Eg les Kurtby for mann og barn.

Eg ler mest, og ungane må forsikrast iblant om at det er galskap, det me les. Men den er verkeleg genial. Innimellom alt det skremmande alvoret kjem til dømes Bruse-Kurt i tankar om at han kan lage brus og selge dyrt til dei andre tullingane i sekten, om han kallar det Kristi Brus.

Erlend Loe sine Kurt-bøker er noko av det beste som har skjedd høgtlesande småbornsforeldre her til lands. Og Kurtby gjev absolutt rom for felles refleksjon med borna om folk som trur dei veit meir om kva Gud vil enn andre folk, og Helvete og tungetale og vaksendåp og sekter og manipulerande folk og folk som berre gjer som andre seier. Det einaste eg manglar er eit piano, for eg kan spele, men ikkje synge, etter notar. Og den der songen om knipsing på tissen har litt for mange vers til å berre bli lest høgt.

Løp og kjøp.

Advertisements