To kvinnelege journalistar i to av landets mest seriøse aviser har no referert same sak. Begge unngår å reflektere over kva dei oversetter, og begge blir dermed talskvinner for arkaiske og undertrykkande haldningar til kjønn, makt og seksualitet.
Dagsavisen var først ute. 06.05.09 refererer Heidi Katrine Bang til ei sak frå den franske avisa Libération, og ho velger å køyre saka fram som forskingsresultat:
(…) en fersk oppdagelse fra det britiske trendforskingssenteret Future Foundation: Den nye mannen er verken metroseksuell eller noen muskelbunt på klubbejakt etter mammuter. Mannen anno 2009 er gastroseksuell.
Ifølge definisjonen er dette en enslig mann i alderen 25 til 44 år med trang til å iføre seg forkle og skarpe kniver bak gryter med mye damp. Matlagingens formål er ikke å mette magen (man er da ikke noen simpel husmor…). Nei, matkunstnerens ønske er nytelse, ros, anerkjennelse – og å få middagsgjesten til sengs.
Kokkeforførerne har, ifølge rapporten, vokst i antall i takt med kvinnefrigjøringens frammarsj. I Frankrike, for eksempel, var det i 1997 kun 28 prosent av landets menn som så seg i stand til å lage middag minst en gang i uka. I dag er andelen økt til 51 prosent.
Men ho referer ikkje til forskning. Ho refererer til ei fransk avis som har valgt ei vinkling på saka som burde interessere Dagsavisens journalist meir enn det faktum at menn no lagar mat til kvinnelege gjester. Libération si forståinga og formidling av desse forskningsresultata blir verken drøfta eller stilt spørsmålsteikn ved. Den skin berre gjennom i den vidare refereringa:
(…) gastroseksuelle Sebastien (36), som ifølge avisa Libération ikke legger skyld på hva det hele egentlig koker ned til:
«Soverommet er jo kun noen meter fra kjøkkenet. Når en middagsinvitasjon først er akseptert, lykkes jeg i 75 prosent av gangene den første kvelden. Totalt lykkes jeg 95 prosent».
Over to veker seinare kjem Bergens Tidende sitt referat, ved Cathrine Hansen. Ho oppgir kjelder: Libération, Future Foundation: «The Emergence og the Gastrosexual», Eurostat.
Saka står i BT Magasinet laurdag 23.05.09, kun papirutgåva. Eit fyldig referat frå den såkalla gastroseksuelle Sebastien, som i dette referatet skal ha sagt at:
Etter middagen lykkes jeg med å få 75 prosent av kvinnene til sengs første kveld, og 95 prosent totalt.
BT refererer også til Libération sine to andre intervjuobjekt som også forfører ved matlaging. Heller ikkje her blir det stilt eit einaste spørsmål eller lufta ei einaste refleksjon ved det formidla synet på menn, kvinner, sex og vilje. Det næraste Hansen kjem å legge til si eiga refleksjon finn ein i den humoristiske avsluttande setningen:
Det store spørsmålet du nå sitter igjen med, er vel om han også leverer de andre varene.
Nei, Cathrine Hansen. Det store spørsmålet eg sit att med er korleis to journalistar i to av landets mest respektable aviser ukritisk kan referere angiveleg forskning sett inn i ei opplagt spekulativ og kjønnsdiskriminerande ramme.
At denne Sebastien (36) ikkje sjølv reflekterer over korvidt dei kvinnene han ligg med sjølv kan ha eigen vilje, makt og råderett over eigen kropp, lyst og seksuelle handlingar, er forsåvidt trist for han sjølv og dei han ligg med. At franske Libération lagar ei sexy sak på dette, og introduserer gastroseksuell som ny trendkategori ved hjelp av slike anonymiserte menn som lagar mat før dei puler, er forsåvidt også verd merksemd, om ein er fransk.
Men Dagsavisen og Bergens Tidende velger altså å vidareformidle saka, tilsynelatande som ein sommarlett og sexy liten magasinsak.
Er det slik desse journalistane tenker at verda er?
At kvinner let seg invitere heim til menn utan på førehand like han, ville han, ha lyst til han? At kvinner let seg overtale til å bli med menn heim ved hejlp av sleipe og manipulerande replikkar, for deretter å synke saman under hans kyndige forføringskunster? At om mannen «spiller på den psykologiske effekten» (BT) vil ho late seg forføre til sex ho elles ikkje hadde lyst til?
Eller er kvinners lyst ein reaksjon på mannens forføring? Er det mannen som seksuelt aksjonerer, mens kvinner let seg fylle av re-aksjon?
For om de ikkje tenker slik, Hansen og Bang, kvifor let de slike haldningar passere gjennom omsetjing og desk utan spørsmål?
Og om de sjølve faktisk meiner de har makt over eigen kropp, at de sjølve er aksjonerande, villande og tenkande subjekt, korleis kan de åtvare kvinner mot forføring?
Eg avslutter med Dagsavisen si avslutning:
Og selv om verdien av studien kan diskuteres, bør det være ekstra grunn før sommerferien til å advare mot menn som lokker med denne replikken: «Vil du være med hjem og se på kasserollene mine?»
Vårlys 
Jeg håper de aktuelle journalistene leser denne posten. Godt skrevet og betimelig kritikk.
Hm, jeg visste ikke at Rune Rudberg var en mesterkokk… Bra skrevet!
Hva søren skjedde med frimerker? Takk for god post!
Jeg fikk ikke mat engang. Jeg føler meg utnyttet på det aller groveste.
Du er den lettlurteste.
Jeg er jo ganske god til å flåse, så nå tror jeg kanskje jeg vet hvor jeg skal søke min neste jobb. BT – rydd et kontor til meg!
Dette hadde jeg ikke forventet meg av Dagsavisen… 😦
Og så, berre for å skifte perspektiv ei lita stund: Burde eg, som er lukkeleg gift og som har planlagt å halde fram med det, vere varsam med å gå ut med at eg er medeigar i ei Jamie Oliver-steikepanne og ein svært skarp kniv ?
Eg tviler på at ein treng vere varsam, verken når det gjeld å lage god mat eller freiste vere romantisk og forførande. Einaste ein treng vere varsam med er å anta at den som let seg imponere er viljelaus.
Ja, burde vi ikkje vere komne så langt at vi, inkludert journalistane (som ut frå opptakskrav til utdanninga skulle vere blant dei mest intelligente i kongeriket) er samde om at vi i utgangspunktet er tenkande vesen med eigen vilje og som er ansvarlege for eigne handlingar enten vi no er imponerte eller animerte ?
Gastroseksuell, jammen sa eg smør. Er det noko nytt det, at seksuell legning vert kartlagt ut frå kva sjekketriks ein nyttar ?
«(som ut frå opptakskrav til utdanninga skulle vere blant dei mest intelligente i kongeriket)»
Betyr dette at nivået på menneskehetens inteligens er lav, eller at inteligens er oppskrytt, eller betyr det rett og slett ingen ting?
Desse journalistane er nok aldeles oppegåande, men i blant kan ein la noko passere heilt urørt av den indre sensuren. Då kjem bloggevaktbikkjene og gøyr, og så får me håpe det kan høyrast, og at me ikkje bjeffer fånyttes her utanfor pressa.
BT er ikke en av landets mest respektable aviser (Morgenbladet og Klassekampen er f.eks. mye bedre kandidater). BT er en tabloid tulleavis.
Men Avil, det er jo ikke snakk om viljeløshet. Noe skal man gjøre for å imponere det motsatte kjønn, og det har jo i uminnelige tider vært OK for kvinner å benytte denne metoden for å tiltrekke seg menn (veien til mannens hjerte går via magen). Hva er, i dine øyne, respektable fremgangsmåter for å oppnå en seksuell relasjon med en person du interesserer deg for? Det er jo fullt mulig å betrakte for eksempel dype eksistensielle samtaler som «overtalelse» overfor det annet kjønn. Noen snakker seg i seng, andre spiser seg dit.
Hvis ankepunktet ditt derimot er at det er galt å være promiskuøs (nok til å lage statistikk av seksualiteten din) og at du går ut fra «den ene store kjærligheten»-prinsippet kan du gå og stille deg i det nymoralske hjørnet sammen med Nina Karin Monsen.
Jeg kan ikke lage mat og mistrives sterkt på kjøkkenet, men jeg ville ikke hatt moralske kvaler i forbindelse med å servere god mat til en potensiell partner for å vise henne hva jeg kan (eller ikke kan, som er tilfellet med meg).
Gratulerer med bokutgivelse forresten, jeg skal kjøpe den når studielånet kommer i august 🙂
Jeg visste ikke at jeg kunne få mat først.
Ole: Eg håper verkeleg ikkje nokon les meg dit at eg fordømmer «promiskuitet», som elles er eit fordømmande tulleord i seg sjølv.
Og menn og kvinner må gjerne få stå på hovudet og jodle for å imponere kvarandre. Poenget mitt var ganske enkelt: Ein har laga noko statistikk på at menn no lagar meir mat enn før, og at dei også lagar mat når dei skal imponere damer. Men denne franske avisa har nytta statistikken (og det spekulative omgrepet gastroseksuell, som kanskje til og med er henta frå denne «forskningsrapporten – noko eg ikkje har sjekka, eg kan ikkje fransk) til å skrive om den førseksuelle atferden som om det er menn som vil ha sex med kvinner, og kvinner som let dei få lov alt etter kor snedige forførarar menn er.
Noko som i seg sjølv gjer menn til handlande subjekt og kvinner til manipulerbare objekt, og som dermed forutset at kvinnene som takkar ja til middagsinvitasjonar slett ikkje på førehand har tenkt seg å pule, men ender med å gjere det likevel, då dei blir «psykologisk» manipulerte.
Eg vil tippe at dei 75 prosenta som puler denne Sebastien etter maten reint faktisk syns han var ganske attraktiv, og såg middagsinvitasjonen som ein mulighet for å ligge med han.
Undre: Joda, visst kan ein få mat. Det fins til og med lange tradisjonar for å utsetje samleie med å gå på kino først, for deretter å ete noko, før ein endeleg får sex.
Det må jo være litt trist for Sebastian om han tror at den eneste grunnen til at damene går til sengs med ham er at han har gitt dem mat.
Jeg tror vi er foret med så mye fjas fra media at vi er sluttet å reagere. Selv kvinnelige journalister har sovnet i timen. Hallo. Våkn opp. Takk til deg som våknet, forresten.