Tímabundin

Bókin er út, ég hef ekki fengið einn endurskoðun, veit ekki hvað ég á að skrifa eftir, hafa þúsund hugmyndir, en enginn þeirra er eins og eitthvað sem ég myndi nota þrjú eða sex ár.
Sinnuleysi og tregðu tekur mig, það er ekki slæmt staður til að vera, en það er skrítið.
Ég held að ég hefði talið betra ef ég gæti Íslands.
Ég held að ég hefði fengið þig núna ef ég hund.

Ting å gjere

Når ein er ferdig med et gigantisk, tidkrevjande prosjekt og slutter å røyke samstundes, får ein veldig mykje tid. Veldig.

Slikt kan ein bruke til så mangt.
Til dømes:

• Lese lange romanar som har støva ned på nattbordet
• Gå tur i skogen med ungane
• Luke i kjøkenhagen til ektefellen
• Vaske krokar i huset som ikkje er blitt vaska på årevis
• Halde skittentøybunken nede på eit minimum, og alt det reine pent samanbretta i skapa det eigentleg høyrer heime i (framfor at ungane går og rotar i reinebunken om morgonen)
• Ro ut med pappa og fiske ein heil regndag, utan å få anna enn ein enkelt makrell, og vere samde om at det var ein gild tur
• Spele poker
• Og yatzy
• Sove middag
• Bli ganske god i bogeskyting på Wii
• Og sverdkamp
• Og surfing
• Lese avisene skikkeleg og til endes
• Rydde i rekneskap
• Svare på epostar
• File negler
• Ingenting

Berre fordi det er sprøtt

Ikkje fordi det er representativt eller forståeleg eller særleg sannsynleg at nokonsinne skjer igjen.

Berre fordi det er sprøtt.

 

Hahahaha!

Fest!

Då er det berre ei veke til Song for Eirabu, Vargtid, blir kasta til ulvane (dykk).
Midtsommarnatta 20 juni held eg bokslepp og drikkeblot for Eirabu på Last train, sånn omlag frå klokka 19.30.
Det blir dampande dikt og underleg musikk, sveitte kvinner og skjeggete menn.
Eg gleder meg sånn. Kom.