Det er ikkje alltid like lett, dette. Eg er kvinne. Eg har skrive bok. To av dei sentrale personane i boka er jenter. Det er mange andre med. Gutar, menn.

Dagsavisen spør meg: Les kvinner lite fantasy?

Og:  Syns du kvinner bør lese fantasy?

Eg svarar.

Kvifor er det mange av dei som skriv fantasy som er menn? Eg burde sikkert sagt: Mange forfattarar er menn.
Men eg sa omlag dette: Fantasy er tradisjonelt skrive av folk med svært lang utdanning, sære interesser, folk med grader i lingvistikk og historie. Folk med tid til å lage seg store, omfattande prosjekt. Fantasy krev både mykje viten og mykje arbeid. Før var slike folk oftast menn. No kjem det nok etterkvart kvinner. Slike priviligerte kvinner som eg, som har universitetsutdanning, og som drit i husmorgjerningen og som tillet meg å sitte på heimekontoret med bokbunkar og dyrke eigne interesser. Slikt kjem det kan hende også meir fantasy ut av.

Eg veit ikkje korleis eg skulle sagt dette annleis. Men eg meiner framleis ikkje at Song for Eirabu er mest for kvinner.

Dagsavisen240609

Advertisements