Mac og Caterina og eg såg kongen, dronninga, Åse Kleveland, den kanadiske presidenten og ein tamburmajor på Litteraturhuset.
Me blei passa på av hundre politifolk og ein bråte sånne Men In Black-folk då me var ute og røykte.

Me fann eit parkeringshus nær Mono.

Ragnar Hovland kjente meg igjen. Sjølv om eg var pinleg og fæl då eg møtte han for tre år sidan (og berre ville snakke om jobben min), så var det liksom litt fint. Han er jo ein lys levande helt.

Eg las utan å vere alt for synleg nervøs.

Eg fekk møte ei venninne sin kjærast for aller første gong, og han viste seg å vere utruleg hyggeleg.

Det var så utruleg mange kjekke folk.

Eg var lukkeleg.

Tegnestift har teikna meg. Eg har for første gong møtt Oda Bharfot og Fr.Martinsen og Kvinnekonger, og ein bråte andre brillefine folk. Fine damene Rullerusk og Aina og Beate var der også, og dei har blogga i dag om korleis dei opplevde arrangementet.

Eg drakk kaffi i sola i dag.

Eg spiste lunsj på Gyldendalhuset mer redaktøren min, forlagsredaktøren (sjefen) og presse-mannen til Tiden, og eg var fyllesjuk og usamanhengande og skamlaus, og dei vil ha fleire bøker, og det er heilt på ordentleg alt saman.

Og no er eg heime igjen, og det er også fint.