Virrvarr har utfordra meg til å presentere min muse. Eg har tenkt. For dette var ikkje lett.
Kvifor skriv eg?
Kva er drivkrafta, inspirasjonen, kva er aktivert i meg når eg skriv?
Eg er.
Og du er.
Og dette:
Min indre lesehest.
Uro. Kjensla av ei stikkande, glødande kule av noko levande midt i glidande gele av likesæle.
Forfattarar som har rørt ved meg med tekstane sine.
Forteljarglede.
Engasjement. Fellesskap gjennom å dele kva eg meiner med andre. Med dei som er samde og med dei som ikkje er.
Trongen til å utforske.
Ein måte å redde meg sjølv.
Reklamer
Eg klarer ikkje å setje ord eller bilete på dette muse-greiene. No synest eg du var flink.
Dette var skummelt vanskeleg. Men eg prøvde å vere ærleg.
God besvarelse, jeg er ikke forfatter en gang, men fniste gjenkjennende til alle sammen!
Hva med snekkere, inspirerer de deg også? http://www.aftenposten.no/forbruker/jobbogstudier/jobb/article2772490.ece
Kan du fortelle meg hvordan jeg gjør et ord om til en link? Slik at du nå kunne trykket på «snekkere» i stedet og kommet til artikkelen.
Ole: Bytt ut ( med så skriver du bare:
(a href=»link til artikkel»)navn på artikkel(/a)
Da vil bare navnet på artikkelen vise i posten, og du får opp artikkelen ved å trykke på det.
Ah. Kode, Ole.
Det minnea prøver å vise er at dersom du skriv det ho skriv, og byttar ut sånn halvmåneparentes med hakeparentes (du veit, dei der «større enn og mindre enn»-hakane) så blir det bra. Men kommentarfeltet sensurerer alle forsøk på å vise dei fram, så lat oss håpe me kan kommunisere verbalt. Hoho.
Snekkarar som særgruppe har gjort lite for meg reint musisk.
jeg hadde også en stilling ledig hos meg, kanskje jeg skal besette den selv?
god musisk søndag.
ps. langt og lengre enn langt senere, har det gått opp for meg hvor knakende god du er til å tegne.
kudos.
Takk, caterina!