Før eg slettar heile innboksen på mobilen min (eg elskar det, det kjennest som å rydde, gjer det kvar veke!), føler eg for å forevige nokre av siste vekes meldingar.

Frå verda der ute, til meg.

«Går det an å ha støvletter utenpå olabukser nå? Eller er det ut? Hilsen nyseparertsjekker på vei til lønningspils.»

«Har du brus? Har du drukket den opp?»

«De er ganske klamme, om det er noen trøst.»

«Søteste forfatteren som leverer når hun skal!»

«Jeg er på plass. Dette til orientering. Jævli digg med vin nå gett.»

«Nu skrider mine lange, vakre ben mot litteraturhuset.»

«Hei! Jeg holder på å lese boken din og jeg ville bare si at den er helt fantastisk! Den er så fin og gir meg skikkelig leserglede, noe ikke mange bøker gjør..Uansett måtte eg bare si det 🙂
Hilsen Heidrun»

Fin verd. Fine folk.
No har eg forsiktig helt alle Tyrkisk pepperane over på ein boks, for å få tak i pulveret som ligg i botnen av posen. Dette til orientering.

Advertisements