Det er lett å spissformulere seg når ein er sinna og skriv blogg. Og det kan vere vanskeleg å vite heilt kva ein skal skrive etterpå. Eg ser mange løyser slike kniper med å legge ut bilete av katten sin, noko som er litt vanskelegare for meg. Heimen min har kvinne og peis, men ingen katt. Eg burde kan hende peisblogge litt.
Uansett.
Eg meiner det såkalla alternative markedet burde gå gjennom same vitskaplege vaskemaskina som psykologifaget har gjort. Nettopp fordi psykologiske behandlingsmetoder har vore så «individuelle», vage og mytiske, og fordi dei teoretiske overbygningane har vore nærast magiske (kva anna skal me kalle Freud og Jung sine forklaringsmodellar?), og fordi faget har hatt så inderleg godt av alt arbeidet forskninga har gjort og framleis gjer, meiner eg det er naturleg å samanlikne. For femti år sidan hadde «alle vunne og alle skulle ha premie», men slik er det ikkje lenger. Det er større forståing for kva ein faktisk gjer og kva som faktisk virkar og kvifor det virkar. Framleis er det ein lang veg å gå, framleis driv klinikarane med mykje som virkar, men som forskarane kallar «fellesfaktorar» og som forsvinn litt i diffus tåkeheim.
Eg unner healarane og auralesarane og resten av kostebinderiet det same. Finne ut kva som virkar og kva som ikkje gjer. Finne ut kvifor. Luke ut alle dei som berre driv med tull. Publisere artiklar om kva ein driv med, debattere med andre, skape system og felles undring, systematisere funn og ta del i andre sine erfaringar.
Når Bjarne Håkon Hanssen flirer av kritikken tek han verken vitskapen eller dei alternative folka alvorleg.
Sånn, der fekk eg visst sagt noko av det eg hadde på hjarta likevel, heilt utan katt.
På mandag begynner eg i jobb igjen, denne gongen med psykisk helsevern for born.
Eg venter framleis på språkvasken, og har sikra meg arbeidsplass på Litteraturhuset dei travle seks dagane mellom tilbakemeldinga frå språkvaskaren og leveringsfristen til korrekturlesaren.
No skal eg ete lunsj med mor mi. Sola skin, og eg har snøklokker i hagen.
God helg!
Snøklokker? Å, no sakna eg Vestlandet. Eg får håpe der er snøklokker på min heimsens plen når eg fer heimover neste helg!
Når du er i Oslo må vi møtast! Ta kontakt, sant?!
Snøklokker i hagen alt?! Nå fikk jeg lyst til å flytte… Skal bare ta med meg ett stk økologisk melkebruk på 400 daa og en sånn ca 1200 mål utmark. Det burde da la seg gjøre.
Lykke til med jobbstart!
Dette er gåva me får, som takk for å halde ut storm og regn heile hausten.
Eg gjev melding når eg er i vinterbyen!
KEE: Takk!
Jeg kunne også virkelig tenkt meg en ordentlig undersøkelse på dette. Jeg har vokst opp med og har «det alternative» rundt meg. Og jeg ser jo at noe funker, og så tenker jeg at «hvorfor det?» «Hva er det som egentlig skjer her?»
Du kan lage en bloggpost om Mads Larsen. Det burde samle leserne.
Men det er imponerende at du holder det gående. Hver gang jeg skrev en idiotisk post slettet jeg bloggen min og gikk og surmulte. Nå lar jeg bare være å blogge. (Ikke dermed sagt at du har skrevet en idiotisk post – jeg er selv grundig lei av Snåsamannen. De ekte legene, som redder liv daglig, får ikke bøker og avisartikler skrevet om seg. «Haukelandsmannen fjernet en nyrestein kirurgisk!» – – «Hadde bihulebetennelse – ble helbredet av lege»)
…det med kattene, var det forresten en referanse til galfisk.com/ sitt siste stunt, eller er det et sammentreff?
Jeg synes dette var et godt alternativ til katt. Det er en fin kommentar om akkurat dette temaet på forskning.no i dag også. Forøvrig anbefaler jeg katt likevel. Man kan både skrive fornuftige ting og vise bilder av katt.
P.S. Misunner deg snøklokkene litt, men er egentlig ganske fornøyd med snø også.
Du har tålt mykje for dei snøklokkene, så den gleda unner eg deg fullt ut. God tur til Oslo!
Du Ole, du Ole:
“Hadde bihulebetennelse – ble helbredet av lege”
Eg ler meg skakk.
zhayena: Nettopp. Manglande nysgjerrighet er noko av det eg forstår meg minst på.
Ole: I fare for å gjenta meg sjølv. Du er fin, du. Men galfisk, har han også begynt med katteblogging, altså?
Isobel: Eg blogger litt om ungane i blant, det får halde. 🙂
Alt godt: Eg fortener til og med krokusspirene, faktisk. Og takk.
Ole og Aina: Eg kan i grunnen stå fram med den mirakuløse historia om då eg hadde vondt i ryggen og fekk hjelp av fysioterapeut. Kanskje det blir bok av det.
Det er bedre å spissformulere seg i en blogg en å snakke visvas i en avis.
~ gammelt bloggjungelordtak
(‘en’ #2 skulle selvsagt være ‘enn’)
Å! Ja, der har du bokmateriale, veit du! Og eg som fekk antibiotika den gongen!
Undre: Eg føler eg ligg nokre hestehovud framfor den haldne mannen i Lommedalen, i så fall.
Aina: Dette blir julesalg!
Vitenskapelig vaskemaskin. Den skal jeg tegne, Avil.
Kan du køyre eit religionsprogram på den også, Virrvarr? Skånsomt, sjølvsagt, som ei ullvugge?
God idé! Vitenskapelig vask kan vel ikke være et kvalifisert angrep?
(Jeg vil oppfordre til applaus for det mest idiotiske lovforslaget Norge har sett på lange tider, som dog må innrømmes å være en vellykket avledningsmanøver i forhold til finanskrisen. Island har noe å lære av oss)
Eg lar berre Anders Heger seie det.
http://www.dagsavisen.no/meninger/article395432.ece
Hm jeg er blitt en rød alien med tre øyne, en antenne og en krusedull i stedet for bein. Hvor ble bildet mitt av mon tro…
Tilbaketråkk: Fra heksebrenning til latterliggjøring?
Det er alt for få medlemmer i Foeningen Skepsis for tiden! Meld dere inn, folkens!