Eg har lurt litt på noko i dag. For Anathema er lei av FrP-mobbing. Mange er det. Om eg følger med i tida er det rett og slett blitt umoderne å mobbe FrP. Det er mogleg politisk satire som grensar til utdriting (eller går langt over grensa, gjerne ved hjelp av reelle og sjølvopplevde observasjonar) er blitt umoderne.
Men eg vaks altså opp med at FrParar var fritt vilt.
Foreldra mine kjente nokon som fortalte ved eit middagsselskap at dei stemte FrP. Andre hadde sagt at alle menn var potensielle valdtektsforbrytarar, at kvinner burde gå heime og stelle for mannen, at kommunistane hadde løysinga eller at alt anna enn kapitalisme var statleg slaveri. Alt blei møtt med høglytte protestar. Men då dette ekteparet sa dei stemte FrP, vart det stilt. Etter ei lang stille sa mor mi «dette vil eg late som om eg aldri har høyrt og halde fast på at noko slikt vil eg aldri tru om dykk». Og så måtte far min hente cognac til alle for å løyse opp stemninga.
Min generasjon har hånflira av FrP-folk sidan lenge før me hadde stemmerett. Ikkje tek me dei alvorleg, ikkje har me respekt for dei, og ikkje syns me dei bør få snakke ferdig. Dei bør faktisk berre skamme seg.
Slik har media omtala dei, slik har politiske kollegaer møtt dei, slik har store delar av Noregs folk oppført seg.
Kva har endra seg? Med FrP, altså?
Ein ting: Dei er blitt store.
Og då undrar eg meg om det er slik at jo meir makt nokon har, jo meir alvorleg skal folk ta dei? Det er greit å le hånleg av nynazistane no, men om dei hadde 30% velgaroppslutning skulle me respektere dei og slutte å mobbe dei?
Kva med folk som trur på Dommedag any day, eller har snurrige testar som viser at alle er koko og treng akkurat deira hjelp, eller at alle kvinner skal ha såtehår og puffermekjolar og ligge med onklane sine? SÅ lenge dei er små og få, då er dei sekter og me kan le og mobbe og henge ut.
Men blir dei mange nok kan dei seie at ei dame for to tusen år sidan fødde utan å ha pult og sonen hennar var Guds son og han kunne gå på vatnet. Er dei mange nok er det religion, ikkje sekt, og då skal folk respekterast og ikkje mobbast og dritast ut?
Vel.
Kva med tanken om at jo meir makt nokon har, jo meir kritiske bør me vere til dei? Var det noko? Og at folk som er få og svake og ikkje har nokre sympatiske talsmenn, bør me kan hende ikkje vere så jækla stygge med?
Eg syns me skal mobbe FrP mykje meir no enn før, eigentleg. No kjem dei kan hende i regjering.
Vårlys 
Hm. Jeg bør vel poengtere også her at mitt største problem med Hege Ulsteins kommentar ikke er at hun mobber frp-ere, men at hun mobber folk som ikke har kultivert smak. Det er to forskjellige ting. Det ene ligger meg på hjertet; det andre bryr jeg meg ikke så fryktelig mye om.
Jeg tror Hege Ulstein tror at det bare er frp-ere som som går med sokker i sandalene og ikke liker sjømat, men det er feil. Det er mange der ute som har det sånn, og mange av dem igjen stemmer SV.
Jeg nevnte, nærmest i en bisetning, at selv om dette bare hadde rammet frp, så ville det likevel ikke være ålreit oppførsel. Men for meg handlet Ulstein-kommentaren altså ikke om frp i det hele tatt.
Men det er riktig at jeg heller ikke synes man skal tåle så inderlig vel hets mot frp-ere selv om man befinner seg langt fra dem politisk. Ønsker vi et samfunn hvor vi diskuterer sak eller person?
Godt poeng.
Og glad du er tilbake (selv om du aldri var helt borte) 🙂
«Om eg følger med i tida er det rett og slett blitt umoderne å mobbe FrP.»
Apropos det siterte utsagnet: FRP er det nye Politisk Korrekt. Det er for tiden PK å være FRP’er, muslimkritisk (les muslimhatende), innvandringsfiendtlig, kulturignorant og å mene seg urettferdig forfulgt som rasist.
Stutum er det nye som ikke er det gamle, det nye som ikke suger og som er litt chict. Alle lo litt av ham, men samtidig er han en del av det store aller flest. Dette betyr jo bare at når du sier «Vår generasjon» så mener du deg selv og de menneskene i din generasjon som du kjenner og forholder deg til, som dessverre er en ørliten del av «Vår generasjon». Bruken av uttrykket «dessverre» er ikke et retorisk grep.
Det er vi som er kritiske til FRP (dette har jeg førstehåndskjennskap til, jeg lager snart en blogpost om dette) som er Politisk UKorrekte i denne samtiden.
Oss PUK’ere imellom sagt, så kan vi begynne å syte like mye som FRP’ere om forfølgelse av PUK’ere i en ikke altfor fjern fremtid.
Da jeg var med å debattere karikaturtegningene av Muhammed sa jeg at jeg synes det går et viktig skille mellom å hetse individer for det de er, og det å gjøre narr av religion/politikk/ideologi.
Jeg er glad for å kunne konstatere at synspunktet mitt står ved lag også når temaet er FrP og FrPere.
Jeg har lagt merke til det samme.
Og ikke minst har jeg lagt merke til at folk som jeg trodde var rimelig oppegående plutselig stemmer Frp. Det er litt skremmende. Forhåpentligvis har jeg puttet dem i oppegående kategorien ved en feil?
Jeg er langt fra enig i hva FrP står for, men syns allikevel mobbingen er utidig. …selv om jeg har puttet de i sine små bokser hvor jeg også har mange klistrelapper med mange negative formulering.
Jeg er full av konflikt i meg selv. Ikke liker jeg mobbingen men har ikke mange gode tanker om de heller 😀 Jeg er full av fordommer som jeg stadig får bekreftet.
At mobbing blir presentert som et anbefalt politisk verktøy, det syns jeg virkelig er svært lite oppegående.
Politisk satire ER mobbing, dersom ein velger å sjå humørlaust på det. Spørsmålet er kvifor me har lettare for å herse slik med dei små og sluttar når dei blir større.
Jeg er på linje med Anathema. Jeg har kjent mange «vanlige arbeidsfolk» og ble skikkelig kvalm av Ulstein.
Eg er vakse opp midt i tjukkaste industri-bygde-Noreg, og har valgt å flytte tilbake hit som vaksen. Her er det finkulturskeptikarar så langt auga rekk, og ein akn då lett lage moro ut av slikt, akkurat som ein tulle med «fintfolk». Det er ikkje vanskeleg å ta gruppekarakteristika og lage humor av det. Eg syns de er ein gjeng humørlause folk og Hege er ein sukkerklump.
At Hege sine erfaringar er ulike mine, er ein annan sak.
Kan hende er berre vestlandsarbeiderklassen er mindre trongsynte og vulgære i matvegen enn austlendingane. Her blir det drukke både kvitvin og ete sjømat i rikelege mengder, og industriarbeidarar herifrå dreg heller på teaterhelg i London enn å traske rundt i den stygge, forvokste småbyen me har som hovudstad fordi det var mest praktisk dengong me var okkuperte.
No skal eg ikkje seie sikkert kva den hakelause pedoen frå Os syns om scampi og krepsehaler, då. Og i dag høyrde eg forresten Eli Hagen seie på P3 at kvitlauksmarinerte snegler var favorittmaten til ho og Carl, og ein gong hadde Carl ete 4 snegler til forrett, 6 til hovudrett og 4 til dessert.
Jeg pleier vanligvis å bare skrive postene mine og hive dem ut til ulvene (som heldigvis pleier å oppføre seg eksemplarisk på min blogg) men jeg har et utkast liggende som jeg tror jeg aldri kommer til å skrive ferdig, og det er en variant av denne posten her.
Greit nok at Ulsteins kommentar aldri kommer til å vinne noen priser, men jeg syntes nå den var litt fornøyelig allikevel jeg, og ble overrasket over de voldsomme reaksjonene som kom. Jøss! Er det ikke lov å kødde med Frp lenger nå liksom?
Men så var det kanskje det derre med det finkulturelle vs. det folkelige da, og folk følte seg kanskje truffet på egne eller andres vegne, men allikevel. Vi lever altså i et land der 7 av 10 i den velutdannede øvre middelklasse mener at det ikke går an å si at Dag Solstad er en bedre forfatter enn Anne Holt?!?!?
Helvete heller, vi burde jo dyrke sånne snobber som Ulstein, de er kanskje en døende rase!
Og det må fortsatt være lov å ta Frp, hva skal jeg ellers fylle bloggen min med?
Hjortheriddar! Shiny armour!
Interessant post, Avil. Da jeg leste Ulsteins petit i sommer som tekte jeg egentlig at dette bare føyet seg inn i rekken av tåpligheter fra Dagsavisen denne sommeren. For der var det mye rart, egentlig, og dette skilte seg ikke umiddelbart fra mye annet ræl og oppkonstruert tull fra den kanten. En skulle nesten tro Dagsavisen hadde sett feil på kalenderen, og trodde det var juni-august 2009, og at kampen for fortsatt rødgrønt styre var det eneste som betydde noe. For ellers, i mellomvalgår, er jo Dagsavisen en ganske bra avis, både nyhetsmessig og kommentarmessig.
Jeg er ikke uenig i at vi må konfrontere FrP og FrPere. Men mobbe? Mener du i fullt alvor at vi skal mobbe partiet og de som av en eller annen grunn sympatiserer med partiet? Med hvilken moralsk rett er det vi skal gjøre dette?
Nå var det forsåvidt heller ikke politikken til FrP eller begrunnelsen for at etter hvert ganske mange (alt for mange!) støtter partiet, Ulstein angrep. Hun gikk på ting som overhodet ikke har politiske referanser i det hele tatt. Og da blir meningsmotstanden etter min vurdering ganske platt. Er det dette du mener skal føre til at folket «vekkes opp av uvitenheten» og «tar til fornuft» og slutter å sympatisere med FrP? I så fall tror jeg du og Ulstein (no offence, ikke meningen å slå dere to sammen), bommer kraftig. En ting er dette som Marsdal sier i Klassekampen, om retten til å være og mene anderledes. Noe ganske annet er om mobbing er et egnet virkemiddel, og om man virkelig i forestiller seg at man med å mobbe FrPeres «anti-elitistiske» livsføring, skal oppnå noe annet enn at flere faktisk får sans for FrPs anti-elitisme. Jeg tror det er en feilslått strategi.
Avslutningsvis: Dersom de – vi – som helst hadde sett at FrP var noe mindre, skal lykkes, så tror jeg disse indirekte og direkte sammenligningene til Nazi-Tyskland, ikke er et godt spor. Like lite som det går an å sammenligne Norge 2008 med Tyskland 1930, er det meningsløst å sammenligne FrP med NSDAP. Tør man utfordre FrP når de er blitt store? Ja, selvsagt! Det er da vi bør gjøre det, vi burde selvsagt gjort det før, men selvsagt må man i alle fall, når et parti blir stort og inflytelsesrikt, være kritiske. det gjelder alle store partier og partier som får makt (les: KRF, venstre etc…) Men man kan jo la være å demonisere partiet og deres velgere. I den grad det erav interesse: http://www.abcnyheter.no/node/71346
FrP er ikke det nye Politisk Korrekt, og vil aldri bli det, rett og slett fordi PK opprinnelig har politiske føringer. Jeg tror det bunner i en misforståelse om at PK er det som er trendy og tillatt å mene i øyeblikket. Men man kan kanskje si at FrP er The New Black (og hvor stor er ikke ironien i det?). Sånn sett er jeg veldig enig med Avil i at det eneste riktige er å fortsette å mobbe. Gjerne mer enn før. Og oppegående er ikke et ord vi smarte og kultiverte pleier å bruke om oss selv, så det er helt greit.
Cracked actor: Nei, det Hege skriv her egnar seg ikkje til å få FrParar til å velge noko anna. Det egnar seg berre å få folk til å fnise litt. Og det eg reagerer på er at før fniste mange av slikt, no fniser nesten ingen. Eg gjer, men eg er jo veldig konservativ.
Eg samanliknar forresten ikkje FrP med nazityskland, verken direkte eller indirekte. Eg trekk berre fram at marginale grupper er lette å le rått av, mens store grupper skal me liksom respektere. Mens eg meiner det er ein dårleg regel.
Hoho, Sacca, «oppegåande». Det kan eg leve utan.
Det som er mest «fnisete» (eller egentlig: pinlig) med Ulsteins innlegg er at det hun presenterer som dannelse nettopp får meg til å tenke på en folkelig oppkomling som forsøker å fake «finkultur». Kreps og maldon-salt, liksom? Jøje meg.
Men uansett: Har det noen gang vært akseptert å mobbe mennesker som har sokker i sandalene eller kjøper billig hvitvin? Når var det greit å mobbe «folk flest»? Det har gått meg hus forbi, men så er jeg ikke vestlending. Var det OK før, da folk flest stemte noe annet enn FrP?
Såvidt jeg har fått med meg er dette med å sparke nedover i «satire» et nytt fenomen. Derimot er jeg også oppvokst med at man ikke tar FrP på alvor.
Eg har vel presisert her at når eg seier mobbing her, meiner eg politisk satire. Mobbing av typen langvarig plaging av kollega eller skuleelev, sparking, slåing, pisse i ranselen og slikt, – nei det er ikkje greit. Verken med FrP-arar eller folk som drikk Liebfraumilch generelt.
Men å tulle med, vere sarkastisk mot, le av, ja.
Å le av folk som har sokkar i sanalane er ikkje berre greit, det er nærast ein plikt.
Og det er veldig elitisktisk av deg å kalle Ulsteins utspel for å sparke nedover.
SJå, eg blei så opprørt at eg skreiv sanalane. Sokkar i sandalane. Søt, billeg kvitvin med ein slant vodka oppi for å få damene fortare på gli. Er det rart eg skriv feil.
Elitistisk, skulle det også vere.
Jo, men jeg synes likevel vi snakker forbi hverandre her.
Nok en gang: De karakteristikkene som Hege Ulstein tillegger frp-ere, omfatter mange flere (andre) enn de som stemmer frp, blant annet innvandrere, bygdeboere, eldre osv. Det er den diskusjonen jeg ønsker å ta.
Hvis vi kan la frp-diskusjonen ligge et øyeblikk – til de av dere som synes Ulsteins kommentar var morsom: Synes dere den var morsom fordi den var rettet mot frp-ere, eller fordi det generelt er greit å le av folk som ikke vet hvordan de skal spise kreps og aldri har hørt om maldonsalt?
Som jeg skrev til Avil på bloggen min: Bytt ut frp-er med innvandrer i Ulsteins tekst, så blir det ikke morsomt lenger.
Jeg mener det er et feilspor å late som om dette handler om frp. Dette er byintellektuelles, eller middelklassens, angrep på arbeiderklassen/de mindre privilegerte. Det er ikke det minste elitisktisk å si som abre at Ulstein sparker nedover.
Og uten at det er noe sentralt poeng, så støtter jeg ham også i at Ulstein fremstår som en oppkomling. Hun er krampaktig opptatt av hva som er «fint» og in og forsøker å score billige poenger ved å angripe disse andre som tydeligvis ikke har fulgt med på de nyeste trendene innenfor mat og vin.
Denne diskusjonen mener jeg griper inn i folks dypeste verdier. Synes vi det er greit å gjøre narr av andre fordi de ikke har riktige klær, ikke spiser trendy osv?
Og til Avil: Du sier at du snakker om politisk satire, og at mobbing ikke er greit: Definerer du Ulsteins kommentar som politisk satire? I så fall lurer jeg på hvor det politiske i teksten befinner seg?
Moren min går med sokker i sandalene, og jeg tror ikke hun er den eneste eldre som gjør det. Er det en plikt å le av henne? (Hun stemmer SV, forresten. Jeg vet ikke om det har noen innflytelse på vurderingen.)
«Elitistisk» er åpenbart et vanskelig ord, i hvert fall når man har det travelt.
Ja, det er di plikt å le av mor di.
Og det må då for pokker vere lov å herje og herse og le litt, både av eigne fordommar og folk som er så fisefine at det må vere grums i saltet deira og folk som berre et middagar som har navn (kjøttkakermedbrunsaus, fiskebollerikvitsaus, laurdagspizza, pølsemedpotetmos).
Eg syns det er humørlaust og keisamt å hisse seg opp over dette.
Og når det gjeld innvandrarane, så er dei etterkvart også mange nok og har sympatiske nok talsmenn til at ein kan forsiktig begynne å le av dei og.
Kvifor du skal le av mor di? Dersom me ikkje elr av folk som går med sokkar i sandalane skjønar dei aldri at dei drit seg ut. Og dersom ingen korrigerar det og snakkar om det og ler av det, så ender det opp med at alle går med sokkar i sandalane. Kva slags samfunn er no det!
Avil:
I min ideelle verden ler man ikke av folk basert på hva de har på seg. Der bryr man seg ikke om hvordan folk ser ut. Jeg har aldri likt kritikk av andres klesvalg eller utseende generelt.
Jeg synes ikke det er humørløst eller kjedelig å hisse seg opp over dette, men respekterer at du ser det slik.
Jeg synes heller ikke at folk som går med sokker i sandalene driter seg ut. Seriøst? Ønsker vi å leve i et samfunn hvor folk skal skamme seg hvis de ikke følger med på trender?
Hege Ulstein gir meg assosiasjoner til de slemme jentene i barneskolen. Det er i grunnen den nærmeste assosiasjonen jeg får, og det er vel derfor jeg mener at dette handler om grunnleggende verdier.
Og en ting til: Hvorfor skulle min mor (eller andre som går med sokker i sandalene) ha noe behov for at jeg eller andre signaliserer på en ufin måte at de driter seg ut? Det er da vel deres business om de vil gå med sokker i sandalene eller ikke? Moren min går med Birckenstock store deler av tiden av helsemessige årsaker, og liker å ha sokker i dem (det er jo for eksempel kjekt om våren og høsten eller når det er kaldt ute). Hvorfor skal andre folk få henne til å skjønne at hun «drit seg ut»? Beklager, jeg henger ikke med på logikken. Det er mulig det er jeg som er treg.
Åh, enda en ting som jeg glemte å kommentere isted (jeg var på jobben, så det gikk litt fort for seg :-)):
Hvis det er et poeng at innvandrerne må være mange og ha sympatiske talsmenn for at man skal kunne le av dem – gjelder det samme for frp? Er det derfor man kan le av frp-ere med god samvittighet? Fordi de har så sympatiske talsmenn? Igjen går logikken fullstendig tapt for meg. Jeg har nemlig aldri oppfattet frp-s talsmenn som spesielt sympatiske. My bad, antagelig.
Det vert sagt at hensikta med satiren er å fjerne glasuren på og avsløre trøstande illusjonar og koselege halvsanningar. Slik sett har satiren ein viktig funksjon, etter mitt vit. Men om han bikkar over til kun å vere eit middel til utan risiko å trakke på andre, medan den rette gjengen applauderer i bakgrunnen, stiller eg meg straks meir tvilande.
Hisoria har vel også synt oss at den gamle jesuittiske tesa om at målet heilaggjer middelet er ein heller dårleg levergel. Også om målet er eit mindre Frp, skulle eg tru.
‘Oppegående’-ordet brukte jeg mildt ironisk, og hentet det fra en av dine klakkører (Poly):
«Og ikke minst har jeg lagt merke til at folk som jeg trodde var rimelig oppegående plutselig stemmer Frp. Det er litt skremmende. Forhåpentligvis har jeg puttet dem i oppegående kategorien ved en feil?»
Håper vedkommende merker seg dette:
«Og oppegående er ikke et ord vi smarte og kultiverte pleier å bruke om oss selv, så det er helt greit.»
Og dette:
«Hoho, Sacca, “oppegåande”. Det kan eg leve utan.»
(Avil)
Så tøfler jeg ut herfra på mine sandaler – med ullsokker i. Humørlaus og tilintetgjort…
Eller kanskje jeg tar en tur innom her igjen en dag jeg er i det masochistiske hjørnet…
Om ein er så sart at ein ikkje tåler å bli ledd litt av, så kan ein nok ikkje vere her, nei. Men kom gjerne tilbake ein dag du har litt hud mellom deg og verda, Titta.
Bandanders: Dersom all humor og satire skal ha ein pedagogisk og oppdragande og opplysande intensjon (og effekt) så trur eg undergrunnshumor hadde gått gode dagar i møte.
Og Anathema: Så du syns alle skal gå rundt i kva som helst og alle skal smile venleg til kvarandre og respektere kvarandre og aldri seie eit nedlatande eller vondt ord om noko som helst folk kan finne på å tre på seg, fordi det handlar om respekt.
Ok.
Me er forskjellige og det er greit.
Eg har stor glede av å le av folk sin smak. Seinast i går hadde eg det verkeleg fint med å le av venner sin overdrivne søljebruk på dei glorete samekoftene sine. Og eg ler hjarteleg av folk som set hagenissar mellom rot og skrot i hagen sin, for ikkje snakke om digre steinskulpturar av barn-med-trillebår til å ha blomar i.
For meg er eit slikt «ideelt respektsamfunn» som du skildrar berre mogleg om ein ikkje har identitetsdanning gjennom gruppetilhøyrighet med ting som livsstil, klær og vanar som sosiale markørar, eventuelt at alle er blotta for humoristisk sans.
«Hjortheriddar! Shiny armour!»
Som om du trenger den slags da liksom…
Klart eg gjer. *blafre*
Tilbaketråkk: Klinten fra Hveten // Hvem driter seg ut, sa du?
Jeg mener at Hege Ulstein har et poeng langt inni dusteriet sitt, men det er pakket inn så mye nedladenhet at det er vanskelig å få øye på. Jeg tror altså at hun prøver å skrive om Frps krampaktige anti-snobberi, at de er så opptatt av ikke å være elitistiske og heller være så folkelig som overhodet mulig at de ender opp med en parodi-versjon av «folkelig». Da er det f.eks viktig å ikke lære seg kodene, ikke prøve uvanlig mat – i det hele tatt, det er viktig ikke å vite. Det kan jo hende Folk Flest oppfatter kunnskapen som snobbete.
Noe sånn. Personlig er jeg drittlei Ulf Erik Knudsen, f.eks, som flirende og skråsikkert uttaler seg om ting han ikke har greie på. Kultur og sånn, som jo er for snobber. Å innrømme uvitenhet er en styrke, å insistere på å fortsette å være uvitende er ikke det.
No las eg den Ulstein-kommentaren, den var då heilt konge.
Anne: Er det galt å uttale seg om ting man ikke har greie på også nå da?
Snobb!