Hm. Hvor ukjente ord snakker vi om, egentlig? Jeg mener – om vi skal ta med alle ord folk flest ikke kjenner betydninga av, reduserer vi vel antallet gode bøker i verden litt mer enn godt er.
Men graf-folka har vel et poeng: Trenger du ordliste-appendiks for å komme deg gjennom en roman, er det ikke nødvendigvis et kvalitetstegn …
Avisene finn ikkje på ord, dei finn berre på ordsamansetningar. Noko som er lov på norsk og eigentleg fantastisk.
Nei, altså, funne på og funne på, fru Blom. Keltiske ord, til dømes. Som eg brukar, men som er forklart frå samanhengen, og som eg på ingen måte forventer at lesaren verken skal kjenne frå før eller slå opp. Eg likar dei berre. Og nokre av folka mine trengte dei. Og eg kan ikkje finne på eit heilt nytt språk, har prøvd og det er ikkje mi greie.
Eh, dette går så bra, så!
Det er jo ikkje som om alt her i verda følgjer eit skjema dikta opp av ein-eller-annan, uansett! Og han skriv jo at Tolkien er eit unntak. Korfor skulle ikkje Tofte vere Noregs friskare, kvinnelege svar på Tolkien?
Tilfeldig forbipasserendesaid:
Ja, nei … Som arkeolog og fantasyforfatter må jeg innrømme at jeg har en viss svakhet både for gamle og oppdikta ord, men helt nye språk er vel for de enda mer spesielt interesserte.
P.S. Det jeg egentlig hadde håpet på, var noen eksempler 🙂
Tilfeldig forbipasserendesaid:
Forresten er vel i grunnen alle språk oppfunnet om man går langt nok tilbake i tid – med mulig unntak av onomatopoetika … (fint ord, forresten)
Jeg synes spesielle sverd skal ha navn; dette ligger jo i kulturhistorien vår også. Når er sverd får navn, så vet vi at det er rått.
Andre ukjente ord kommer helt an på hvordan de er brukt; jeg reagerer egentlig ikke så veldig på rare navn eller at enkelte ord blir brukt som begrep på ting vi ikke har i vår egen verden. – Men jeg misliker det hvis det høres ut som noe Tolkien lagde.
Men jeg tror, som sagt dette er myntent på Anathem.
Det er en bok som er ganske vanskelig å lese om man ikke er engelskspråklig, eller nærmeste engelskspråklig, fordi man ikke helt vet hvilke ord som er konstrulert for boka, og hvilke som bare er hentet fra Stephensons svært gode og store engelske vokabular. Barokktriologien har bare engelske ord, men er tung å få med seg uansett om man skal prøveå få med seg alt. Men dette…. her er det altså det samme rike vokabularet, samtidig som handlingen foregår på en annen planet, og mange vanlige ord er byttet ut med konstruerte ord. Ala eksempelet fra under grafen. Altså barn heter ikke «children» men «farmlings» osv osv.
(Vi fikk forøvrig to eksemplarer i posten, så om noen vil kjøpe den andre er den til salgs, ett par tiere under amazonpris.)
Hm. Hvor ukjente ord snakker vi om, egentlig? Jeg mener – om vi skal ta med alle ord folk flest ikke kjenner betydninga av, reduserer vi vel antallet gode bøker i verden litt mer enn godt er.
Men graf-folka har vel et poeng: Trenger du ordliste-appendiks for å komme deg gjennom en roman, er det ikke nødvendigvis et kvalitetstegn …
Det er vel ord ein heller ikkje finn i ordbøkene det er snakk om her. Ord ein finn på heilt sjølv.
5 ord? Det bør da være en veldig smal sak? Avisene finner jo på nok per uke til at Nytt på nytt har minst 2 slike hver fredag.
Hvordan kan ord du finner på helt selv være gamle?
Avisene finn ikkje på ord, dei finn berre på ordsamansetningar. Noko som er lov på norsk og eigentleg fantastisk.
Nei, altså, funne på og funne på, fru Blom. Keltiske ord, til dømes. Som eg brukar, men som er forklart frå samanhengen, og som eg på ingen måte forventer at lesaren verken skal kjenne frå før eller slå opp. Eg likar dei berre. Og nokre av folka mine trengte dei. Og eg kan ikkje finne på eit heilt nytt språk, har prøvd og det er ikkje mi greie.
:stivt smil:
Eh, dette går så bra, så!
Det er jo ikkje som om alt her i verda følgjer eit skjema dikta opp av ein-eller-annan, uansett! Og han skriv jo at Tolkien er eit unntak. Korfor skulle ikkje Tofte vere Noregs friskare, kvinnelege svar på Tolkien?
Ja, nei … Som arkeolog og fantasyforfatter må jeg innrømme at jeg har en viss svakhet både for gamle og oppdikta ord, men helt nye språk er vel for de enda mer spesielt interesserte.
P.S. Det jeg egentlig hadde håpet på, var noen eksempler 🙂
Forresten er vel i grunnen alle språk oppfunnet om man går langt nok tilbake i tid – med mulig unntak av onomatopoetika … (fint ord, forresten)
Du får kjøpe boka! *lur kremmer*
Jeg har begynt på Anathem, og jeg kan skjønne at noen i frustrasjon lager en slik graf etter å ha begynt på den. Jah.
Jeg synes spesielle sverd skal ha navn; dette ligger jo i kulturhistorien vår også. Når er sverd får navn, så vet vi at det er rått.
Andre ukjente ord kommer helt an på hvordan de er brukt; jeg reagerer egentlig ikke så veldig på rare navn eller at enkelte ord blir brukt som begrep på ting vi ikke har i vår egen verden. – Men jeg misliker det hvis det høres ut som noe Tolkien lagde.
Men jeg tror, som sagt dette er myntent på Anathem.
Det er en bok som er ganske vanskelig å lese om man ikke er engelskspråklig, eller nærmeste engelskspråklig, fordi man ikke helt vet hvilke ord som er konstrulert for boka, og hvilke som bare er hentet fra Stephensons svært gode og store engelske vokabular. Barokktriologien har bare engelske ord, men er tung å få med seg uansett om man skal prøveå få med seg alt. Men dette…. her er det altså det samme rike vokabularet, samtidig som handlingen foregår på en annen planet, og mange vanlige ord er byttet ut med konstruerte ord. Ala eksempelet fra under grafen. Altså barn heter ikke «children» men «farmlings» osv osv.
(Vi fikk forøvrig to eksemplarer i posten, så om noen vil kjøpe den andre er den til salgs, ett par tiere under amazonpris.)