Jah, så er døypenamnet mitt festa til bloggen. Det har no lenge vore slik at ein ikkje trong vere rakettforskar (eller romingeniør) for å finne ut at eg var meg. Ikkje har eg nokonsinne tenkt at nick var ei særleg hemmeleg greie heller, eg brukte jo same nicket overalt og heile tida og var jo meg. Men det var no likevel litt rart å hekte namnet mitt til nicket her.
Eg er ikkje akkurat den første. Bloggosfæren er stappande full av bloggar med døypenamn og telefonnummer og full adresse. Men trenden ser ut til å vere at det mest er folk på min alder som kjem ut av skapet. Mest fordi det er oss gamlingar på nett som har vore der inne i første omgang.
Folk som er omlag tjue år yngre enn meg er omlag like mykje på nett som meg. Men dei er på andre arenaer, saman med RL-vener og nettfolk litt om einanna, og reknar det som aldeles normalt å vere tilstades som seg sjølv. For dei som er vakse opp med nettet er det like lite mytisk som telefonar. Faktisk er sjølv mobiltelefonar bittelitt mytiske for oss, sidan me vaks opp med fasttelefon på eige bord i gangen og ledningar i veggen og runde skiver der ein måtte vente med å slå inn neste siffer.
Anonyme ytringar på nett forsvinn kan hende etterkvart som den oppveksande generasjonen tek over heile greia. Dei vil neppe ta slike nickfolk som oss seriøst i lengden. Like greit å komme ut av skapet.
Vårlys 
Jeg liker pseudonymet mitt, og tror jeg beholder det. Og jeg liker pseudonymet ditt også, så jeg kan ikke tenke meg at du kommer til å hete noe annet enn Avil noen gang.
Jeg strever med å sette den store skrekken i Tigerungen så han ikke logger seg inn på Cartoonnetwork.com med fullt navn. Muligens kommer det ikke til å hjelpe, men jeg prøver.
Snart er han vel stor nok til å finne ut at jeg skriver om ham på nett. Da er det mulig jeg blir nødt til å opprette en helt anonym blogg på wordpress. Det er nemlig mulig han ikke synes de historiene er like søte som jeg synes… 😉
Fnis. Eg er no Avil då, så kan kyrkjebøkene og folkeregisteret meine kva dei vil.
Jeg har lurt på å ta Iskwew som mellomnavn selv, altså. Lurer på om de hadde godtatt det?
Dei har mjuka veldig opp.
Hmmm 🙂 Kanskje jeg skal prøve det!
Men nå er det natta.
Takk for formidling av stor innsikt i tråden min i dag. Det er slike dager jeg er glad for at jeg blogger 🙂
Du er no fin, og veldig god å ha her ute på det ville Internettet. *s*
Og natta!
Sov godt, Avil!
For mange av oss som har eget domene, er det lett å finne ut hvem vi er.
Og når det gjelder det å gjemme seg bak et nick, hadde jeg aldri fått det til. Særlig ikke om jeg fortalte hva min kommende bok heter 🙂
Jeg angrer egentlig en god del på at jeg sluttet å bruke nicket mitt; det hadde en sammenheng med å starte NorBlogg, og da syntes jeg måtte bruke navnet mitt for at folk skulle forstå at det var meg.
Men jeg føler veldig i ettertid at jeg mistet litt av identiteten min ved å ikke bruke det. – Har aldri gjort noen hemmelighet av mitt egentlige navn, men.. vanskelig å forklare egentlig.
Kristin: Eit nick ein har brukt lenge er jo like «deg» som eit kallenamn/kjælenamn alle brukar. Eg har nettvenner eg har kjent i sju år, og dei kjenner meg som Avil. Nokre av dei kaller meg Avil når me møtes også, fordi dei ikkje klarar venne seg til at eg heiter Kristine. 🙂
Jeg måtte nok tenkt meg om hvis jeg skulle treffe deg for å tenke at du ikke heter Avil. For du er Avil for meg. Hjemme omtalere vi bloggere som bloggenavnene sine, selv om det hender vi feks sier «Virrvarr-Ida».
Jeg vurderte å blogge under eget fornavn da jeg lagde den nye bloggen min i fjor. Men så kom jeg på at fornavnet mitt allerede var «opptatt» som blogg-nick og da ble jeg værende Delirium. Som har vært nettnavnet mitt lenge og jeg ville nok snudd meg på gata hadde noen ropt Delirium etter meg…
Det har hendt at folk har sagt «Avil?» når eg møter «framande» i byen. Og eg seier utan å stusse «ja?».
Så det var nytt det? Jeg hadde et raid i bloggen dinfor noen dager siden (og storkoste meg med tegnseriene dine), og da så jeg også fullt navn og yrke og alt slikt, og tenkte det var «gammelt nytt».
Jeg har som Kristin også en sånn «savner nicket mitt» når jeg bruker Beate.
Og det er klart at Avil er hundre ganger bedre enn fru K-ett eller annet Tofte. Eller hva det var.
Det er jo folk som ikke aner hvem jeg er med mindre jeg bruker nick.
Sjølvsagt.
Jeg har det litt motsatt. Har vokst opp med et kallenavn, og synes derfor det er godt og kunne bruke sitt ordentlige navn på nettet!
Mitt døpenavn blir liksom mitt nick, siden jeg i RL «heter» noe annet 🙂
Beate: Nytt o gnytt fru Blom, det nye er vel berre sida med presentasjon. Namnet og nicket har vore lenka saman heilt sidan gamlebloggen blei kjent i avisene.
Vi burde gjerne starta ein klubb for psykologar som bloggar på nynorsk? 😉
(elles lurte eg litt på om fotografen som har tatt pressebileta dine ikkje skulle heite Paal Audestad i staden for Paul Augestad, kan hende P. A. er eit vanleg fotografnamn). Paal er i alle høve ein flinking.
Haha, eg er den sløvaste på rettskriving. Stakkars Audestad. *iler inn og rettar*
Nynorske bloggar skrive av psykologar er heilt klart siste nye for kvalitetsbevisste folk.
avisartikkel? link?
Åh. Det.
http://avil.wordpress.com/dette-skriv-pressa/
Jeg synes det er litt magisk at du er psykolog. Hvis vi havner i Tordenbloggen-show-down igjen, så må jeg lage en Avil-Virrvarr-tegneserie med meg som Arkham Asylum-lunie på en divan og deg som superfreudiansk psykoanalytiker
Haha, nei, eg kan lage gestalt-teikneserie der du skiftar mellom kjenslevirrvarr og tenkevirrvarr og begge to fintar meg fullstendig ut og er smartare og kulare enn meg på kvar sin måte.
Psykolog, ja.
Eg har tenkt litt på det. At medan ein lensmansbetjent hadde vaktansvaret for 12 kommunar samstundes i Sogn og Fjordane. rykte to psykologar (avil og arild)ut i helga for å roe ein bloggar som eigentleg skreiv som han gjorde avdi han ikkje fann på noko anna å skrive om akkurat då.
Avil og Arild veit å prioritere det som er viktig.
Tilbaketråkk: Tilbake til webrøttene | aka zhayena
Høyr. Høyr.
Avil først, Arild etter.
(seinvakt, kan det virke som)