Virrvarr har utfordra meg og andre til å engasjere oss i fildelingssaka. Greit, her kjem det.
Eg forstår at ungdommar med dårleg råd lastar ned gratis film og musikk, kopierer lærebøker og lar vere å betale NRK-lisens. Eg har vore der sjølv.
No betaler eg for filmar, bøker og musikk, og eg betaler lisens. Fordi det er rett, og fordi eg har råd, og fordi eg er blitt vaksen og då stig ein eit level når det gjeld å ta ansvar og gjere opp for seg.
Eg var på kafe med Virrvarr for nokre dagar sida. Ho refererte til eit døme kring fildeling som nokon hadde komme med: At om Sponheim var for gratis fildeling, så kunne dei jo berre stjele sauene hans og så kunne han sjå kor kjekt det var. Men det var ho uenig i, for greia måtte vere å samanlikne med å putte sauene til Sponheim inn i ein boks og kopiere dei uendeleg opp, og stjele kopiane.
Musikk og bøker er ikkje sauer, og verken sauestjeling eller sauekopiering er særleg gode metaforar når eg skal forklare kvifor eg nesten kvar einaste veke går på den lokale dvd-sjappa og kjøper ein ny film, eller kvifor eg går i bokhandelen og kjøper bøkene mine.
Musikk og bøker er åndsverk. Nokon har brukt jævleg lang tid på å lage kvart einaste åndsverk. Eg har no brukt to og eit halvt år på å skrive Song for Eirabu. Halvanna av desse åra har eg ikkje vore i arbeid, og skrive heile dagane. To redaktørar, to konsulentar og ein språkvaskar har lagt ned mange timars arbeid i å lese, tenke og kommentere. Eg har reist med fly til Oslo og vore på kurs to heile arbeidsdagar for å gjere plottet betre. Eg har reist med fly til Oslo og teke meg fri denne veka, for å jobbe meg gjennom tilbakemeldingane frå språkvaskaren. Om ein månad må eg gjere det same med korrekturen. Eg har laga eit kart som skal stå framst i boka, og det aleine har krevd to vekers arbeid til saman, i tillegg til alle timane arkitektmannen min har brukt på å få kartet ferdig og proft.
Kva boka har kosta forlaget til no, i arbeidstimar for redaktørar og konsulentar, forsideillustrasjon, samt flybillettar og hotellopphald for meg, i tillegg til det som vil komme av betaling til trykk og pr-arbeid for å få boka synleg og solgt, anar eg ikkje. Gratis er det i alle fall ikkje.
Eg har i alle fall tapt over 600 000 i arbeidsinntekt, i tillegg til tapte sosiale rettar og pensjonspoeng, i tillegg til uendeleg mange kveldars arbeid.
Eg kjem aldri til å få desse pengane tilbake. Eit realistisk estimat vil vere at boka blir innkjøpt til biblioteka, og eit litt optimistisk estimat vil vere at den selger 1500 eksemplar, og det betyr ei utbetaling på omlag 110 000 kroner til meg som forfattar. Eg har allereie fått eit forskot på 80 000, så eg kan forvente at eg får 30 000 kroner når oppgjeret er ferdig ein gong til neste år. Dette er kva ein litt optimistisk debutant kan håpe på.
Klart det fins bøker som selger meir, klart det fins musikarar som selger svært mange plater, og klart dei som lagar film tener penger på at folk går på kino.
Og klart nokre forfattar får andre oppgåver som å skrive kronikkar, og å reise rundt og halde foredrag. Men då er det faktisk desse tinga dei får betalt for å gjere, som vanleg arbeid, og ikkje ein slags spin-off ein sit heime og innkasserar.
Men primært fins det berre ein måte me som lagar åndsverka på kan få pengar for arbeidet vårt: Nokon må vere villige til å betale for kopiane av åndsverket.
Så eg betaler skatt med glede, for då bidreg eg til fellesskapet, eg betaler lisensen min for at NRK skal kunne lage andre program enn reality og sende såpeseriar, og eg betaler for kopiar av åndsverk, fordi eg ønsker at det skal komme fleire.
Ein kan flire godt av meg, som er så jækla dum og gjev bort pengane mine når det meste fins gratis på piratbay.
Men ingen flirer den dagen me sit att med Disney og Beyonce som målestokk for korleis all kultur skal vere.
Vårlys 
Amen!
Eg er så einig! Takk for at du skreiv dette!
Så hva synes du om bibliotek da? Det er jo en slags form for fildeling det også? Eller at man låner bort bøkene sine til naboen? 😉
I prinsipp er jeg enig med deg, jeg vil ha mangfoldet og jeg tror ikke det kommer uten at vi betaler.
Men jeg irriterer meg over at salg av spesielt film på nett, men også musikk, er så bundet til land, programvare og hardware. Boksalg kjenner jeg ikke så mye til, men Amazons Kindle virker lovende.
Amerikanere kan kjøpe film og musikk på nett og få det rett ned på PC’en sin gjennom for eksempel iTunes og Amazon, til priser som i hvert fall jeg hadde vært villig til å betale. Vi over here får bare en brøkdel av tilbudet, og jeg skjønner ikke hvorfor.
Jeg regner med at alt dette kommer, men det skjer for langsomt, og industrien legger for mange kjepper i hjulene. Derfor er jeg pirat.
Det sauedømet er jo berre gyldig dersom det er prisen på ei CD-plate eller papiret i ei bok det er snakk om. Eg kan ikkje sjå korleis ein berre kan oppheve opphavsretten utan å fråta folk levebrødet sitt, særleg dei som lagar film, musikk og fotografi.
På ei anna side er opphavsretten problematisk for dei som vil skape noko nytt frå det gamle, og eg må innrømme å ha fått eit litt meir nyansert syn på dette etter å ha pløyd gjennom Free Culture av Lawrence Lessig. Han utgir også somme av bøkene sine med CC-lisens, noko eg valde å benytte meg av. Hugs på at jamvel Hollywood starta som piratar.
Einig med deg, eg. Eg er òg ein av dei dottane som betaler både skatt og lisens med glede. Vi bur i eit dritbra land. Men det er ei anna sak.
Eg har aldri lasta ned noko frå nettet. Ikkje ein song, ikkje ein film, ingenting. Eg har ikkje behov for det heller. Eg bruker heller biblioteket og låner filmar gratis viss eg ikkje har lyst til å betale for dei. Seks filmar i ei veke, gratis.
Og sidan dei som er på biblioteka får betalt for det, og sidan det er ei skikkeleg bra teneste, og sidan ein endåtil får noko som heiter biblioteksvederlag ein gong i året som forfattar, synest eg ikkje vi kan samanstille bibliotek med fildeling på noko som helst plan. Fildeling har ingenting med sosiale rettar å gjere.
Aina sa det som trongst om biblioteka.
Logga inn som lindamac, så veit alle kvar eg held hus.
helsing Avil
Men jeg bør være forsiktig med å låne ut mine egne bøker da, siden ingen får betalt for det?
Jeg synes ikke dette bringer noe nytt inn i debatten, hadde forlagene og plateselskapene jobbet for å tilpasse seg dagens digitale verden ville jeg ha stilt meg veldig positiv til det, og hadde gjerne betalt for det også. Å male fanden på veggen og true med at kulturen går under hjelper ikke.
Uviklingen har gått langt forbi bransjen fordi de har vært så veldig opptatte med å si fy og nei. Det de burde ha gjort er å gi forbrukerne det de vil ha, lett tilgjengelig musikk og litteratur. Å betale for å laste ned noe man vet er i god kvalitet uten virus, dårlig lyd etc. er verdt å betale for, men så lenge tilbudet er elendig så vil mange fortsatt laste ned ulovlig.
Og man bør også være forsiktig med å sette merkelapp på pirater som «halvkriminelle og blakke ungdommer» flesteparte er folk som deg og meg, ofte litt mer enn gjennomsnittet interessert i musikk og film.
Men det jeg vil si er altså at man må slutte å fornekte de mulighetene fildeling/digital nedlasting kan gi om de brukes i lovlige former.
Det er veldig lett å kjøpe musikk og også film. Laste ned på poden, eller få en dvd hjem i posten. Vips.
Når man har et unntak for privat bruk i åndsverksloven så er det fordi det fremstår som naturlig at man låner bort verk til gode venner. Og at de tar en kopi. Det er heller ikke noe som i stor grad går ut over inntektene til rettighetshaverne.
Men fildeling på nett er noe helt annet. Det er tyveri satt i system. Ikke akkurat det samme som om jeg låner en cd av broren min.
Å skylde på plateselskapene synes jeg er tøvete. En ting er at det er dumt at de ikke har skapt fantastiske systemer for kjøp av musikk på nett. Men det er tross alt de som sitter med rettighetene som også sitter med retten til å bestemme over verkene. Både om og i så fall hvordan de skal selges eller deles.
Suz sa vel det som trongst å seie om å låne bort til vener.
Eg seier ikkje at plateselskap eller forlag er uklanderlege og fantastiske. Eg seier berre at dei som har laga åndsverk er avhengige av at mange nok kjøper kopiane for at dei skal kunne fortsette å lage åndsverk.
Suz, det er ikke så enkelt å kjøpe norsk musikk digital. Spesielt ikke om utgivelsen er noen år gamle.
Og om plateselskaper/forlag/filmbransjen insisterer på å levere disse åndsverkene i format kundene ikke vil ha så må de vel tåle at salget synker? Det er veldig feil å legge all skyld på fildeling.
Og jeg forstår at alt er så enkelt og naturlig for dere, men jeg har andre krav og forventninger som konsument. 🙂 Men selvsagt ville jeg ha foretrukket at den var lovlig.
Ana: Noen begrensninger må det være i åndsverksrettigheter. Som bibliotek og vennedeling.
Kamikaze: Det er fullstendig tåpelig av opphavsrettsorganisasjonene å forvente at de kan hindre den enkelte å få tak i ethvert materiale når og hvordan vedkommende vil ha det. Så løsningen blir, som du gir uttrykk for, etterhvert at de tilbyr det som brukerene vil ha (og kan skaffe seg gratis om de ikke gjør det).
Men mange av de som er positive til fildeling har en kommunistisk agenda, og ser det ikke som et mål at rettighetshaverne skal tilby varene på brukernes premisser. De vil i stedet bygge ned systemet med kompensasjon per åndsverk til fordel for en (kommunistisk) ordning med statslønn til kunstnere.
Jeg håper at det etterhvert dukker opp en database over alt som finnes av åndsverk, hvor man kan finne ut hvem som forhandler de og på hvilke premisser. Når man da kan finne frem til en lovlig sang eller film like lett som man kan finne de på et fildelingsnettverk, så tror jeg at langt flere vil velge lovlig erverv der de faktisk har et likeverdig valg.
Ana: Som konsument stiller du store krav, men det er ingenting galt i det. SOm sagt er ikkje eg ute etter å forsvare forlaga eller platebransjen si handtering eller manglande handtering av den digitale kvardagen.
Eg seier berre kvifor eg er mot at alle skal drive fildeling framfor å kjøpe åndsverk (der det kan kjøpast).
Singularity (cool name 🙂 ): Men ettersom andelen fildelere i befolkningen er fryktelig mye større enn andelen kommunister så tror jeg ikke helt på idenitifkasjonen pirat=kommunist som ikke vil betale for seg (og jeg vet ikke om alle kommunister faktisk synes at musikk skal være gratis).
Grunnen til at jeg vet hva slags tjenester som finnes i USA er jo fordi jeg så alt for mange ganger har sittet der med visakortet i hånden og fått opp «sorry, this service is only available in the US».
Dette handler mer enn noe om bedagelighet og fleksibilitet — samme latskap som gjør at jeg heller laster ned film enn gå i butikken, gjør også at jeg heller kjøper bøkene mine enn å låne dem på bibliotek. Hvis bransjen visste å utnytte den latskapen, kunne de tjent penger.
Kamikaze: Nå snakket jeg vel mer om de som åpent forsvarer fildeling enn den tause majoritet av fildelere, ja.
Og du har et poeng hva angår latskap.
Kamikaze: Ser nå at jeg burde brukt uttrykket «eksplisitt positive» heller enn «positive» litt lenger opp.
Eg har heller ikkje noka ståltru på at størsteparten av alle «piratar» er kommunistar. Den må de lenger ut på landet med.
Og nei, det er ikkje det same som å ta opp radiosongar på kassett då vi (iallfall eg og Avil) var små, og nei, det er ikkje det same som å låne ein cd på biblioteket og legge han inn på pc-en sin. Først når du distribuerer den cd-en til alle som vil ha han, og kan få han ved eit par enkle tastetrykk, snakkar vi.
Jeg er litt delt.
Men så er det også morgen, og dere har diskutert i hele natt.
Det er godt du tok forbehold om at du har en noenlunde grei økonomi, Avil. For oss som lever på 100kr dagen er det rett og slett ikke snakk om å kjøpe musikk til 160kr for en cd. Alternativet mitt til piratvirksomhet ville vært å ikke høre på musikk, og alle er vel enige i at det ville vært urettferdig. Jeg ser piratkopiering som en god omfordeling av kapital fra de etablerte til de unge og blakke.
…og kulturen kommer aldri til å dø. Se på fancinemakerne – flertallet av disse utgir åndsverkene sine uten engang å få dekket utgiftene til trykking. Det er ikke økonomi som driver skapertrangen i folk.
«Kultur» i snever betydning, forresten – åndsverk som skaper eller modifiserer en tradisjon som innbefatter andre skapere av åndsverk.
Tilbaketråkk: Kvifor fri fildeling er uaktuelt « God dag, verd!
Ole: «og kulturen kommer aldri til å dø. Se på fancinemakerne – flertallet av disse utgir åndsverkene sine uten engang å få dekket utgiftene til trykking. Det er ikke økonomi som driver skapertrangen i folk.»
Då er me tilbake til den edle kunstnaren som svoltar seg gjennom Kristianias gater.
Eg er riv ruskande uenig i at det blir jamnt over god kunst og kultur av slikt. Å skrive litteratur er eit omfattande arbeid, og i tillegg til observasjonsevne, formuleringsevne, ambisjonar og idear, må ein også tileigne seg ein god porsjon viten om handverket.
Rufsete filmar med handhaldne kamera og null budsjett har sin sjarm, og fansiner skrive av folk som verken har ungar å forsørge eller familie/hus å bruke tid på har absolutt noko for seg. Men å trekke fram dei unge utan forsørgarplikt og seie at dei skal stå for all kunstproduksjon er i mine auge galskap. Me er van til gode filmproduksjonar og gjennomarbeidde bøker, og slik vil i alle fall eg gjerne fortsette å ha det.
Men kven veit. Etter oss kjem syndefloden, sa ein full, gammal mann til meg på busshaldeplassen i går.
Aiaiai, innlogga som caterina. Berre for å røpe kven sin pc eg låner.
men når man har bibliotekvederlag kan man ikke få istand et liknende system for fildeling? det som har fått meg til å laste ned er 1) økonomi, 2) alle andre gjør det, 4) latskap og sist men aldeles ikke minst: 3) copy control (som ikke lar meg spille av musikken i spilleren jeg vil bruke/legge den inn), 4) REGIONSLÅS på pc-en min som ikke lar meg spille av sone 2-dvdene mine. hello piratebay, sa jeg da, og lasta ned mine første filmer i jula.
det ER faktisk sant at bransjen gjør det vanskelig for seg selv. jeg vil selvsagt at opphavsmenneskene skal få penger for arbeidet de har lagt ned. så jeg kjøper plater, og jeg kjøper bøker (og filmer igjen, når jeg får låst opp dvdspillern). men jeg tror kampen MOT fildelinga er tapt for lenge sia. å jobbe med systemet er som regel mer «rewarding» (norskkurs? ja takk) enn å jobbe mot det.
og enn så lenge tror jeg nok forfattere har minst å frykte. e-bøker, liksom? jeg ser ikke helt sjarmen eller nytten. men jeg er kanskje bare bakstreversk 😛
Her er eg heilt på line med Ole. Då eg var ung og fattig og ikkje hadde råd til å kjøpe alle dei platene (-og seinare cd’ane) eg hadde råd til, tok eg sjølvsagt og stal dei. Noko anna ville vore urettferdig.
Det er ikke som om alle som laster ned gjoer det blindt, sjoel om det saa klart finnes en del av dem ogsaa.
For meg betyr muligheten til aa laste ned noeyaktig det samme som muligheten til aa gaa paa biblioteket – muligheter til aa konsumere ogsaa kultur som ikke er viktigst for meg, og mer penger aa bruke paa forfattere og artister jeg oensker aa stoette oekonomisk.
Det er mye god symbolverdi i penger for den som bruker dem ogsaa. Men naar piratkopiering blir synonymt med graadighetskultur har vi faatt et problem, og det maa vi ta tak i. Jeg mener beste strategi er aa se paa mellomtinga mellom «alt er galt» og «alt er greit».
Enig med Syltegeek. 🙂
Hydra, jeg trodde man for lenge, lenge siden hadde etablert at det å lese en bok eller se en film ikke er det samme som å spise noen andre sine sauer. Man bruker ikke opp filmene man ser, kjære deg. Selvsagt ville jeg ikke «stjålet» musikk hvis det innebar at jeg måtte stjele et fysisk objekt og dermed frata noen andre muligheten til å nyte musikken. Det er anti-kulturelt ut i det ekstreme å skulle nekte fattige mennesker å nyte musikk nå som teknologien ligger til rette for at dette kan gjøres uten at noen er skadelidende. Og neste gang du er ironisk: Vær mer tydelig, dette er et skriftlig medium og ingen ser grimasene dine.
Caterina-Avil, jeg er trøtt og sulten. Men litteraturhistoriens største verk er blitt finansiert av noe helt annet enn et kapitalistisk utbyttesystem. Nietzsche solgte 4-5 eksemplarer av hver bok han utgav, og han overlevde som fulltidsskribent. Dante hadde sin mesén, staten støttet Sigrid Undset. Shakespeare satte opp teaterstykkene sine og tok inngangsbilletter. Dette med at man skal kunne overleve som forfatter ut fra boksalg er en moderne oppfinnelse, og det er en dårlig oppfinnelse som gjør tilgang til kultur avhengig av økonomisk situasjon.
Jeg snakker her om forfattere av bøker, for når det gjelder musikk er det åpenbart at primærinntektskilden bør være liveopptredener. «Ånei, må musikerne faktisk gjøre noe?!» Og filmindustrien er latterlig rik fra før – jeg nekter å spise bare havregryn i en uke for at Brad Pitt kan kjøpe seg en øy i De Forente Arabiske Emirater.
Jeg skrev bacheloroppgaven min om Bob Dylan. Hadde jeg hatt råd til å kjøpe hele diskografien hans? Nei. Har jeg bidratt til kulturell verdiskaping ved å bygge ut resepsjonshistorien til Dylan? Selvfølgelig.
Berre eit lite apropos.
Eg sat og høyrde på ein nydeleg song. Brått gjekk det opp for meg at han passa perfekt her.
Everything is free now
Tilbaketråkk: Eiriks forfatterblogg :: Eiriks teknologiske tidslinje
No vel, Ole. Må ein ta ein fysisk gjenstand og stikke av med den for at det skal kallast tjuveri? Kva med å snike på bussen?
Ole: Å ikkje betale for kopiar av åndsverk er å stjele, og det blir ikkje greit av at «alle» gjer det. Det blir mindre greit, faktisk.
Og trur du verkeleg at å spele inn og produsere musikk ikkje er arbeid? Nokre musikarar jobbar fulltid eit halvt år med plata si. Det er arbeid, og det tek tid, og dei får ikkje ebtalt om ingen vil betale for kopiane av plata.
Da jeg var noen år yngre enn nå (pinlig nok ikke mange), var jeg en filstjeler og en fildeler. Ikke ett sekund var jeg plaget av dårlig samvittighet. Som med mange andre ting fra tidligere dager. Det ER noe med å bli eldre. Jeg lærte først da min egen harddisk fikk unngjelde (les: virus) og da jeg ble stor nok til å klare å se fildeling fra et annet perspektiv: tenk om det hadde vært MITT åndsverk, mine arbeidstimer, mine sårt fortjente småpenger som ble gjenstand for snylterier. Håh. Tenker jeg blar opp i stedet. Og har jeg ikke råd til en bok eller film eller plate AKKURAT i det øyeblikk jeg ønsker meg det, så er det vel som dét med alt annet – jeg kan vente til jeg har penger. En-eller-annen-DVD, den siste plata til God Knows Who eller Kristine Toftes romana er ikke min folkerett. Basta.
Hvis det er det konsekvensetiske som skal få forrang, slik mange argumenterer for her, må man jo være enig i at nedlasting av kultur er greit for de som ikke ellers ville kjøpt. Det er Pareto-optimalt for samfunnet: salget påvirkes ikke for kulturprodusenten, men også ikke-kjøpere får glede av produktet.
Avil: Å ikke betale er ikke å stjele. Å stjele er å frata noen andre det de eier. Å kopiere det andre har lagd, derimot, er å bryte kopiretter. Det er en ganske viktig forskjell. Stjeling har stort sett en temmelig mørk historikk. Å kopiere andres mesterverk — enten det er snakk om oppfinnelsen av ilden, bilen eller den nye plata til Kaizers — er et langt mer diffust land. Kopirettene har helt sikkert stimulert en hel masse til å produsere, men de har også hindret og bremset fremskritt innenfor mange sektorer. For eksempel ble forbrenningsmotoren mange tiår senere ferdig fordi oppfinneren brukte all sin energi på å kvitte seg med konkurrenter i stedet for å produsere motorer. Han måtte også bruke en elendig patent på en viss del av motoren fordi en annen hadde tatt patent på akkurat denne delen.
Poenget er at kopiretter er nødvendige for å stimulere oppfinnere og komponister til en viss grad, men at det før eller senere må vurderes opp mot samfunnets interesser. Når forfattere beholder copyright 70 år etter sin død, er det temmelig åpenbart at dette er en interesse forleggerne har presset gjennom, og som formodentlig vil ha ekstremt liten effekt på produksjonen av bøker. Men det betyr, den dag i dag, at snylterforlag kan tjene penger på å gi ut klassikere fra 50- og 60-tallet.
Altså: det er svært ulikt stjeling. Det likhetstegnet bør viskes ut for å få debatten på et fruktbart spor.
Åh. Får slutte å bruke biblioteket, da. Jeg kopierer til og med fra bøker hvis det er noe jeg kommer til å trenge langt frem i tid, helt skam- og hensynsløst. Resultatet blir at jeg ikke får boken, cd’en eller dvd’en i mitt eie, men at jeg får tilgang på innholdet.
Jeg kjøper bøker. Jeg har bøker overalt, de må stables på stuebordet fordi jeg ikke har hylleplass. Til tross for at bøkene er tilgjengelig på piratebay og andre steder, aldeles gratis, og til tross for at jeg er uttalt tilhenger av fildeling for den delen av befolkningen som har det tungt økonomisk. Jeg har kjøpt dvd’er (mens jeg var i fast arbeid) og cd’er. Jeg ville ikke kjøpt verken flere eller færre cd’er idag hvis jeg ikke hadde hatt tilgang på piratkopiert musikk – jeg vil heller ha en cd-plate enn en fil på en datamaskin.
Det er veldig lett for dere, som alle har fast inntekt, å være bedrevitende, nedlatende og ironiske (Hydra, jeg avskyr sarkasme i dagligtalen. Det er en uraffinert og tåpelig måte å kommunisere på, og ved å være ironisk hele tiden forteller du meg at du mangler evnen til å argumentere på en god og saklig måte. Det er sidestilt med å banne i hver eneste setning.) Som Monica påpeker er det en del av det å bli eldre å begynne å kjøpe musikken sin, på samme måte som revolusjonære langsomt blir reaksjonære etter hvert som de får godt betalte stillinger.
Ole: Eg trur me har slått fast at det generelt er stor forståing for at fattigfolk som studentar og arbeidslause kopierer lovlaust. Og biblioteka betalar for seg, og har det juridiske på det tørre, så ingen har bedt nokon om å slutte å bruke dei.
Det er kjedelig å se at folk ukritisk setter likhetstegn mellom stjeling og alt mulig annet. Sniking på bussen er sniking på bussen, piratkopiering er piratkopiering, sauetyveri er tyveri. Grunnen er selvsagt at en ønsker å se det som galt, og da er merkelappen «tyveri» god å ha.
Problemet er bare at uavhengig av om det er rett eller galt å piratkopiere, er det åpenbart at det er noe annet enn å gå inn på en platefabrikk og ta ei fysisk cd-plate, eller å stjele en sau. Det må andre argumenter til for å vise at piratkopiering er galt (OM det er galt) enn for å vise at tyveri av fysiske varer er galt. Om du stjeler en dvd fra en butikk, tar du et fysisk produkt og gjør det umulig for noen andre å nyte av dette produktet. Men samtidig har allerede både skaperne og mellomleddet (produksjonsselskaper, distributører, importører og whatnot) fått alt de noengang kommer til å få for produktet — den eneste som taper er butikken, siste ledd i kjeden. Her har vi altså retorisk fôr til å hevde at storstilt piratkopiering er både bedre og verre enn tyveri.
Å kalle det for tyveri er å blande sammen forskjellige ting, og det tjener i siste instans ingen å føre en unyansert debatt om dette. Det er da en av de viktigste utviklingene i kulturens historie det er snakk om, endelig en metode for å distribuere all kultur som kan kodes som enere og nuller til hvemsomhelst for null kroner og øre. Fordeler, ulemper, galt eller rett, hvordan vi skal regulere dette m.m. er ting vi bør debattere med den ytterste grad av presisjon mulig, og det betyr at enkle likhetstegn mellom forskjellige ting. Om Avil har rett, må konklusjonen bli «Fildeling er LIKE ILLE som tyveri», ikke «Fildeling er LIK tyveri». Det første sier hva jeg tror de som sier det siste ønsker å uttrykke, uten å sammenblande to forskjellige handlinger.
Et annet eksempel på hvor absurd dette likhetstegnet er finnes i en kommentar lenger opp: det er greit å la en venn kopiere, men fildeling på nett er tyveri satt i system. Altså er det omfanget som avgjør om det er tyveri eller ikke. Men det kan da ikke stemme. Om jeg stjeler femti øre eller femti tusen, så er det like fullt tyveri, det er ikke aktens natur men dens omfang som øker. Mens her skal vi altså tro at når det gjelder fildeling, er det hvor mange som har tilgang som gjør det til tyveri. Jeg lurer i såfall på hva det er for slags gode som stjeles. Om det å lage en ulovlig kopi er selve tyveriet, så må vel det å gi bort kopien være heleri, og ikke tyveri, for det er da ikke ytterligere kopiering av den originale kopien som skjer, men kopiering av «tyvegodset»?
Det er å vikle seg inn i et mareritt av selvmotsigelser og mangel på nyanser å si at mange ulike ting en ikke liker er det samme. Akkurat som tagging og spytting på fortauet og det ikke å reise seg for gamle damer på bussen er forskjellige ting, selv om de alle kanskje er ting man ikke liker og assosierer med en spesiell gruppe folk.
Ups. Indregard slo også et slag for nyansert og korrekt språk- og begrepsføring samtidig som jeg skrev mitt innlegg, ser jeg. Ja ja, det er to stemmer mot resten her, så det får være greit.
Eg har i grunnen ikkje teke til orde for å betale for musikk og litteratur fordi «fildeling er å stjele», men fordi eg ikkje ser nokon annan måte dei som lagar åndsverka kan få betalt for arbeidet dei har gjort.
Å krangle om ordet stjele er ei avsporing av debatten, det er betre å definere kva ein meiner med dei orda ein bruker og komme seg ut av suppa med semantisk usemje fort som faen, for å snakke om det saka faktisk handlar om.
1. Dei som lagar musikk og bøker og andre åndsverk, korleis skal dei få betalt for jobben dei gjer, slik at andre enn idealistiske, barnlause ungdommar kan delta i kulturproduksjonen?
2. Korleis kan forbrukarane få tilgang til å kjøpe det dei faktisk vil ha av kulturprodukt (til dømes gammal musikk i mp3-format)?
Jeg sier ikke at noen er mot fildeling fordi det er stjeling, jeg sier at dette likhetstegnet er en snarvei som dekker over en mangel på ordentlige argumenter. Det viser seg jo også at så snart man setter fra seg likhetstegnet (og helst også dens søskenbarn, analogien) og begir seg ut på å diskutere saksforhold, kommer det fram skikkelige argumenter.
Jeg bruker semantikk til å analysere hva andre sier fordi jeg etterlyser mer nyanserte argumenter, eller i mange tilfeller argumenter i det hele og store. Derfor peker jeg for eksempel på det absurde i at vennedeling er ok mens internasjonal deling er tyveri — nettopp fordi jeg vil at folk skal argumentere for forskjellen, slik at vi får en ordentlig debatt. Jeg mener ikke det er noen avsporing da jeg strengt tatt savner en ekte debatt fra mange av deltakerne (ikke deg) som synes å være fornøyde med enkle likhetstegn og så beveger seg videre i eteren.
Jeg er selvsagt enig i at «hvordan skal skaperne av kultur få sitt?» er et sentralt spørsmål og en stor utfordring til alle som måtte finne på å forsvare fildeling.
Uhm, semantikk? Jeg syns det er noe respektløst overfor innlegget mitt om forskjellen på tyveri og brudd på kopirett å fremstille det som et semantisk spørsmål om innholdet i ordet «stjele».
Og jeg er forøvrig enig i spørsmålene dine, men jeg er ikke enig i vinklingen «de nye mediene er en trussel mot ukjente forfattere og komponister». Det er empirisk tvilsomt, fordi det aldri har blitt publisert mer musikk i Norge enn i dag. Og det er noe faktisk underlig med insinuasjonen om at ukjente og usikre forfattere publiseres fordi det er lønnsomt. Det er stort sett bare lønnsomt bare når de antas av innkjøpsordninga for bibliotekene, og hvis vi uansett skal ha statssubsidiert kultur kan jo like greit samfunnet kreve fri tilgang tilbake.
Indregard: Slett ikkje meininga å vere respektlaus, eg ville berre vidare frå semnatikken her og no, i dette kommentarfeltet, sidan eg er oppriktig interessert i korleis fildelingstilhengarane ser på dette med å lønne dei som lagar musikk og andre åndsverk.
Ordboka definerer stjeling som
stjele stjele stjal, stjålet (norr stela)
1 ta noe som tilhører en annen, tjuve, naske s- en bil / s- varer i butikken / s- som en ravn / s- en idé fra en
2 ta, legge beslag på tillitsvervene s-r mye tid / de store vindusflatene s-r mye varme
3 lure (seg til) s- et kyss / s- seg til å gjøre noe / s- seg ut bakveien
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=stjele&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j
Om å lure seg til eit kyss er stjeling, burde ulovleg nedlasting av musikk vere det også. Ellers synest eg kanskje ikkje det er det største poenget kva ein kallar det. Uansett fråtek ein f.eks. komponistar deira rettmessige løn for strevet.
Hydra: Nei, poenget er jo ikke hva man kaller det. Men mener du da at å stjele et kyss innebærer at du fratar den som blir kysset sin rettmessige lønn for strevet?
Din logiske linje, Hydra, vil jo ende opp med å si at komponister bør motta lønn i tråd med hvor mange som ville ha lastet ned verket deres dersom det var tillatt, selv om de ikke får lov til å gjøre det.
Som jeg skriver i frustrasjon over, er det altså ikke nødvendigvis slik at komponister blir fratatt noen rettmessig lønn for strevet. Alternativene KAN være mellom å selge 10 skiver og ingen nedlasting, eller selge 5 skiver og ha masse nedlasting. Det er ikke åpenbart at det første er mer lønnsomt enn det andre. I tillegg kan det være store forskjeller på hva som er samfunnsmessig mest lønnsomt og hva som er mest lønnsomt for komponister.
Avveiingen mellom komponistenes (og bransjens) interesser og konsumentenes interesser er ikke så enkelt som at komponistene har rett og konsumentene har feil. Kopirett er ikke menneskerett. Den har grenser, og samfunnet må trekke disse slik at det stimulerer til den aller beste produksjonen og distribusjonen av kultur. Det innebærer sannsynligvis visse kopiretter, men det er ingen grunn til å a priori anta at disse rettene vil være nøyaktig som i dag.
Indregaard: eg meiner at begrepet å stelea famnar om meir enn å stela sau, som var eksempelet over.
Jeg gir virkelig fanden i syting, leve fildelingen!
Er det ikkje meir sytete å seie «Åh, jammen eg vil ha 1000 cdar og har ikkje råd så då berre tar eg dei», enn å ville ha betalt for ærleg arbeid?
Nei.
Så folk som trur dei har rett til å forsyne seg med alt dei har lyst på er ikkje sytete, men dei som vil ha lønn når dei arbeider er sytte. Dette var for meg ny og ukjend logikk.
Vi er så ulogiske, Avil.
Spotify!!
Jeg tilhører dem som mener dette er et spørsmål som krever nyansert debatt, ikke bare fordi jeg selv både deler filer og laster dem ned til eget bruk (i tillegg kjøper jeg nok mer musikk, film og litteratur enn den jevne nordmann).
Ingen er uenig i at forfattere og andre ånder (som lager åndsverk) skal ha lønn for arbeidet sitt. Det er respektløst å mene/ hevde noe annet.
Spørsmålet er om de virkelig tjener mindre etter at fildeling ble noe veldig mange holder på med. Terskelen for å høre musikk av en ukjent artist var for meg høyere den gangen det betydde at jeg måtte kjøpe den først. Nå, derimot, er det sannsynlig at jeg kjøper den etterpå.
Hvis man løfter blikket og ser litt større på dette fenomenet, kan det hende at man også ser noen fordeler for kulturfeltet som sådan. Bare en nyanserende tanke fra en passe fattig fildeler.
Og passe voksen:-)
Eg tviler heller ikkje på at me framleis har mange «dobbeltløp», der folk laster ned gratis/ulovleg musikk med artistar dei ikkje har høyrt om før, ting ein berre er nysgjerrig på, gamle greier ein ikkje får tak i på anna vis osb., samstundes som ein også kjøper cd-ar.
Eg er heller ikkje i tvil om at det er bra for kulturfeltet med all denne smådelinga, «høyr denne låta»-meldingar frå vener, og «sjå kor fint bilete» på Flickr.
For ikkje å snakke om at det er omfattande problem med den kjøpte musikken. Det er etterkvart slik at ulovleg nedlasta musikk får du med deg over på alle slag media, og kan lett kopiere over til ny pc (og musikk har trass alt betydeleg lenger levetid enn pc-ar), mens lovleg nedlasta musikk er hefta med trøbbel og vanskar heile vegen, og du endar gjerne med å miste 2000 songar du har betalt for når du skal ha ny pc.
Debatten må vere nyansert, men å seie at det burde vere ein menneskerett å få alt ein har lyst på aldeles gratis, er ikkje verken logisk eller nyansert.
Og dette var altså utgangspunktet for fildelingsentusiastane.
Var det utgangspunktet? Ok. Teit utgangspunkt. Men jeg har ikke sett dette uttalt noe sted…
Slik eg forsto Raudt, det glødande forsvaret for Piratbay, og «slik ser en kriminell ut»-kampanjen, er det jo nettopp at fildeling på avansert og omfattande nivå som blir krevd legalisert fordi «alle gjer det likevel», og dessutan er forlag og musikkbransje så teite at dei trur dei tapar pengar på å gje bort produkta sine.
Jeg forstår på en måte at Rødt gjør dette til en politisk fanesak. For første gang siden kapitalismens fremvekst, ser vi konturene av dennes tilbaketog på en del arenaer. Det må jo være til å bli snøblind av for en jevn kommunist.
På samme måte som kapitalismen tvang seg frem som system på bakgrunn av teknologisk og vitenskapelig utvikling, ser vi nå at fildelingsverktøy gjør en ny økonomi mulig og den gamle umulig, i alle fall så lenge produktet som tilbys lar seg digitalisere og dele over nettverk. Delte filer smaker nemlig akkurat like godt som kjøpte.
Og dette er vi enige om, Avil; et av de viktigste spørsmålene fremover er hvordan vi skal sikre opphavspersonenes inntekt i dette landskapet. Særlig når det gjelder musikk- og filmproduksjon (folk vil fortsatt ha boka i hånda når de leser den).
Noe annet, som er veldig spennende, er selvsagt at de nye premissene for forbrukeren vil ha innvirkning på kunsten. Noen tror at det kun blir plass til det brede og folkelige. Andre igjen mener det vil åpne seg en mer flerstemmig kulturarena. Mer homemade, mindre storskalaproduksjon. Jeg synes det er farlig å spå i slikt, men følger veldig spent med.
Dommedagsprofetier har det med å være nettopp det; profetier.
Eg tenker med skamrødme på alle dei fantastiske lærebøkene eg berre kopierte pensumkapitla av på Universitetet, og kor teit det er at desse papirlefsene er borte no (eller i pappesker på kottet), mens dei bøkene eg kjøpte framleis er til glede og nytte.
Og film er framleis best på kino, i alle fall om desse idiotiske ungdommane kunne late vere emd å sjekke klokka på dei lysande mobilane sine og forstyrre meg visuelt overalt og heile tida.
Så bøker, ja. Kinofilm, ja.
Men musikk, nei. Der er det ingen stor glede over å ha kjøpt nedlasta musikk, når ein ikkje får den over på verken iPoden eller nye-pc-en.
Det er forskjell. Likt er at me vil ha kunst, og då må me lønne kunstnarar.
http://xkcd.com/546/
Hahaha!