie.
Jentungen: Men me kjem frå Afrika.
Eg: Nemleg.
Jentungen teiknar fleire femtal. Det går raskare no, når ho har fått anna å tenke på.
Eg: Har dei sagt noko på skulen om korleis denne verda blei til?
Jentungen: Jada. Gud har skapt den.
Eg: Nei, veit du kva! Det er då berre eventyr og dikt!
Jentungen: Korleis blei jorda skapt då?
Eg reiser meg opp så fort at stolen fell bak meg og fortel og dramatiserer korleis all materie var samla i eitt punkt som så eksploderte og blei til universet.
jentungen har ein del oppfølgingsspørsmål. Eg svarar så godt eg kan.
Fleire femtal.
Jentungen: Det med den store smellen?
Eg: Ja?
Jentungen: Har forskarane funne ut av det?
Eg: Ja.
Jentungen: Då så.
Eg: Nemleg.
Rekka med femtal er ferdig.
Vårlys 
Jeg er altså dypt og ektefølt misunnelig på dere som har tilgang til slike samtaler sånn i hverdagen. Det blir ikke det samme med nevøer og nieser som man treffer ikkesåofte.
Heldiggris 😀
(fin avledningsmanøver, forresten)
Hei Avil!
Datteren din er herlig! Og jeg er glad for at noen lærer barna sine at forskere er smarte, og ikke gale 🙂
Hos oss er forskarane sjølvsagt dei aller smartaste. Og derfor er dei iblant uenige, både fordi menneska har sine avgrensingar og ikkje kan finne ut alt, og fordi sanninga kan hende ikkje fins.
Eg liker så godt å lese desse små foreldre-barn-dialogane dine! Barn er så flotte, seier og tenker så mykje spennande og rart og fint, og du klarer å fange det på ein slik fin måte!
Og det er bra du lærer dottera di kva som eigentleg skjedde, og ikkje let lærarane kome unna med bibelsoge 🙂
Eg skriv det berre rett ned. Veldig enkel blogging. 🙂
Nydelig liten historie det der! Kjempefin! Jeg er helt på di side. Når jeg snakker om fantasy på skoler rundt omkring er Bibelen med som ei veldig sentral bok, men når jeg snakker om virkeligheten refererer jeg ikke til slike eventyr.
Jeg vil ha barn jeg også ^_^
Då er du heldig som har slikt bra råmateriale.
Haha, bra historie! Skjønner at skolealderen blir spennende 🙂
Ungar er verkeleg brillefine samtalepartnarar.
Det med å ha noe å tenke på og så går ting kjappere, er det en jentegreie? Det har jeg lurt på i det siste.
Hehe, eg veit ikkje. Men jentungen er det i alle faall heilt opplagt. Ho er verdas treigaste og huffar og tullar seg gjennom leksene, men om me snakkar litt om andre ting går det av seg sjølv.
Tenk om forskarane ein dag fann opp ein sensor som kunne registrere ekkoet i treverket av alle samtalar over kjøkkenbordet. Ein overveldande tanke.
Når det gjeld kva som er sanning og røynd, er vi nok ikkje heilt på line du og eg, men eg las noko her om dagen som som burde vere litt tankevekkande for dei fleste:
«Vi ser ikkje ting
som dei er.
Vi ser dei
slik vi er»
Det kjem vel knapt som ei overrasking at eg ikkje er av dei flittigaste lesarane av Anais Nin sine bøker. Men sitatet, som eg etter fattig evvme har oversett frå engelsk, gjorde meg litt forviten.
Det var eit fantastisk sitat, bandanders. Og eg skal vere den første til å innrømme at dei forteljinga eg er blitt fortalt har forma korleis eg oppfattar verda.
Haha! Og jeg som trodde relativisme og ateisme var standard pensum på barneskolen i disse dager… Selv kom jeg over dette fine eksemplet i en Natur & Miljø-bok idag (jeg er barneskolelærer for tiden): «Mange misliker gjøken fordi den legger eggene sine i andre fuglers reir. Men vi må ikke glemme at dette er naturlig for gjøken.»
Resultatet av relativisme i skolen er total forvirring, spesielt med tanke på moral og etikk. Verdinøytralitet finnes ikke.
Men jeg har likevel en innvending til skapelsesmyten din, Avil. Big Bang-teorien er da vitterlig bare enda en teori (enn så lenge). Jeg forstår at det er ekstremt upedagogisk å fortelle en 6-åring at ingen egentlig vet hvordan verden ble til og at forskere og religiøse eksperter overgår hverandre i irrasjonelle forklaringsmodeller, men selv ville jeg tatt noen forbehold før jeg fortalte noen noe som helst om verdens oppbygning og makrohistorie.
Og Tomas… Tomas, Tomas. «Eventyr.» Arrgh… Elitisten i meg vrir seg i smerte og alle bedreviter-impulsene våkner til liv. Det var en gemen kommentar, Tomas. Lav. Jeg vil nesten si tankeløs.
Nei, Big Bang er då ikkje nokon teori lenger, Ole. Det som skjedde i sekundet FØR Big Bang er framleis teori.
Jo… Det forblir den til den kan etterprøves, og det kan den ikke. Kanskje den i beste fall ikke er en hypotese lengre, men den er fremdeles en ekstremt mangelfull forklaringsmodell. Verdens skapelse vha. Guds ord var like selvsagt i senmiddelalderens Europa som Big Bang-modellen er nå. At teorien passer inn i fysiske modeller som er frembragt innenfor samme vitenskapelige tradisjon hjelper ikke så mye – jeg kan si at gulvet i leiligheten tiltrekker seg kopper ved hjelp av åndemakt og bruke koppen som falt på gulvet i går som bevis. At det ligger noe annet bak fenomenet – noe helt annet som latterliggjør min teori – tenker jeg ikke på akkurat nå fordi jeg er så oppglødd og ivrig.
Men la oss ikke forsure stemningen ytterligere med diskusjoner som aldri kan bli noe annet enn religion og overtro når de foregår på vårt uutdannede nivå. Vi bare lefler.
Eg beliter meg isje, ivaffal.
Å seie at Big Bang berre er ein teori er som å seie at det at det har levd dinosaurar er ein teori, Ole.
Artig dialog, men det overrasker meg litt at ungene i norske klasserom fortsatt får fremstilt bronsealdermytologi som fakta. Det er skummelt.
Dei har eit sånt «Etikk, Religion, Livssyn»-fag. Men ungane skjønar ikkje at det er eit mytefag mens andre fag er forskningsbaserte. Derfor må foreldra opplyse om dette på alderssvarande vis.
Jeg fikk null religionsinfo hjemmefra, men ble lettere forvirret paa skolen da laereren fortalte om adam og eva i kristendom for saa aa fortelle at vi stammet fra apene i engelsktimen etterpaa. Jeg trodde en stund hun var splitter pine gal (det mistenker jeg egentlig fortsatt, men ikke lengre pga stamme fra apene uttalelsen).
Hehe, minnea.
Det er klart de ikke skjønner forskjellen. Eldstejenta mi har sverget til bronsealdermyten i lang tid, etter å ha fått den presentert på skolen. Alt jeg har sagt for å overbevise henne om at dette er en tvilsom teori, har falt dødt til jorden. I høst fik hun en ny lærer, som har bekreftet mine påstander. Det er forskjell på troverdigheten til folk, tydeligvis, selv om jeg er lærer jeg også. Bare ikke hennes. Akk.
Alt jeg mente var at Big Bang THEORY har store mangler og at man langt fra er sikker på om den kommer til å holde mål når astrofysikken får summet seg litt. Jeg har konsultert fysikknerdebroren min, og han har bekreftet at det ikke bare er jeg som er bedrevitende og trassig – Big Bang er en teori og den lar seg ikke etterprøve på en adekvat måte. Å komme trekkende med dinosaurene er et skittent triks. Du sidestiller oppfatningene mine med oppfatninger som overhodet ikke er sammenlignbare. «Jeg tror på Gud» – «Åja, men det er jo akkurat som å tro at jorden er universets midtpunkt og at vi alle blir til jordbæris når vi dør. Teit du er, da, som tror at vi blir til jordbæris når vi dør.»
Fnis. Klart du ikkje er aleine om å vere betrevitande og trassig, Ole.